Slanking, funker det?

Trine Tetlie Eik Nes, førsteamanuensis ved NTNU, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, har har jobbet med behandling av spiseforstyrrelser i over 10 år. Hun har vært spesielt opptatt av å utvikle behandlingstilbud for mennesker med overspisingslidelser og gravide/foreldre med spiseforstyrrelser. Hun har doktorgrad i samfunnsmedisin og forskningsområdene hennes omhandler vekt, fedme, spiseforstyrret adferd og psykisk helse. Når Dagsavisen spør om slanking funker, får vi kontant svar:

– Nei, det gjør det ikke, sier Trine Tetlie Eik Nes.

– Men, det er et mangfoldig svar på det, for alle kan jo gå ned i vekt. Det er ikke vansker med vektnedgang som er den store utfordringen for folkehelsa. Du kan gå ned i vekt ved å spise mindre, eller spise mindre usunn mat. Mange misforstår begrepene og tror at vektreduksjon over tid er det samme som slanking. Det skaper unyanserte diskusjoner fordi det er to forskjellige ting. Et varig vekttap er ikke det samme som et kortvarig 10-16-ukers slankekur.

[ Skifte jobb? Dette må du tenke på ]

Små justeringer

– Det er større sjanser for å lykkes med en vektnedgang om du justerer litt på de vanene du har i dag, til noe som er gjennomførbart over tid, sier Helge Andreas Felberg, klinisk ernæringsfysiolog og fagansvarlig i kostholdsendring.no der de har lansert en tilgang på kliniske ernæringsfysiologer digitalt.

Med over 10 års erfaring fra samarbeid med klienter for varig vektnedgang anbefaler han livsstilsendringer, ikke harde slankekurer for den som vil ned i vekt uten å gå opp igjen etterpå.

– Så det du sier er at slankekurer ikke virker?

– Man kan gå ned i vekt på så mangt. De aller fleste dietter eller såkalte slankekurer er basert på en strategi der man på ett eller annet tidspunkt kommer i kaloriunderskudd og dermed går ned i vekt. Så om spørsmålet er om hvorvidt slankekurer virker, så gjør de jo det, sier Helge Andreas Felberg og legger til at sannsynligheten for å vedlikeholde vekten etter avsluttet ekstrem kur er liten.

– Det som ikke har elementer ved seg som du kan justere og videreføre er vanligvis ikke noe som hjelper i lengden.

En verdi på vei til målet

Ernæringsfysiologen sier du har større sjanser for å lykkes om du gjør noen justeringer på de vanene du allerede har framfor å gå inn for et nytt regime der endringssmerten blir for sterk.

– Det er umenneskelig å gå inn for et opplegg som krever enorm motivasjon fordi det gjør vondt, er sosialt isolerende og du er konstant sulten med vondt i hodet og dårlig konsentrasjon. Det er heller ikke noe du kan ta med deg videre. Isteden er det kort vei til å falle tilbake til det du pleier å gjøre, som i utgangspunktet kanskje var årsaken til vektoppgangen der man er og ikke vil være lenger, sier Felberg.

– Kroppslig slitenhet, rigiditet og antisosiale tilnærminger er lite gjennomførbart over tid. Endringer er tøft for oss mennesker og skal du få det til må det være positivt gjennomførbart over tid, ikke bare strenge regler som gir kjipe symptomer fra kroppen som respons på vektnedgangen.

Vil du ned i vekt anbefaler han heller å justere mengden mat og samtidig finne verdi i det du gjør.

– Ja, det må være en verdi på vei til målet.

– Som hva da?

– De fleste vi jobber med pleier å si at en viktig verdi er å slippe å være skrubbsulten. Da unngår du å bli for fysisk og psykisk sliten, tape konsentrasjonen, få hodepine og begrenset emosjonell kontroll og pedagogiske evner. I tillegg reduserer sulten før store måltider som middag og på kvelden, slik at det blir mindre vanskelig å øve på å stoppe. Det er viktig fra dag nummer en å øve på egenskaper man trenger for vedlikehold av vekt etter vektnedgangen. Sult og umenneskelige restriksjoner er ikke egenskaper man trenger på sikt.

[ Wonja startet gågruppe for sofaslitere ]

Sult og fys

Men, hvorfor blir vi så enormt fokuserte på mat når vi først har bestemt oss for å bli flinkere og spise mindre? Ernæringsfysiologen har svar.

– Uavhengig av hva du veier så tolker kroppen vektnedgang og kaloriunderskudd som en risiko for sult og død. Og da er den utrustet med noen tiltak utenfor vår bevissthet. Kroppen sender ut sulthormoner til å slåss om oppmerksomheten vår for å få oss til å putte mat på tanken. Og sulthormonene er ganske kraftige, hvis du ikke lytter til kroppen og fyller på drivstoff vil sulthormonene til slutt bli så sterke at du ikke klarer å fokusere på noe annet enn mat.

Fysenhet er et vanlig slankefenomen. Ifølge Felberg er fysenhet et resultat av sulthormoner, det er bare ikke så mye sulthormoner som er i omløp som når man opplever sterk sult. Gir du etter og spiser vekk fysenheten på kvelden så er det beste du kan forvente å stå stille på vekta.

– Kroppen bryr seg egentlig ikke om det er sjokolade eller gulrøtter, sunn eller usunn mat. Så lenge det er kalorier og du spiser deg unna fysenheten så er det vanlig å spise vekk kaloriunderskuddet og dermed sjansen for vektnedgang. Han legger til at det alltid vi være bra for kroppen å spise sunn mat, og at dette er viktig for helsen, men at et kosthold for vektnedgang ikke er ensbetydende med fravær av alt som er godt, sier Helge Andreas Felberg.

[ Selma Moren: Noen fingre i halsen, Christer Falck? ]

Jojoslanking

At de aller fleste går opp i vekt igjen etter en slankekur er Trine Tetlie Eik Nes enig i.

– Ja, det er det lite kontroversielt å si. Alle som forsker på dette har visst det lenge. Er det noe vi gjør mer og mer så er det å slanke oss, og er det noe som funker dårlig så er det nettopp det.

Det blir sagt at kroppen alltid husker den høyeste vekten den har hatt, og at den jobber for å komme seg tilbake dit etter en endt slankekur. Men er det riktig? Trine Tetlie Eik Nes mener at «set-point» teorien er en teori, og mener vi må se hvordan gener og miljø påvirker vekt, og ikke bare det biologiske.

– Når de målte vekten til en del av deltakerne i det amerikanske TV-programmet «The Biggest Looser» så observerte de at metabolismen deres endret seg etter vekttap. Det vil si at det for eksempel krever mer å opprettholde vekttap. Men vi kan ikke bare se på det biologiske hos folk, vi må ta med mange andre faktorer i teorien for eksempel det psykologiske og det sosiale. Set point-teorien inkluderer også mekanismer mellom gener og miljøfaktorer, og ikke bare biologiske faktorer. I lys av det så er det ikke så vanskelig å forstå at man ikke klarer å leve på Rugsprø og gresskarkjerner resten av livet.

[ Christer Falck: Jeg er lei andrehåndskrenkinga  ]

Ikke maten alene

Likevel, mange ønsker å gå ned i vekt, enten det er for utseendets skyld eller helsens skyld. Hva må man gjøre for at et vekttap skal bli vellykket? Er noen ukers helvete en bra kickstart eller bare oppskriften på dårligere helse både fysisk og mentalt?

– Det man sier er det beste er å ikke gå opp i vekt. Men verden er ikke sånn, sier Trine Tetlie Eik Nes.

– Alle skjønner at man ikke bør spise Snickers hver dag. Men jeg tror vi må se hva det er er som driver overspising og inaktivitet til folk i hverdagen, og søke å gjøre om på det. Vi vet for eksempel godt at det er en sterk sosial gradient i både dårlig helse og fedme.

Hun peker på at mange har livssituasjoner eller arbeidssituasjoner som gjør at de spiser annerledes, og at livssituasjonen må med i helhetsbetraktningen før vi bestemmer oss for å gjøre noe med vekten. Dersom en omlegging av livsstil skal være vellykket krever det at miljøet for eksempel psykologiske faktorer legges til rette.

– Skiftarbeid, alenemødre, fattigdom, mye stress. Spesielt kvinner med store omsorgsoppgaver har enormt mye stress og press i hverdagen som gjør livsstilsendring utfordrende. Så det er mange oppgaver i livet som må endres, før man kan endre på et kosthold og en livsstil, sier Trine Tetlie Eik Nes.

Krevende

Det krever mye av en både psykisk og sosialt å opprettholde et strengt treningsregime og å gå på diett. Hvis du aldri kan bli med på kino eller kafé fordi du må spise kyllingfileten din akkurat der og da så får du ofte en utfordring med gjennomføring.

– De som lykkes med strenge spise- og treningsregimer er ofte folk med ressurser. Finanseliten for eksempel, som springer og sykler mye. Det er lettere å gjennomføre hvis du ikke har så mange andre ting du strever med i livet.

– Hva med påføring av fettskam?

– Det er mange som mener at hvis du har pådratt deg psykiske eller fysiske lidelser så bør du klare deg sjøl. Velferds- og helsesystemet vårt er lagt opp til at vi skal ha like rettigheter, men mange mener ikke dette når det gjelder overvekt. Da virker det som folk tenker at hvis du har lagt på deg får du jammen greie deg sjøl og ta deg sammen, liksom.

Det er mange forskjellige grunner til at folk spiser for mye. Trine Tetlie Eik Nes advarer mot å si noe som virker dømmende.

– Det kan være så mange årsaker til at folk spiser for mye, det kan være så mye. For noen kan det være alvorlige barndomstraumer og en måte å roe indre uro på. For noen kan det være sosial angst mens for andre igjen kan det bare være uvaner.

Trening er lurt

Det er mange årsaker til at folk går opp i vekt, men ofte skjer det gradvis over lengre tid. Da er det nærliggende å tro at noe som tok lang tid å legge på nødvendigvis krever lang til å bli kvitt. Men her er ikke Helge Andreas Felberg helt enig.

– For veldig mange tikker vekten sakte, men sikkert opp over mange år, og så opplever man at man en dag er på et sted der man er misfornøyd, eller man får beskjed av legen at det er noen blodprøver som er ugreie. Men en vektreduksjon behøver ikke nødvendigvis gå så veldig treigt.

– Må du trene for å gå ned i vekt?

– Det er ikke avgjørende, men det hjelper veldig. Det er fornuftig å øke litt på aktiviteten om du vil ned i vekt.

[ Håvard Lilleheie: - Jeg er ikke med på at jeg påfører folk skam ]

16 ukers helvete

– Hva tenker du at metodene i et TV-program som «16 ukers helvete» lærer oss?

– Dette funker jo for alle i en viss periode. Men husk også at det er ikke noen hemmelighet at noen har prøvd livsstilsendring før. Hvis Martin Johnsrud Sundby blir med deltagerne resten av livet, og de ikke har så mye annet å holde på med, så vil de muligens kunne klare å holde vekttapet ved like. Men, sånn er jo ikke livet og verden, sier Trine Tetlie Eik Nes.

– Hva så skal den gjøre som ønsker å gå ned i vekt og bli der?

– Jeg mener de må se på hverdagen sin, hvordan den er sammensatt og se om de er i stand til å endre hverdagen sin. Jeg pleier å si at å ha en mest mulig kjedelig hverdag er det beste utgangspunktet. Nok søvn, nok struktur, nok sosiale knutepunkt, regelmessige måltider.

– Bør man trene?

– Jeg tror varig vektendring lykkes bedre hvis man kan finne måter å røre kroppen sin på. Men det må ikke være et helvete, smiler hun.

– Tror du det er skadelig at vi snakker så mye om slanking?

– Jeg jobber med spiseforstyrrelser, men også med folkehelsa og vekt i et samfunnsmedisinsk perspektiv, og slanketanken rammer de fleste negativt. Om vi hadde lagt til rette for at folk kunne ha aktive liv så hadde folkehelsen vært mye bedre. Så jeg er veldig overbevist om at slankeprogram, slankesnakk og slankepromotering er veldig dårlig for helsa vår.

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen