Samhold, god jord og vennskap på ett mål brakkjord

Et nytt hageprosjekt har sett dagens lys i Fredrikstad, nærmere bestemt i Engelsviken. Her har initiativtaker Live Danielsen og Svein Danielsen Solvenus, sammen med en større arbeidsgruppe, opprettet Engelsviken parsell- og demohage.

Les også: – En dag kan jeg føle meg i god form, og en annen dag føler jeg meg dårlig (Demokraten+)

– Tanken er å lage noe som er inkluderende i Engelsviken, og gjøre noe som skaper gode verdier for alle, sier Live, som brenner for hagearbeid og økologisk matproduksjon.

– Jeg er opptatt av bærekraft, og det er tilfredsstillende å se ting vokse som vi både har glede av, og som og er nyttig, sier Live, som opprinnelig kommer fra Ås.

Svein Daniel er fra Oslo og Drøbak, og har bodd i Engelsviken i seks-syv år. De to ildsjelene har en felles interesse for permakultur, der målet er å skape lokale, stabile og produktive systemer i balanse med naturen.

Fra de kom opp med idéen i februar, tok det bare drøyt to måneder til de var i gang med det praktiske arbeidet. Første spadetak ble satt 4. mai.

(Saken fortsetter under bildet)

Det ene målet med jord har gitt stor avkastning til de involverte. Spesielt gresskarene trivdes godt på Engelsviken. Foto: Svein Daniel Solvenus

Økologisk livskvalitet

Parsellhager er kanskje mest kjent som innslag i urbane miljø. Men også på landlige og kystnære Engelsviken har prosjektet engasjert: Allerede teller arbeidslaget seks menn og kvinner. Noen er lokale, mens andre kommer langveis fra.

– Vi har et par fra Gressvik og Fredrikstad som kommer hit for å dyrke, forteller Live.

– Hvorfor blir parsellhager mer og mer popluære tror du?

– Det er jo en trivelig aktivitet, men jeg tror det viktigste er det sosiale.

Fenomenet er ikke spesielt for Engelsviken, eller Fredrikstad-området for den saks skyld. Globalt ser man en økning i antall parsellhager, andelslandbruk og kommunale eller offentlige hageprosjekter.

Masteroppgaven i Folkehelse «Det er prosessen som gir oss glede». En kvalitativ studie om livskvalitet og urbant landbruk i Oslo av Kjersti Eline Følling, legger nettopp til grunn at "vi vet fra tidligere forskning at naturen kan bidra til å fremme god helse gjennom blant annet økt fysisk aktivitet, rekreasjon og at naturen byr på en arena for sosial samhandling. Urbant landbruk kan være et eksempel på en aktivitet som har mange av de samme effektene som naturen, i en verden der vi ser en økning i andelen mennesker som flytter inn til urbane områder, og der det er økt press på de naturlige omgivelsene."

Følling, som selv er fra Fredrikstad, skriver at hovedfunnene er at "livskvaliteten til deltagere av urbane landbruks aktiviteter påvirkes gjennom blant annet økt sosial kontakt, økt fellesskap i hagene og nærmiljøet, økt opplevelse av trygghet, kontakt med naturen er viktig, og at aktivitetene gir mange gode følelser som har betydning for den subjektive opplevelsen av livskvalitet."

Les også: Smittevernlege: Det holder ikke å skylle frukt og grønt i kaldt vann

(Saken fortsetter under bildet)

Live og Svein Daniel er stolte og glade over avlingene de har fått, dette første året. Allerede er grønnkålen rundt en meter høy, og den er ikke ennå ferdig med å vokse. Sunn og god jord er et av hovedfokusene deres, når de foredler og kultiverer blant annet hageavfall. Foto: Gry Catinka Wold

Et grønt hjem

"Øko-" i ordet "økologi" har etymologisk opprinnelse i det greske ordet oíkos, som betyr hus, hjem, bo­pel, og værelse. De grønne rommene rom i urbane landbruk fremmer velvære og økt opplevelse av trygghet og samhold er parsellhagenes viktigste bidrag til folkehelsa, og da kan fruktene (eller grønnsakene) som kommer av arbeidet tilsynelatende bli sekundært.

Men for Svein Daniel er også selve matproduksjonen en nøkkelfaktor for engasjementet i parsell- og demohagen.

– For meg er det store fordeler å kunne dyrke egne grønnsaker og sånt. Jeg får tilgang på den matkvaliteten som jeg ønsker. Jeg kan dyrke på en måte som ikke belaster miljøet, men heller ivaretar og styrker det. Det er veldig tilfredsstillende, synes jeg. Spesielt fordi det kan gjøres mye mer lettvint enn mange kanskje forventer. Lokalt er dessuten best, og det blir ikke mer lokalt enn dette, sier han.

Hageprosjektet har også fått donert plenklipp og annet hageavfall fra naboer.

– Det som er et problem for andre er en ressurs for oss. Gress er veldig fint å bruke for å starte varmkompost, og kommer raskt opp i temperatur. I tillegg tilfører det nitrogen til jorda. Når vi dyrker mat, og  også lager sunn jord, så lager vi et sunt økosystem, sier Svein Daniel.

I sommer har den lille hagen forsynt dem med blant annet 82 kilo gresskar, 33 kilo tomater, rundt 3 kilo indisk basilikum, og et hittil ukjent antall kilo poteter, gulrot og grønnkål som ikke er høstet ennå. Pluss paprika, chili, gul løk, solsikker, eplemynte, persille, virginia tobakk, timian, prydblomster, og blomster for insekter og for å gjødsle jorda (honningurt, kløver og lin).

Også har de plantet to epletrær og ett plommetre og en solbærbusk.

(Saken fortsetter under bildet)

I tillegg til grønnsaker, har de plantet blomster og urter til nytte og glede. Foto: Svein Daniel Solvenus

Les også: «Pensjonister har de samme utgiftene som alle andre – hvorfor blir vi ikke med på lønnsutviklingen?»

Best å jobbe sammen

Området de bruker til parsellhagen, er et mål jord som tilhører Fredrikstad kommune og Forsvarsbygg. Det hadde ligget brakk lenge, og var gjengrodd med blant annet brennesle, mjødurt og bringebærbusker. Men det ligger sentralt rett ved Nærbutikken, og er lett tilgjengelig for alle som vil donere.

Nede ved parkeringsplassen til butikken ligger store hauger med bark, løv, jord og plantemateriale.

– Løvet har vi fått fra privatpersoner og fra Fredrikstad kommune. Det meste av løvet kommer fra parkene i Fredrikstad sentrum, forteller Live.

– Også har vi fått maisstengler og -blader fra Skauen gård.

De første "frøene" til neste års avling er allerede satt. Under kilovis med løv ligger 525 hvitløksbåter og koser seg.

– Løvet holder på fuktigheten i jorda, og bidrar også med næring, og beskytter mot frost, forklarer Svein Daniel.

– Hva er kapasiteten deres her, med tanke på antall personer som kan være med?

– Det vet vi ikke ennå, faktisk! Men vi har mulighet til å ekspandere til et område på den andre siden av veien, som er på et halvt mål, hvis vi skulle behøve det.

– Dere skal være en parsellhage. Likevel ser jeg ikke noen parseller her? I ordets tradisjonelle forstand?

– Hehe, nei! Tenken var jo at vi skulle ha hver våre parseller og dyrke i. Men så fant vi ut at det er morsomst å jobbe sammen om større prosjekter, ler de to.

Her finner du Engelsviken parsell- og demohage på Facebook.

FAKTA OM PARSELLHAGER

En kolonihage er en samling parseller på kommunal eller privat grunn, i byer eller bynære strøk. I Norge skiller kolonihagene seg fra parsellhagene ved at de førstnevnte har bebyggelse på parsellen.

I Oslo er det ca. 1 600 kolonihager/parseller, mens det i Danmark er 61 000. London, Stockholm og andre storbyer i Europa kan vise til en adskillig større antall parseller enn Oslo.

Det sies at kolonihagebevegelsen begynte allerede i Romerriket da byen var tett befolket og flere tok turen utenfor bymurene for å dyrke sin egen mat.

I Norge oppsto den første kolonihagen i (Kristiania) Oslo i 1907 da kommunen la ut parsellstykker på byens gamle søppelfylling på Rodeløkka. Interessenter søkte kommunen om å få leie parsell, og tildelingen skjedde etter en sosial profil. Hagene var først og fremst ment for barnefamilier i boligblokker og byleiligheter som rekreasjon, sted for å dyrke egen mat og et fristed.

I Fredrikstad finnes det det parsellhager i Sellebakk og Trosvik hagepark og Månegartneriet har en del aktiviteter og engasjement.

Det finnes også hageprosjekter på Kråkerøy ungdomsskole, i tillegg til kommunens urbane kjøkkenhage ved Rådhuset.

Prosjektet i Engelsviken er et privat initiativ, som hører inn under lokalsamfunnsutvalget.

(Kilder: Wikipedia / Engelsviken parsell- og demohage)

Noen av de viktigste bidragsyterne i et økosystem, er insekter som kan bestøve plantene. Derfor har de også plantet blomster for å tiltrekke seg bier og humler. Foto: Svein Daniel Solvenus