Innenriks

Staten sier ja til ny kreft-behandling: – Vi har ventet altfor lenge

Nå blir en ny behandling for lymfekreft godkjent etter at den tidligere er blitt avslått. Lederen av Norsk onkologisk forening håper staten kan godkjenne behandlinger raskere framover.

Behandlingen er tilgjengelig i USA, Canada og nesten alle europeiske land, mens pasienter i Norge har måttet vente på godkjenning i flere år.

CAR-T-behandling er en form for avansert immunterapi som går ut på at celler høstes fra en kreftpasient, endres, og så settes tilbake i pasienten.

Tirsdag godkjente Beslutningsforum på vegne av staten en CAR-T-behandling, mens en annen type CAR-T-behandling ble avslått. Beslutningsforum består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene, og ledes av Helse Vest-direktør Inger Cathrine Bryne.

De avgjør i møter hvilke metoder, blant annet legemidler og utstyr, som kan innføres til bruk i spesialisthelsetjenesten. I tillegg deltar en observatør fra brukerutvalgene i møtene.

Ventet altfor lenge

– Vi er selvfølgelig glade for hver nye behandling som godkjennes, men denne har vi ventet på lenge, og etter min oppfatning har vi ventet altfor lenge, sier Daniel Heinrich.

Han er leder av Norsk onkologisk forening. Onkologi er læren om og kunnskapen om kreftsykdommer. Heinrich er spesialist i onkologi og overlege ved Kreftavdelingen, Sykehuset Innlandet Gjøvik

– Samtidig er vi meget glad for at staten nå har sagt ja til en av behandlingene, og jeg håper at man i framtiden kan få et mer strømlinjeformet system for innføring av nye metoder. Vi ønsker oss raskere beslutninger og mer forutsigbar prisforhandling som vil gagne alle parter. Både de som skal forhandle fra myndighetenes side, fra legemiddelindustriens side, og ikke minst for pasientene. Når man har litt mer klare retningslinjer for forhandlingene, så går det som regel raskere, sier Heinrich.

Også Lymfekreftforeningen skriver i en pressemelding at det er synd at det har tatt så lang tid.

– Det er synd at et av verdens rikeste land har brukt så lang tid på å gjøre behandlingen tilgjengelig. Og det er synd at Norge ikke ville være med og bidra til mer data på behandlingens effektivitet. Men i dag, 18. oktober, er CAR-T endelig godkjent, og det er vi takknemlig for, skriver de.

---

Behandling for lymfekreftpasienter:

  • Mellom 40 og 60 prosent av lymfompasienter som behandles med CAR-T blir kreftfrie uten tilbakefall de første tre årene, Ifølge Lymfekreftforeningen.
  • Det er om lag 25 personer i Norge som er aktuelle kandidater for behandlingen. Det gjelder for de lymfekreftpasientene som ikke responderer på vanlig cellegift behandling.
  • Lymfekreftforeningen anslår at det trolig vil komme ytterligere personer som kan trenger CAR-T behandling fremover.
  • Hvis man er statsborger eller har oppholdstillatelse i land som tilbyr behandlingen, får man den kostnadsfritt. Hvis ikke, må man i Sverige betale rundt 3,5 millioner norske kroner.

Kilde: Lymfekreftforeningen.

---

Fire millioner

Behandlingen kan tas i bruk til tilbudt pris fra 15.11.2022, står det i beslutningen.

Kreftforeningen sier til TV2 at listeprisen ligger på rundt fire millioner per behandling. Men myndighetene har høyst sannsynlig forhandlet seg fram til en bedre pris. Denne prisen er unntatt offentligheten.

– Med alle nye effektive behandlinger som ofte kommer til en veldig høy pris, er det sjeldent et spørsmål om det er en behandling som er bra. Det legger staten seg sjeldent opp i å vurdere. Vi har ønsket denne behandlingen for våre pasienter lenge, sier Heinrich.

Metoden Yescarta ble godkjent, og det har flere leger og foreninger kjempet for i flere år. Metoden Kymriah blir ikke innført fordi Beslutningsforum mener prisen er for høy i forhold til den dokumenterte kliniske nytten av behandlingen.

– Det kan man være enig i. Vi har ikke kliniske studier av effekten av behandlingen om 10–15 år. Men det er klart at når det er behandling for pasientgrupper som har lite tilbud ellers, og denne behandlingen lover mye bedre effekt enn andre behandlinger for en del av pasientene, så har man heller ikke lyst til å vente 10–15 år til man har data på langtidseffekten av behandlingen, sier Heinrich.

Strenge kriterier

Heinrich sier det er frustrerende at behandlingene har vært tilgjengelig i de andre nordiske landene i flere år nå.

– Det er veldig uønsket at vi alltid skal være sist. Det er jo slik at disse produktene i kliniske studier i Norge er blitt brukt en god stund, og det vil si at også norske kolleger har sett hvor bra denne behandlingen virker, og da blir det ekstra frustrerende når man ikke kan bruke det til pasienter utenfor kliniske studier, sier han.

Årsaken er at Norge vurderer strenge prioriteringskriterier før en ny kostbar metode innføres. Yescarta ble innført nå, etter at man har fulgt pasienter i kliniske studier over fem år.

Fagdirektør Bjørn Egil Vikse viste til at det nå har kommet femårsdata, som gir økt trygghet for at behandlingen er effektiv og trygg, ifølge Dagens Medisin.

– Det er alltid et spørsmål om de møter prioriteringskriteriene og at det er en god sammenheng mellom dokumentasjon og pris. Derfor var det mulig å si ja til Yescarta i dag, sier Beslutningsforums leder og Helse Vest-direktør Inger Cathrine Bryne sier til fagavisen.

Ikke alle når opp

– De aller fleste er vel enig i at en eller annen form for prioritering må tas når det kommer til offentlige utgifter, og den store fordelen med Norge er at når staten sier ja til en behandling så blir den tilgjengelig for alle, sier Daniel Heinrich.

Det er samtidig den store utfordringen, sier han.

– All behandling finansieres av statlige utgifter, og ikke over privat helseforsikring. Det er ikke alltid helt forståelig for oss som jobber på gulvet at det alltid skal være så lett for andre land å ta i bruk disse behandlingene. Vi vet ikke hva de betaler, men vi går ut ifra at det ikke er gigantiske prisforskjeller, sier han.

– Vi må nok fortsatt leve med at vi i framtiden ikke kan betale enhver pris for hvilke som helst behandlinger. Vi snakker ikke om hvor mye prisen er på av god grunn, men jeg kan si at det er mye penger det er snakk om, sier han.

Håper på behandling for barn

– Hvordan fungerer CAR-T-behandlingen?

– CAR-T er en teknologi. Man tar pasientenes egne hvite blodlegemer ut av kroppen, og så forandrer man dem i laboratoriet genetisk slik at man forklarer dem hvordan en kreftcelle ser ut. Det er ikke genterapi, men man gjør en kunstig genetisk forandring i disse immuncellene i labben, og setter dem inn igjen gjennom drypp.

– Da har disse immuncellene i mellomtiden lært seg hvilke kreftceller de skal angripe i kroppen. Det er en veldig avansert form for immunterapi. Dermed blir CAR-T overbegrepet for en rekke forskjellige medikamenter som Yescarta og Kymriah. Man kan lage ulike forandringer så de angriper ulike typer kreftceller.

– Hvem fungerer den best for?

– Det har hittil fungert best og bra med lymfekreft og leukemi. Det er enn så lenge veldig foreløpige resultater, og ikke samme resultater for denne type behandling av svulsttyper som bryst, tarm og prostatakreft for å nevne de største.

– Det er godt mulig å finne en løsning for å bruke det på denne type kreft også. Foreløpig har man sett de gode og store resultatene for lymfe- og blodkreft. Ikke minst på behandling av barn som heldigvis sjelden får kreft. Når barn får kreft er det alltid veldig dramatisk, og da har denne teknologien betydd mye for noen få. For de få barna som har alvorlig blodkreft så har denne teknologien vært en liten revolusjon. Men statens beslutning i dag gjelder bare for voksne pasienter, sier Heinrich.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen