Den som sover synder ikke, sies det.
Det er det faktiske fysiologiske årsaker til. Når vi sover og når REM-stadiet er musklene våre på sitt mest avslappede. Paradoksalt nok er det samtidig mye hjerneaktivitet til tross for at kroppen ligger i ro, og derfor kalles også dette stadiet paradoksal søvn.
Det er i denne delen av søvnen vi ofte drømmer mest, og mest livaktig. For at kroppen da ikke skal reagere på alt vi måtte drømme om, sørger hjernen for at kroppen vår nærmest er paralysert. På den måten kan vi ligge trygt i vår seng, og drømme at vi svømmer, flyr, spiller fotball eller slåss, uten å skade oss.
Derfor vakte det en amerikansk pasient fortalte en søvnspesialist i 1982 stor oppsikt. Og, førte til en helt ny diagnose.
En ny diagnose
Donald Dorff hørte brølet fra tribunen. Mellom han og mållinja stod en motstander i 120-kilos klassen, klar til å takle ham.
– Jeg bestemte meg for å gå rett i han, sa den da 67 år gamle mannen til National Geographics magazine i 1987.
Det var bare et problem. Dorff sov.
– Da jeg våknet, lå jeg på gulvet på soverommet mitt. Jeg hadde veltet alt som stod på kommoden, knust både den og speilet, og laget et helvetes rot. Klokka var halv to på natta.
Hos psykiater og søvnspesialist Carlos Schenck, ble han den første i verden som ble diagnostisert med den da helt nye diagnosen REM-søvnatferdsforstyrrelse (RBD).
Dorff gjennomgikk undersøkelser på et søvnlaboratorie, hvor Schenck og resten av teamet så at alle hendelsene skjedde under REM-søvn, mens kroppen egentlig skal være avskrudd. Det var aldri blitt dokumentert før.
Til CNN fortalte Schenck nylig at rykninger, slag, spark, det å stå opp, hoppe ut av sengen og løpe er typisk atferd for dem som har RBD.
Han kunne blant annet fortelle om en 70 år gammel pasient som drømte at han hadde felt en hjort, og skulle knekke nakken på den. I virkeligheten var det konas nakke han forsøkte å knekke. Eller om han som drømte at han ble forfulgt av en motorsykkel han prøvde å sparke etter, og rett etter ble vekket av kona som forferdet lurte på hvorfor han dreiv og sparket henne.
Med en ny diagnose og diagnostiseringsverktøy, kunne Schenck og teamet screene og hjelpe mange pasienter over de neste tiårene. Behandlingen var nemlig ofte enkel: endring i soveomgivelser, melatonin eller muskelavslappende.
Men det Schenck etter hvert oppdaget, skulle få enda større betydning.
Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?
Tidlige tegn
– Å miste lammelsen av REM-søvnen som er grunnlaget for RBD, er den tidligste og sterkeste indikatoren for en senere diagnose av Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legemer, forteller Schenck.
---
Fakta
- Ved Parkinsons sykdom mister kroppen gradvis evnen til å bevege seg normalt. Dette fører blant annet til trege bevegelser, stive muskler og skjelving.
- Lewy-legemedemens er en type demens som kjennetegnes av redusert hukommelse, perioder med synshallusinasjoner og stivhet i kroppen.
Kilde: Helsenorge.no
---
Ved både Parkinsons sykdom og demens med lewy-legemer, begynner celler i og rundt nedre del av hjernestammen å dø. Hjernestammen kontrollerer pust, svelging, hjerterytme og bevegelse i ansikt og øyne. Men, den kontrollerer også søvnsyklusene våre.
Tidlige skader på hjernestammen forårsaket av Parkinsons sykdom, kan påvirke kroppens evne til å “fryse” musklene mens vi drømmer. Og uten den, kan kroppen begynne å fysisk utagere drømmene.
En klinisk studie ved ni medisinske sentre i USA er nå i gang, sier Schenk til CNN. Her håper de å finne behandlinger for for RBD som bremser utviklingen av Parkinsons sykdom og demens med lewy-legemer.
Mens noen som får diagnosen RBD utvikler Parkinsons sykdom relativt raskt, er det flere som ved tidlig diagnose holder sykdommen i sjakk ved medisinering. Derfor har Schenck følgende råd:
– Om du aldri har gått eller snakket i søvne, men plutselig begynner med dette etter fylte 50, bør du bli undersøkt av en lege. Legen kan da vurdere om du bør henvises til nevrologisk undersøkelse, for det kan være første tegn på en nevrodegenerativ sykdom.
