Navn i nyhetene

– Jeg viste ansiktet mitt da det var kortisonoppblåst. Det betydde mye for folk

Hvem er du når alt blir tatt fra deg, jobben, status og bevegelighet? Det er mye liv og moro igjen, selv når man er helt hjelpeløs, mener Christine Koht, som har vært gjennom en reise hun ikke hadde bestilt. Nå som hun er gjennom den mest kritiske fasen av kreftbehandlingen, så håper hun på å komme seg opp på scenen igjen.

Hvem: Christine Koht (55), bor i Tønsberg.

Hva: Komiker, forfatter og programleder.

Hvorfor: Er aktuell med boken «Dødsfrisk». Boken handler om hennes kamp mot kreften.

Hei sann, gratulere med utgivelse! Jeg så at du slo Therese Johaug i boksalget, det må jo være stas?

– Tenk å få ligge foran Therese Johaug en eneste gang i livet, da! Nå har hun tatt meg igjen, men hun skal få kamp fram til mål.

Krysser fingrene for det, men kan ikke du fortelle litt om hvorfor du har valgt å gi ut boken?

– Da jeg fikk kreft tenkte jeg veldig fort at dette må jeg bruke til noe, jeg må gi det en mening. For vi er ganske like, vi mennesker, så det jeg opplever er veldig ofte gjenkjennelig for andre.

Hvem har vært din nærmeste støttespiller?

– Det er jo Pernille (kona, red.anm.), så klart. Og mamma. Da jeg var på det sykeste, var det bare oss tre. Vi var en gjeng. Mamma er min inspirator, hun er 78 år og full av fart og opplevelseslyst.

Hva kan vi lese om i boka, da?

– Man kommer veldig tett på livet når man nesten skal dø, sykdom rydder opp i ting, den prioriterer. Hvem er du når nesten alt blir tatt fra deg jobben – bevegeligheten, status og språket? Er det en kjerne inni der? Og det er det. Det er masse liv og glede, selv når man er helt hjelpeløs. Når man er frisk er det lett å tenke at hvis jeg blir så skadet eller elendig, så bare skru av. Men det går an å leve et verdig og stort liv, selv når man er hjelpeløs og ikke klarer noen ting.

Så der av kommer tittelen til boka «Dødsfrisk»?

– Ja, fordi det alltid er noe igjen som er friskt, selv om du er aldri så syk. Syke er ikke stakkarer. Tvert imot er de tøffinger som jobber hardere enn andre med helt vanlige ting. Jeg har møtt så mange helter på sykehus og på rehabilitering.

Du har jo alltid vært veldig åpen, om det er privatlivet eller sykdommen din. Hvorfor velger du å være åpen?

– Jeg tror ikke vi har godt av så mye hemmeligheter. Da jeg kom ut av koma hallusinerte jeg masse, det gjør alle. Helt ville, fryktelige historier som virker ekte. Da var det en lege som sa til meg at nå må du snakke masse om det, ellers setter de historiene seg fast og kan bli farlige. Den tanken liker jeg jo, at vi kan behandle oss selv ved å fortelle.

– Og så viste jeg ansiktet mitt da det var kortisonoppblåst, det visste ikke jeg, men det betydde ganske mye for folk som ser rare ut.

Christine Koht  har alltid valgt å være ærlig og åpen om sin privatlivfortalte . ikke minst så fortalte hun om kokainmisbruk  i 2020, og nå deler hun om kampen sin mot kreft i en ny bok.

Men kom det noen gang noen negative konsekvenser som følge av åpenheten din?

– Jeg opplever egentlig aldri negative ting med å være åpen. Jeg er jo syk med kreft, så det skal mye til at noen har noe negativt å si til meg.

Hvordan er helsen din nå?

– Det er ikke noe kreft å se, og jeg er mye mindre preget av alle de skrekkelige bivirkningene og behandlingene enn før. Men jeg er jo langt fra den formen jeg hadde før jeg ble syk.

Hva er målet ditt videre?

– Jeg planlegger ikke langt fram i tid lenger, det tør jeg ikke. Men jeg vil skrive mer. Jeg vil lage podkast. Og så skal jeg jo opp på scenen en gang.

Det gleder jeg meg til å se! Det virker som humor har vært veldig viktig for deg?

– Jeg hadde et mantra under sykdommen: Hvis jeg ler så vinner jeg. Det er gøy og trass på samme gang. Jeg kan nesten ikke tenke meg noe bedre enn folk som ler hjertelig sammen. Små barn ler av ingenting de, de ler bare fordi de er til.

Har motgangen lært deg noe?

– At det er masse liv i oss, uansett hvor syke vi er. At det er store åndelige opplevelser helt fram til døden. At vi trenger hverandre, vi mennesker. At vi tåler mer enn vi tror. At verden er helt annerledes enn den ser ut, det er masse haltepinker som ingen ser, fordi de er syke eller hjemme eller gjemmer seg. At små liv kan være veldig rike.

Da må vi til noen faste spørsmål. Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg er litt ferdig med å lete etter lykke, jeg leter mer etter mening. Men jeg liker folk. Menneskemøter, det gjør meg lykkelig. Snillhet. Mild bris i livet.

Hva misliker du med deg selv?

– At jeg sover så lenge om morgenen. Jeg har det som heter fatigue (total utmattelse, red.anm.), det har mange kreftpasienter og det er et skikkelig drog å drasse på.

Hvem vil du helst sitte fast i heisen med?

– Jonas Gahr Støre. Da hadde han blitt sliten altså.

Hvilken superkraft skulle du gjerne ha hatt?

– Det hadde vært gøy å se tvers gjennom klær.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen