Vekstene du kan plante og så i påsken

De fleste av oss som bor på den nordlige halvkule forbinder hagebruk med vår-, sommer- og høstsesongen. Men det behøver ikke å være sånn.

– Man kan fortsatt så ute, selv om det er snø. Mange frø tåler å ligge i kald jord, som spinat, sukkererter, salat, gulrøtter, pastinakk og bondebønner for eksempel. Hvis du har pallekarmer eller bed klart, kan du bare børste unna snøen, lage renner og så dekke over med jord. Hvis det er tele i jorda, kan du ha en pose med kjøpejord og dekke over med, forteller agronom Maria Engebretsen ved Rød Planteskole og hagesenter i Fredrikstad.

Hun sier det er mange fordeler med å drive hagebruk hele året.

– Jeg prøver selv å gjøre mest mulig i løpet av vinteren. Siden det er travelt på jobb på våren, sår jeg mye på vinteren hjemme. Det er også ofte en fordel for planten at den sås om vinteren eller tidlig på våren. Da ligger frøet og trekker til seg fuktighet, og det velger selv når det vil spire. Ved å vinterså, kan du få en tidligere avling. Mange planter vokser tidligere enn man tror. Spinat for eksempel, gror når det er fire grader, sier hun.

Fallgruvene

Men det er absolutt ikke alle frø som liker å snøbade.

– Hvilke frø som ikke tåler det, finner du ved å lese på pakken, søke på nett eller spør oss eller andre hagesentre. Eller du kan prøve deg litt fram, være litt tøff. De slagene du ikke kan så direkte på friland, kan du også forkultivere kaldt – enten om du har pallekarm med lokk, kaldt drivhus eller plastbokser som fungerer som drivhus. Du kan så i druebegre, små potter, eggekartong, doruller og så videre. Så setter du det kaldt, og må bare passe på at fukten får komme ut når vårsola kommer, sier Engebretsen.

Å forkultivere betyr at du starter såingen i potter, slik at det gror fram småplanter som du senere kan plante ut.

– Bruker du vanlige lagringsbokser i plast, er det mange av dem som har luftehull. Om de ikke har det, kan du lette litt på lokket, eller borre hull så plantene får puste, sier hun.

Hvis du velger å stable boksene med lokk, er det lurt å borre hull på sidene.

– Sår du kaldt, får du kanskje også mer plass enn om du forkultiverer inne, hvis boksene kan stå på verandaen eller i andre uterom. Jeg sår gjerne sommerblomster om vinteren, for da kan jeg så hele posen fordi jeg har mye mer plass ute enn inne, sier hun.

Metoden som kalles vinterdyrking eller vintersåing, innebærer også en viss risiko.

– Det kan bli mildvær som gjør at plantene spirer. Hvis det blir kaldt igjen da, kan de fryse. Hvis det skjer, kan man legge en fiberduk over på de kaldeste nettene. Også må du vite hvilke frø som tåler det eller ikke, for mange frø råtner i kald jord, sier Engebretsen.

– Eksempler på frø som ikke tåler å ligge i kald jord er gresskar, agurk, bønner og erter.

[ Live og Svein Daniel står bak Fredrikstads ferskeste felleshageprosjekt ]

Sesongens blomster

Påsken er tradisjonelt stemorsblomsten og påskeliljenes høytid på blomsterfronten, utenom snittblomster der tulipanene står sterkest.

Påskeliljen er en klassiker rundt påsketider, men mange andre løkplanter kommer også til sin rett tidlig på våren.

Påskeliljer kan plantes ut så fort det ikke lenger er frost og minusgrader, skriver Plantasjen på sine nettsider. Du kan plante dem i en potte eller rett i bedet.

Perleblomst, pinseliljer primula er ifølge hagesenteret andre passende blomster for årstiden.

[ Starter nettverk for selvdyrking i Fredrikstad ]

---

Planter som tåler litt kjølige netter:

• Stemor Det finnes store og små, ensfargede og flerfargede stemorsblomster, og best av alt; de tåler frost
• Påskelilje En enkel løkvekst med gule, herlige klokker, finnes i både store og små. Den hvite varianten heter pinselilje
• Eføy Grønn plante med lange ranker. Eføy klarer seg bra i kulde, og er fin å plante sammen med vårens blomstrende planter
• Tusenfryd En lang plante med rosa eller hvite små blomster, passer perfekt sammen med stemor
• Løkvekster Scilla, tulipan og perlehyacint er noen eksempler på løkvekster som selges i potte og passer fint på våren

Kilde: Plantasjen

---

Triks for forkultivering

Hvis du vil forkultivere innendørs, kan du for eksempel så tomater, kålvekster og brokkoli.

– Purre er for sent å så nå. De bruker lang tid på å bli store og tykke, så dem må man så i februar. Er du sent ute, kan du komme og kjøpe dem her hos oss. Chili og paprika er også planter som trenger tid. Vekster som agurk og gresskar er for tidlig å så nå, for de kan ikke settes ut før i juni, og man ender opp med en jungel inne, sier Engebretsen.

Hvis du har sådd paprika eller chili i februar eller mars, er likevel ikke alt håp ute.

– Da kan du sette planten ut når det er varmt nok, og så ta den inn på høsten når nettene blir kalde. Mange av chili-sortene er flerårige, men det er én som er ettårig og som vokser fortere.

Poenget med å forkultivere, er å få en tidligere avling.

– I drivhus du kan rekke en avling av bladgrønt før du skal plante tomat og andre ting, om du breisår spinat og salat på vinteren.

Å breiså er å strø masse frø tett i tett i en potte, slik at de senere kan tynnes. Ulempen med forkultivering, er at du må passe bedre på plantene og vanne dem oftere, men også at du må være påpasselig med å herde plantene før du setter dem ut.

– Det er viktig å tilvenne plantene det nye stedet de skal bo på, så de får en smidig overgang. Hva slags herding de behøver, kommer an på årstiden du skal plante dem ut. Om sommeren er det viktigst å skjerme dem fra sol og vind, mens er det kulde, må du gradvis tilvenne dem til det ved å sette dem ut en time i starten, så øker du til to, og så videre. Setter du for eksempel ut brokkoli nå etter påske, kan du ta en fiberduk over i starten.

[ Norske koraller kan redde Sveriges siste korallrev ]

Gjødsel og dekning

Når det kommer til gjødsling, kommer det an på hva slags jord du bruker.

– Bruker du såjord, må du begynne å gjødsle tidlig, for den har lite næring. Sår du i gartnerjord, har du næring til tre uker. Men du må se litt på planten, det kommer an på størrelse på potta, hvilken vekst den har og så videre. Ser du røttene kommer ut av hull nede i pottene, kan du plante om og gi tilleggsgjødsel flytende, sier Engebretsen.

– Hva slags gjødsel anbefaler du?

– Mange sverger jo til Bokashi, altså gjødselvann. Eller så kan du bruke flytende gjødsel fra hagesenter, eller urin – det omtales jo som gullvann. Jeg bruker ikke det innendørs selv, fordi at uansett hvor mye jeg vanner det ut, er det en liten lukt. Og så bruker jeg det ikke på bladgrønt, men kål for eksempel, trenger masse gjødsel og da er gullvann en nærliggende, naturlig og rimelig løsning.

– Hva er dine beste tips til å bekjempe for eksempel ugress og skadedyr?

– Jeg sverger til jorddekking. Alt du kan finne av dekkematerialer, som gressklipp for eksempel, som gir næring og hjelper jorda å holde på fukt. Man må ikke legge det for tykt, og man spre det ut med en gang, for det kan gå varmgang i det. Har du lite gressklipp selv, kan du spørre en nabo for eksempel. Eller spør en bonde om å få en gammel siloball, hvis du har stor hage. Ellers kan du bruke både blader og ull også, nå får man kjøpt en type ullduk som man legger i pallekassa, der man bare lager hull til plantene, forteller hun.

Ifølge det britiske hageprogrammet Montys hageverden, skal ull også beskytte mot snegler.

– Et tynt lag er nok. Det er følelsen av ulla mot magen, de ikke liker, forteller programleder Frances Tophill.

I samme program, kommer også et tips om å koke hvitløksbåter i noen liter vann, og spraye plantene med.

Agronom Engebretsen ved Rød planteskole og hagesenter har imidlertid en annen klar favoritt.

– Grønngjødsel er planter som på ulike måter forbedrer jorda. En blanding kan for eksempel bestå av en kløvervekst, som tilfører jorda næring gjennom nitrogenfiksering, honningurt med dype pålerøtter som henter næring dypt nede og løsner kompakt jord, og bokhvete som dekker jorda raskt og sørger for nye grønnmasse. Grønngjødsel kan slås flere ganger i løpet av en sesong, og brukes som jorddekke rundt andre planter. Å ha et dekkemateriale er viktig, for det er ingen steder i naturen der man ser åpen, svart jord.

[ Grønnsakene som kan gjenbrukes ]

---

5 tips til vårplantingen

1. Du kan så utendørs hele året. Det er mange frø som gir store og sterke vekster om frøene får ligge i frost under snøen
2. Du kan forkultivere både inne og ute, men husk at småplanter som vokser opp inne må herdes før de plantes ut
3. Sesongens blomster, som stemor og påskeliljer kan plantes både i potter og i jord
4. For å lykkes med vekstene, uavhengig om det er blomster eller grønnsaker, må de ha gode vekstvilkår
5. Husk å dekke til jorda i grønnsakshagen eller pallekassa, og gjødsle ved behov

---

[ Stor suksess med frøbibliotek på Onsøy ]