Nyheter

Starter nettverk for selvdyrking i Fredrikstad

Hun ønsker at alle skal ha et sted å dyrke, og at alle barn i Fredrikstad får tilgang til skolehage. Nå har Gunhild Vigdisdatter (MDG) tatt initiativ til en ressursbank for selvdyrking.

– Den samlede kompetansen på selvdyrking og å drive skolehage, besøkshager og parsellhager er ganske formidabel i Fredrikstad og omegn, sier Gunhild Vigidsdatter fra MDG Fredrikstad.

Nå har hun startet et nettverk for selvdyrking, som hun håper vil fungere som en ressursbank for alle med engasjement for å dyrke egne frukt- og grønnsakshager.

– Målet er at Facebook-gruppa Hagene våre kan samle alle de kompetente folka og interesserte slik at felleshageprosjektene kan vokse seg større og bedre. At alle barn får tilgang til skolehage og at det skal være enkelt for folk å ha tilgang til et sted å dyrke i nærheten. Det er vi helt overbevist om at bidrar til å gjøre det trivelig der folk bor, sier hun.

På Månegartneriet henger skolesekkene på vent mens barna er ute i hagen og dyrker.

Engasjement i vekst

Tilgang til skolehager for alle barn i Fredrikstad er i samarbeidspartienes politiske plattform. Prosjektet startet da hun selv og gruppeleder i MDG Erik Skauen var på et nettverksmøte om skolehager arrangert av Månegartneriet og Økologisk Norge.

- I etterkant av møtet med Månegartneriet og Økologisk Norge arrangerte MDG Fredrikstad et eget nettverksmøte, hvor vi blant annet hadde workshop om utfordringer og muligheter ved å starte, drive og dyrke et felleshageprosjekt, som skolehage, kolonihage eller parsellhage. Deretter ble Facebook-gruppa Hagene våre til. Vi er sterkt engasjert i skolehager og jobber med å få hager til alle barn i Fredrikstad, sier Vigdisdatter, som opplevde å bli positivt satt ut av det store engasjementet og oppmøtet fra folk som har kompetanse og ønske om å drive skolehager.

– Da tenkte vi at dette vil vi holde i, og sørge for at alle de engasjerte folka har et sted å henvende seg, og dele råd, kompetanse og utstyr. Kanskje noen vil holde kurs, kanskje noen er gode på å søke om midler. Rett og slett et åpent nettverk om å dele kunnskap om det å dyrke i en felleshage. Mange har sittet alene med prosjektene sine til nå, og dessverre er det noen av disse ildsjelene som brenner seg ut.

Ønsket er at selvdyrkingsentusiaster kan bruke plattformen til å dele informasjon, ideer og myldre sammen.

– Vi vil koble skolehageentusiaster med kolonihager og parseller i Fredrikstad. Som det blir stadig flere av, det vokser bare mer og mer. Det er det mange årsaker til, jeg tror mange har interessen, men også at situasjonen i verden nå gjør at stadig flere ønsker å være selvforsynt i større grad.

- Det som er så fint, er at det som skjer i skolehagen kan gi de elevene som ikke trives med pult- til tavleundervisning overskudd til å takle de timene, fordi de har funnet en ny arena for mestring. Det er vakkert og viktig, sier Gunhild Vigdisdatter (MDG)

Naturlig integrering

Verdien av skole- og felleshager, er udiskutabel, mener hun.

– Parsell- og kolonihagene gir folk sosiale arenaer, der de kan treffes og gjøre noe sammen. Vi får stadig høre drypp av suksesshistorier, om hvordan de voksne opplever at de connecter med barna på en annen måte enn foran en digiskjerm. I skolehagene hører vi at barn som sliter med den ordinære skolehverdagen, blomstrer når de får gjøre noe praktisk som å holde på med jorda, luke, så eller bygge ting.

Gjennom å oppleve mestring i praktiske oppgaver ute i skolehagen, står barna bedre rustet i den ordinære skolehverdagen. Også barn med ikke-norsk etnisk bakgrunn trives i skolehagene.

– Vi hører blant annet fra en ungdomsskole, der læreren forteller om innvandrerbarn som virkelig trives i skolehagen, fordi de er vant med foreldre som dyrker i hagen selv. Det som er så fint, er at det som skjer i skolehagen kan gi de elevene som ikke trives med pult- til tavleundervisning overskudd til å takle de timene, fordi de har funnet en ny arena for mestring. Det er vakkert og viktig.

Nesten 1 mill. i midler

Fredrikstad kommune har et relativt fyldig budsjett satt av til drift av skolehager.

– Ja, det er satt av om lag 950 000 kroner til de som ønsker å starte opp, til utstyr og videre drift. For samtidig som fenomenet skolehager ikke er nytt, så er det ganske nytt i Fredrikstad nå. Så det er litt treghet i systemet for å få tilrettelagt midlene fullgodt slik at de som driver skolehagen ikke bare gjør det som en tilleggsgreie til annen skole, men blir frikjøpt til å drive skolehagen ordentlig. Og at de som driver, eller de hagene som skolen ønsker å benytte, har en forutsigbarhet slik at det kan benyttes til et undervisningsopplegg.

De som er interessert i å vite mer om oppstart av skole- eller felleshager kan kontakte administrasjonen i Fredrikstad kommune, og spørre etter skolehagekoordinator Gunhild Løtveit.

– Eller de kan ta kontakt med meg, med MDG eller se inne på Facebook-gruppa vår Hagene våre, der vi også vil legge ut temasamlinger og resultatene fra workshopen.

I forbindelse med tildeling av ressurssider, er det viktig at skolene som ønsker å benytte seg av skolehagetilbud i en skolehage utenfor egen skole, har forutsigbarhet nok fra administrasjonen til at de rekker å planlegge undervisningen inn i skolens årshjul.

- Samtidig trenger driverne av skolehagetilbudene den samme forutsigbarheten, slik at planleggingen av selve hagedriften og utarbeidelsen av det pedagogiske undervisningsopplegget blir best mulig, avslutter Vigdisdatter.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Hva er en skolehage?

  • En hage som er knyttet til en skole
  • Det er ingen regler for hvilke planter man må ha i en skolehage, men som regel er det spiselige planter
  • Den behøver ikke å ligge på skolen, men det er fint om det er gangavstand til skolen
  • Den behøver ikke ha en spesiell størrelse, den kan være stor som en åker, eller liten som en verandakasse
  • Det viktigste er at barna kan se hvordan plantene vokser, og lærer hvordan de kan ta vare på dem
  • Skolehagen viser veien fra jord, til bord, og tilbake i jorda igjen
  • Underveis lærer barna om biologisk mangfold, kretsløp og hvordan verden henger sammen

Kilde: Museene i Akershus, mia.no

---






Mer fra Dagsavisen