Politikken betyr mer for næringslivet: − Overraskende endring på kort tid

− For havbruksnæringen og andre bransjer som opererer i områdene som tilhører fellesskapet, i vårt tilfelle fjordene, er det først og fremst naturlig at politikk spiller en sentral rolle. I dag er vi for eksempel underlagt strenge reguleringer fra mange fagmyndigheter, sier Kristina Furnes, kommunikasjonssjef i Grieg Seafood, til Rogalands Avis.

− Vi opplever imidlertid at politikkens rolle har forsterket seg de siste årene. Fra vår side er vi opptatt av god dialog og å hele tiden jobbe med forbedringer, for å gjøre oss fortjent til tillit fra samfunnet og politikerne, fortsetter Furnes.

Hun forteller at havbruket har måttet forholde seg til betydelige endringer i rammevilkårene det siste året.

− For oss har lakseskatten naturligvis hatt stor påvirkning. Grieg Seafood har stilt seg bak at havbruket skal betale mer skatt, men vi har vært opptatt av at det skal skje på en måte som i minst mulig grad går utover investeringene til og bærekraftig utvikling av bransjen. Det endelige vedtaket ble bedre enn det opprinnelige forslaget, men det er fortsatt mange utfordringer med skatten som må forbedres, sier Furnes.

− Innføringen av lakseskatten er et eksempel på hvordan rammevilkår ikke bør endres. Prosessen var rotete, uforutsigbar og skatten begynte å gjelde fra januar selv om den ikke ble vedtatt før i mai. Det er ikke vanlig å gjøre det på denne måten i Norge, og det bør heller ikke bli det, påpeker hun.

Det trenger ikke være negativt at politikken tar en større rolle overfor næringslivet, men Furnes kan ikke understreke nok hvor viktig det er med stabile rammevilkår og forutsigbare prosesser, noe som er avgjørende for at næringslivet skal kunne investere og utvikle seg.

Lyse: − Tilliten fikk seg en knekk

Atle Simonsen, kommunikasjonssjef for energi i Lyse, sier at de er vant til at rammevilkår kan endres, men etter grundige vurderinger av mulige konsekvenser.

− Slike prosesser bygger tillit, og vi får en sterkt ønsket forutsigbarhet og stabilitet. Dette fikk seg en liten knekk i fjor høst når regjeringen, uten forvarsel, innførte en ny ekstraavgift på vannkraft, sier Simonsen til RA

− Det tok mindre enn et døgn før vi var nødt å legge vår største planlagte investering, vannkraftoppgraderingen i Røldal-Suldal, på is. Det er således et konkret og ferskt eksempel fra vår hverdag, fortsetter Simonsen.

Lyse framholder at jobben deres er å bidra i utbyggingen av den fornybare energien Norge trenger.

− Skal vi få det til, må politikken henge sammen, både på energi, klima og, ikke minst, skatt. Nå opplever vi at disse politikkområdene ofte går i motsatt retning av hverandre, og da fungerer ikke politikken slik vi ønsker, sier Simonsen.

− Regjeringen har sagt at denne ekstraavgiften skal tas bort neste år, og det velger vi å stole på. Vi arbeider videre med planleggingen av Røldal-Suldal-prosjektet, med mål om å søke konsesjon innen nyttår. Vi er, derimot, helt avhengig av at avgiften forsvinner for at vi skal kunne gjennomføre dette. Vi håper regjeringen allerede når statsbudsjettet legges fram i oktober, signaliserer at avgiften er historie, sier han videre.

For at Lyse skal bidra med de store løftene for å kutte utslipp ved å bygge ut mer ren energi, er de avhengige av å ha forutsigbarhet over tid.

− Vi skal ta investeringer som samfunnet skal nyte godt av i flere generasjoner og da kan ikke politikken endre seg så mye fra én stortingsperiode til en annen, og i alle fall ikke uten grundige prosesser i forkant, sier Simonsen.

− Det trengs et tverrpolitisk forlik om energi, klima og skattepolitikken, slik at vi vet hva vi har å forholde oss til. Nå betaler eksempelvis vannkraften mer skatt enn olje og gass. Det er et dårlig utgangspunkt for å få til mer oppgradering av vannkraften som vi alle ønsker, legger han til.

[ Slik ville sjeføkonomen styrt landet ]

− Politikk har blitt viktigere for bedriftene

Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank mener mye tyder på at staten – og politikken – blir stadig mer inngripende og avgjørende for næringslivet, blant annet med tanke på strømstøtte, pandemien, det grønne skiftet, Ukraina-krigen, lakse- og vannkraftskatt.

− Politikk har blitt viktigere for bedriftene de siste årene. I en mer urolig og uforutsigbar verden, har altså staten fått økt betydning. I normale tider i Norge, når rammevilkår er stabile og det er høy tillit, er ikke politikk så viktig for bedriftene i det daglige. Men nå ser vi at dette endres – og det endres ganske raskt, sier Knudsen til RA.

− Vi har nemlig sett mange overraskende endringer på kort tid. Vi ser også i mange andre land at regjeringene tar mer styring over rammevilkårene, eksempelvis med IRA og Green Deal i USA. Dette vil vi nok bare se mer av både ute og hjemme, fortsetter han.

I en mer utydelig verden, er det nok større rom for og forventning om at styrende partier skal gjøre mer. Det grønne skiftet er også i ganske stor grad styrt politisk − det er staten som til en viss grad styrer retning, hvor subsidier skal styre markedet og hva vi bør satse på, ifølge Knudsen.

− Pandemien gjorde at vi forventet mer av staten. Strømstøtteordningen hadde neppe kommet uten at vi hadde vært gjennom alle kompensasjonsordningene under pandemien. Satsingen på forsvar er et annet eksempel, og det samme er utbygging av kraft. Rentepolitikken, som betyr mye for næringslivet, er også styrt av staten, og indirekte av regjeringen, sier sjeføkonomen videre.

Økt aksept for aktiv, statlig politikk

Svein Erik Tuastad, statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, er helt enig med Knudsen om at stat og politikk har fått mye større betydning for næringslivet.

− Vi lever i ekstreme tider. Tenk bare på pandemien: Vi måtte holde oss hjemme, barna fikk ikke gå på skolen. Statens inngrep var ekstreme, men stort sett nødvendige ut fra det vi visste da. Selv husker jeg at jeg tok barna med på en fotballbane en viss tid hver dag, men så kom jammen kommunen og stengte banen, slik at vi ikke engang som familiegruppe fikk lov til å være der, sier Tuastad til RA.

− Dernest er pandemien knapt nok ferdig før vår grunnleggende trygghet på ny blir truet, ved at Russlands angrepskrig gjør det klart for alle at det er et regime med de verste hensikter som ingen kan føle seg trygg på, sier han.

Tuastad mener at pandemien og Ukraina-krigen således er med på å endre de geopolitiske spillereglene. Globaliseringen ble satt tilbake, og nasjonalstaten viste seg å være den trygge rammen.

− Aksepten for en aktiv, statlig politikk har trolig økt, og med det en kamp mellom ulike interessegrupper for at staten skal hjelpe akkurat deres gruppe mest, sier statsviteren.

− En gamechanger

På hvilke måter ser vi at politikk har påvirket næringslivet de siste årene?

− Støtten til næringslivet under pandemien og kompensasjonen til strømkundene, er gode eksempler. Videre viste elektrifiseringen av Melkøya hvordan Equinor, det største selskapet i Norge, lykkes i å få staten til å ta regningen nok en gang. Og nå er mer strømstøtte til næringslivet en het politisk potet, grunnet prisforskjeller mellom strømprisområdene, svarer Tuastad.

− Næringslivet vil ha økt kompensasjon, men de vil ikke betale mer skatt. Så deres syn på statlig innblanding er preget av egeninteressen: De vil få, men ikke betale, tillegger han.

Og hva er konsekvensene av dette?

− Det er altså en «gamechanger» i synet på statens rolle i økonomien, og alle partiene tilpasser seg det. Frp, som i andre sammenhenger kaller seg liberalistiske, roper oftest høyest på staten. Venstresiden vil si at dette gjør politikk mulig igjen, for alt kan ikke overlates til markedet. Høyresiden vil tilpasse seg, men samtidig har de en viktig rolle når det gjelder å korrigere de som vil sette markedets prisregulerende evne ut av spill, svarer Tuastad på dette.

− I strømdebatten og debatten om det grønne skiftet er det vel også tendenser til en mer proteksjonistisk holdning, som er forståelig. Men da kan det være verdt å minne om at vi er avhengig av atlantisk og europeisk samarbeid ikke bare økonomisk, men også for å lykkes med det grønne skiftet. Og selvfølgelig når det gjelder vår sikkerhet, avslutter Tuastad.

[ Nedtur på Forus: Dette tenker investor Christian Ringnes ]

[ Spanjoler flykter til Norge ]