Helse

Tidligere kreftpasient Niklas (28) med bønn til andre menn: – Ikke sitt med dette alene

Fortsatt kan menn oppleve et press fra samfunnet om å hele tiden være sterk. Men noen ganger kan det å vise svakhet være det sterkeste menn kan gjøre. Det er Niklas Eriksen et eksempel på.

Mange som får kreft sliter med fysiske plager lenge etterpå. For noen går det også utover den mentale helsen. Åpenhet om dette er viktig for å hele sårene. Men for enkelte menn kan det å snakke om denne sårheten være vanskelig. Så vanskelig at Kreftforeningen i 2019 lanserte en egen kampanje kalt «Menn snakk om det».

Kampanjen har som mål å hjelpe menn før, underveis og etter en kreftbehandling, ved å oppfordre til åpenhet om egen helse.

– Vi vet at mange menn sitter inne med tanker de har om kreft og kreftbehandling. Det kan være veldig farlig, både for en selv og omgivelsene rundt. Derfor ønsker vi å invitere menn til å snakke om det, sier Trine Hveem.

Hun er leder for Kreftforeningens distriktskontor i Tønsberg, som dekker områdene Vestfold, Telemark, Buskerud og Østfold. Deres erfaring er at menn har godt utbytte av å snakke med andre om hvordan de har det.

– Vi mener at menn som klarer å være åpne om egen sykdom er bedre rustet til å takle det som kommer og kan gjøre livet som kreftpasient lettere å leve, sier Hveem.

Du kan være så «mannemann» du vil, men på et eller annet tidspunkt sier hodet at «nok er nok».

—  Niklas Eriksen, tidligere kreftpasient

Vet hvor viktig det er

Niklas Eriksen fra Moss var bare 25 år gammel da han fikk kreft. Det var en av kreftformene som det kan være vanskeligst å snakke om: testikkelkreft.

Likevel velger han å fortelle åpent om hans tidligere sykdom.

– Menn skal jo være tøffe og mandige. Men for meg er det å være tøff å gjøre det man kan være litt redd for. Som å prate om dette, forteller han til Dagsavisen.

Han håper hans åpenhet kan hjelpe andre menn med å snakke om testikkelkreft, eller sykdom generelt. Han har selv fått erfare hvor viktig det er å være åpen om problemer, i stedet for å holde tanker og følelser stengt inne i ens eget hode.

– Når man er syk på den måten, så blir det mange inntrykk og følelser. På et eller annet tidspunkt blir den sekken full og du trenger å få det ut. Hvis ikke tror jeg du møter veggen. Du kan være så «mannemann» du vil, men på et eller annet tidspunkt sier hodet at «nok er nok». At det rett og slett blir for vanskelig å bære dette alene, sier mannen som i dag er 28 år og kreftfri.

Oppdaget kreften i dusjen

Hans kamp mot kreft startet i 2019.

En dag mens han dusjet merket han at noe var galt med den ene testikkelen. Det var en klump der, som ikke hadde vært der før. En klump som ikke skulle være der. En klump som umiddelbart spredte seg til halsen. For Eriksen skjønte med en gang at dette var alvorlig.

Han ringte fastlegen og fikk time allerede samme dag.

Legen kunne ikke fastslå noe annet enn at Eriksen hadde rett: Klumpen hadde ingenting der å gjøre. Han ble henvist til ultralyd på Moss sykehus. Dette skjedde på en fredag. Det betydde at han måtte vente til mandag før han kunne dra til sykehuset.

Den helgen ble som ingen annen, verken før eller etter. Den var fylt med tanker og uvisshet.

Eriksen begynte å lese om testikkelkreft på nettet.

Han lærte raskt at prognosene var gode. Svært få dør av testikkelkreft. Likevel var han bekymret.

Hva hvis det faktisk var kreft? Og hva hvis den hadde spredt seg?

Til slutt landet han på følgende tanke: «Hvis det er kreft i dag, så er det kreft på mandag også. Det får jeg ikke gjort noe med, så jeg får bare prøve å leve som normalt fram til da».

Hadde folk han kunne lene seg på

Mandagen kom, og ultralyden ble gjennomført. Etterfulgt av nye prøver på Sykehuset Østfold Kalnes. Senere samme dag fikk han bekreftelsen han hadde fryktet.

– Jeg tror det første jeg sa var «faen».

– Legene var flinke til å si at det var gode prognoser, men det er noe med det å høre ordet «kreft» bli brukt for å beskrive en sykdom du har. Da spilte det ikke noen stor rolle for meg hvor i kroppen kreften var. Det var uansett en tøff beskjed å få, legger han til.

På vei hjem fra sykehuset ringte han til faren sin. De endte opp med å fortsette samtalen rundt farens kjøkkenbord. De var begge bekymra, men fant trøst i en felles galgenhumor rundt hele situasjonen. Det hjalp.

For Eriksen var det helt avgjørende å ha familien rundt seg gjennom de kommende månedene. Faren, moren, forloveden og selv venner og kollegaer bidro sterkt til å gjøre situasjonen bedre.

– Uten alle dem hadde dette vært en litt annen historie. Jeg hadde dårlige dager da alt var dritt. Å kunne ha noen å si at det er dritt å ha kreft til, hjalp mye.

---

Testikkelkreft

  • Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen blant unge menn. Omtrent halvparten av de som får testikkelkreft i Norge er 20 til 34 år.
  • I 2021 fikk 295 menn testikkelkreft i Norge.
  • Antall tilfeller i Norge har doblet seg siden 1950. I dag har Norge, sammen med Danmark, flest tilfeller i verden ut fra befolkningstall.
  • Testikkelkreft har en svært lav dødelighet, men noen opplever seneffekter som følge av kreftbehandlingen.
  • Det er mulig å bli kreftfri fra testikkelkreft selv om en får tilbakefall.
  • Alle menn med kreft i testikkelen får fjernet den syke testikkelen ved operasjon.

Kilde: Kreftforeningen

---

Nølte med å si ja til behandling

Tre dager etter at han fikk påvist kreft, ble testikkelen operert bort. Et par måneder senere skulle Eriksen starte med cellegiftbehandling.

Kreften hadde ikke spredt seg, så det var ikke nødvendig å gjennomføre den behandlingen. Men den ville minske risikoen for tilbakefall. Uten cellegift ville sjansen for tilbakefall være 40 prosent. Med behandling var den fem prosent.

– Mattestykket var enkelt, men det var ikke valget. Jeg hadde en bestemor som døde av kreft da jeg var 17 år, og jeg så hva den behandlingen gjorde med henne, forteller Eriksen.

Cellegift brukes for å svekke og drepe kreftceller, men den dreper også andre celler i kroppen. Senskader i ettertid er ikke uvanlig. Dagsavisen skrev forrige måned om Aud Karin Grønvold fra Larkollen, som hadde brystkreft og fikk mange senskader som følge av behandlingen hun mottok.

Frykten for senskader og andre komplikasjoner gjorde at Eriksen nølte med å takke ja.

– Jeg landa til slutt på at jeg tok cellegiften, ellers ville jeg hele tiden gå rundt og bekymre meg for om jeg har fått kreften tilbake.

– Det gjør du ikke nå?

– Jo. Av og til.

Kroppen ble endret

Behandlingen ble tøff. En av de vanligste bivirkningene av cellegift er et svekket immunforsvar. Det fikk Eriksen kjenne på kroppen.

Etter siste dag med cellegift, merket han at han hadde feber. Termostaten viste 38 grader. En times tid senere hadde kroppstemperaturen steget til 41,5.

Eriksen ble hastekjørt til sykehuset og fikk senere påvist en infeksjon.

Det var skummelt for 25-åringen å se hvordan en ellers frisk kropp hadde blitt endret av kreftbehandlingen.

– Den delen var det tøffeste. Å se hvordan det rammer deg fysisk. Du blir helt tom for energi og orker ingenting. De ordene rettferdiggjør egentlig ikke hvor ille det føles. Du føler deg helt kjørt ned i grøfta, forteller han.

Disse to bildene av Niklas Eriksen er tatt med få måneders mellomrom i 2019 - før og etter kreftbehandling.

En annen bivirkning for Eriksen var kvalme. Til dette fikk han utskrevet noen piller. De fjernet kvalmen, men også livsgnisten.

– Jeg prøvde hele tiden å ha litt galgenhumor, selv om det var vanskelig. Det klarte jeg ikke mens jeg gikk på de tablettene. De måtte jeg faktisk slutte med. Så jeg måtte leve med kvalmen, men det var det egentlig verdt. Da kunne jeg i det minste være positiv igjen.

Oppfordrer menn til å snakke om det

Det tok lang tid før Eriksen følte seg som normal igjen. Flere år, faktisk.

Det kunne gå noen måneder der livet gikk på skinner, så plutselig kom det et tilbakefall på noen dager. Dager der kroppen sa «nei».

Hvis man ikke søker hjelp tidsnok, kan det være for sent.

—  Peder Kjøs, psykolog

Dette skjedde flere ganger. Da var det spesielt viktig å ha et støtteapparat rundt seg, bestående av familie, forlovede og venner. Og ikke minst en villighet til å snakke om at han ikke hadde det bra.

Dette var avgjørende for at det gikk så bra med ham som det gjorde. I dag er han sterk nok til å stille opp å fortelle åpent om plagene, ikke bare til nærmeste familie, men også hele Norge gjennom media – i håp om at andre vil se den samme verdien i å være åpen.

– Folk er forskjellige. De må være åpne på en måte de selv er komfortable med. Poenget er bare: Ikke sitt med dette alene. Det finnes folk som kan hjelpe deg. Du er ikke til bryderi for noen, sier Eriksen.

Mener tradisjonelle kjønnsroller kan ta livet av menn

I 2021 fikk 36.998 personer kreft i Norge. Av disse var godt over halvparten (19.684) menn. Likevel er bare rundt 30 prosent av dem som tar kontakt med Kreftforeningens rådgivningstjeneste menn.

Psykolog Peder Kjøs mener grunnen til at menn er mindre åpne om sykdom og andre sårbarheter skyldes klassiske – og utdaterte – kjønnsroller.

– Som mann skal man være sterk og stabil, uten for mange svakheter. Ikke bare fordi menn selv foretrekker det sånn, men fordi alle foretrekker det sånn, sier han.

Psykolog Peder Kjøs om uro i verden.

Denne forventningen fra samfunnet kan gjøre det vanskelig å be om eller søke hjelp.

– Dette skyldes en tradisjonell kjønnsrolle som det koster menn mye å oppfylle. I verste fall døden. Hvis man ikke søker hjelp tidsnok, kan det være for sent, sier Kjøs.

Dette gjelder ikke bare kreftsykdom, påpeker han, men også andre helseproblemer. Psykologen viser blant annet til at menn topper selvmordsstatistikken i Norge, med god margin. Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er to av tre som begår selvmord menn.

– Den største årsaken til at menn dør, er at de ikke kontakter helsevesenet. Det skyldes ensomhet og stolthet, sa Odd Dahlsrud, leder for International Men’s Health Organisation (IMHO), til fagbladet Sykepleien i forbindelse med den internasjonale mannsdagen 19. november i 2020.

Kjøs mener menn har blitt flinkere til å være åpne om helsen sin de siste årene, men at det fortsatt er en lang vei å gå.

– Vi lever ikke lenger i en verden som krever det samme av menn som før, men det tar tid å endre tradisjonelle kjønnsroller. For å gjøre det må det jobbes mer med generell likestilling, sier han.

Hyller åpenhet

Kampanjen «Menn snakk om det» har bare pågått i noen få år, men ifølge Trine Hveem i Kreftforeningen har de allerede merket en viss effekt. Hun peker blant annet på at kjente profiler som den tidligere skihopperen Bjørn Einar Romøren og alpinisten Aksel Lund Svindal har vært åpne som sine kreftsykdommer den siste tiden.

Dette mener Hveem bidrar ytterligere til at flere menn oppsøker hjelp.

– Det å eksponere sin egen sårbarhet er tradisjonelt mer uvanlig for menn enn kvinner. Kjente menn som er åpne om sin sykdom bryter med det stereotypiske inntrykket av at menn er sterke og robuste og internaliserer følelser. Disse mennene eksponerer sin sårbarhet, og det er ekstremt viktig.

– Jeg ser hvordan en åpenhetskultur til de grader bedrer livskvaliteten. Det er helt nødvendig å speile sine tanker i andre. Pasienter som har stabile relasjoner til de rundt seg, og i mindre grad står i sykdommen alene, det er dem det går best med, sier Hveem.

Trine Hveem, distriktsleder i Kreftforeningen.

Niklas Eriksen mener hans åpenhet om kreft bidro til at hans egen periode med sykdom ble lettere. Blant annet hadde han en mannlig bekjent som tidligere også hadde hatt testikkelkreft. Han ble en støttespiller som Eriksen brukte mye. De kunne dele erfaringer og samtalene fylte et behov Eriksen hadde for å snakke med andre menn om sykdommen.

– Det var veldig fint for meg. Jeg husker også at familien min kommenterte at de så hvor mye jeg satte pris på det, sier 28-åringen.

Han håper hans åpenhet om testikkelkreft vil motivere andre til å snakke om et litt tabubelagt tema. Og at det kanskje til og med kan bidra til at flere menn sjekker seg for kreft og oppdager det tidlig nok. Det kan redde liv.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

«Menn snakk om det»

  • En informasjonskampanje startet av Kreftforeningen i 2019.
  • Årets tema er frykt for tilbakefall.
  • Kampanjen ønsker å skape mer åpenhet, slik at færre menn føler seg alene og flere oppsøker hjelp.
  • Siden oppstarten av kampanjen har de sett en økning av menn som er åpne om sin kreftsykdom.

---