Kommentar

Noen fingre i halsen, Christer Falck?

Man må få angripe et TV-konsept uten å bli angrepet som menneske.

Jeg forstår at det er ille å føle seg misforstått. Men hvis du skal delta i et slankeprogram i 2022, kan du ikke være lukket for hvordan det kan påvirke andre, skriver Selma Moren. På bildet: Christer Falck og Linnéa Myhre.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Folk er ganske forbanna, på hver sin kant, etter at TVNorge slapp slanke-programmet «16 ukers helvete», hvor kjendiser skal gå gjennom et heftig mat- og treningsprogram. Mange mener at kritikken er overdrevet, og at man utrykker en unødvendig bekymring.

Er det ikke lov å slanke seg, liksom? Snakke om sunn mat og trening?

Debatten forblir på et slags meta-nivå, der noen udefinerte er den krenkede parten: De som blir negativt påvirket. Mange tviler på at de finnes, og få vil rekke opp hånda å si at det gjelder dem, så la meg gjøre det: Jeg kommer ikke til å se mer av «16 ukers helvete».

Selma Moren, debattansvarlig i Dagsavisen.

Jeg vet at jeg ikke har godt av å se folk bytte ut måltider med gresskarkjerner, eller hvilken vekt som er regna som «for tung». Ja, dårlig kosthold og overvekt er et folkehelseproblem, ingen tvil om det. Men dette er et program som viser ekstreme endringer over kort tid.

Endringer mange som har et problem tyr til.

Forfatter og influenser Linnéa Myhre påpekte mye av dette, i en ganske sylskarp rant på Twitter, hvor hun kaller programmet «jævlig». Mange reagerer på banneordene, men hun kommer også med ganske velbegrunna kritikk: «Alle skal spise samme mat og mengde i 16 uker. Måltider byttes ut med blant annet proteinshake (spons), ingefærshot + vitaminpiller eller 30 gram gresskarkjerner(!)»

Alle som har eller har hatt et trøblete forhold til mat, vet hvor grusomt, altoppslukende og ødeleggende det kan være for å leve et normalt liv. Så når deltager i programmet, Christer Falck, svarer på forfatter og influenser Linnéa Myhre kritikk med blant annet å si dette:

«Noen fingre i halsen på 2000-tallet og VIPPS så er man også ekspert på ALLE ANDRES matvaner.»

Da blir jeg blir uendelig trist. Og overraska, over at noen kan reagere sånn – uansett hvor krass Myhre er mot konseptet.

Jeg forstår at det er ille å føle seg misforstått. Men hvis du skal delta i et slankeprogram i 2022, kan du ikke være lukket for hvordan det kan påvirke andre.

Du kan selv oppleve det som uproblematisk.

Du kan nyansere kritikken, du kan være uenig. Men du kan ikke bagatellisere og gjøre narr av andres anoreksi, og kalle egen kommentar for «frekk» senere på Dagsnytt 18. Det er ikke frekt, det er slemt, i beste fall. Og det ødelegger for en viktig samtale: hvordan vi skal snakke om og framstille kropp, vekt og slanking.

Mange snakker også om at man bare kan skru av, om man blir negativt påvirka. Men det er ikke voksne mennesker som klarer å ta selvstendige valg som er mest utsatt for slankeretorikk og kroppsfokus.

Se for deg at du er et barn. Kanskje ti, tolv, tretten år.

Du føler deg for tjukk, det er et stort tema i livet ditt. Uansett hvor du går og hvem du er med, tenker du på det. Jeg skulle bare vært litt annerledes. Og mens du spiser middag hjemme etter skolen, ser du på TVNorge-programmet «16 ukers helvete», med kjendiser som skal få et bedre liv gjennom å spise lite og trene mye på kort tid.

Du blir inspirert. Og ikke nødvendigvis på en god, sunn måte.

Det er ikke ukompliserte greier, hvordan framstilling av kropp og mat kan påvirke. Det er verdt å diskutere. Og det skal gå an, uten å bli gjort narr av fordi man har vært åpen om egen anoreksi.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen