Tema

Tre mannstyper kartlagt – kjenner du dem igjen?

Heteroseksuelle menn kan ifølge forskning plasseres i én av tre kategorier: Nytradisjonalister, egalitære eller progressive.

I en verden der likestilling mellom kjønnene er normen, navigerer menn ulikt basert på hvilken type maskulinitet de har, hevder forskerne ved University of British Columbia i Canada.

De har gjennomført dybdeintervjuer med 92 menn i alderen 19 til 43 år. Mennene er fra 14 ulike land, med ulik kulturell bakgrunn. De har vokst opp i en verden der det er blitt stadig mer likestilling mellom kjønnene – både i arbeidslivet og hjemme.

– Vi ønsker å forstå hvordan ulike typer maskulinitet former menns relasjoner og deres psykiske helse, sier professor John Oliffe ved UBC i en pressemelding om studien, som ble publisert i Social Science & Medicine.

Han påpeker at mens menn er blitt stadig mer opptatt av likestilling og mer involvert i likebehandling av kjønn i samfunnet, er det mindre kjent hvordan de forholder seg til likestilling i samlivet med partner.

Studien fant tre mannstyper.

«Giftig maskulinitet»

Mennene i den første kategorien er definert som nytradisjonalister. Bare 24 prosent av mennene havnet i denne boksen. Forskerne definerer nytradisjonalisten som en mann som i stor grad følger tradisjonelle kjønnsroller, for eksempel ved å være den som forsørger og beskytter.

At bare 24 prosent blant yngre generasjoner menn identifiserer seg med den tradisjonelle mannsrollen, mener forskerne er et tegn på at de fleste prøver å distansere seg fra såkalt «giftig maskulinitet». Begrepet brukes om en mannlig væremåte der man ikke skal vise følelser, men ha ambisjoner i arbeidslivet og store muskler. Det inkluderer en idé om at mannen skal dominere kvinnen og ikke gjøre husarbeid eller lage mat.

Halvparten av dem som ble intervjuet, tok bevisst avstand fra slike tradisjonelle maskuline normer i sine holdninger.

Ønsker likestilling

50 prosent av mennene havnet derfor i kategorien «egalitære» menn. Disse ønsker at forholdet skal være likestilt, der begge bidrar like mye, på alle arenaer. De legger vekt på gjensidighet og at begges innsats er målbart 50–50.

26 prosent havnet i kategorien «progressiv». Disse kjennetegnes av et ønske om likestilling i forhold, men ansvar fordeles basert på partenes forutsetninger og ønsker. Det krever regelmessige, målrettede samtaler med partneren for å tilpasse hvem som gjør hva. Disse mennene er opptatt av rettferdighet i forholdet – og sosial rettferdighet i samfunnet – og bruker sin egen privilegerte posisjon til å oppnå mer rettferdighet.

Fordeler og ulemper

– Vi fant at disse tre maskuline typene var forbundet med forskjellige fordeler, så vel som utfordringer, sier Oliffe.

Menn som aktivt fremmet likestilling og sosial rettferdighet, rapporterte for eksempel i stor grad at de hadde det godt med seg selv mentalt. På den annen side fortalte disse mennene også at de kunne føle seg isolert eller at de møtte kritikk fra andre menn, noe som kan påvirke mental helse i negativ retning.

Oliffe understreker at forskerne i samtalene ikke har hatt fordommer. De har lyttet til mennene og analysert utsagnene, og har ikke lagt til grunn at én type maskulinitet er bedre enn en annen.

– Med denne forskningen håper vi at vi har bidratt til å kartlegge dette ukjente området og til en forståelse av hva som skaper sunnere forhold og fremmer helse for menn og deres partnere og familier, sier Oliffe.

Viktig å nyansere

Professor emeritus Øystein Gullvåg Holter er sosiolog og har forsket på områder som kjønn og likestilling i en mannsalder. Han mener forskerne bak den canadiske studien er inne på noe viktig, selv om det å skyve alle menn inn i én av tre båser fort blir stereotypt.

– Denne typen studier er likevel nyttige, særlig fordi det fortsatt er en utbredt tendens til å skjære alle menn over én kam. Altså å hevde at en mann er slik eller sånn, bare fordi han er mann, sier Holter.

Allerede på 1980-tallet ble for øvrig en lignende tredeling av menn utforsket, blant annet i Norge.

– Noen menn var mot likestilling, noen var offisielt for, men gjorde lite, og noen var mer aktivt for. Vi har også studier om hvordan de siste to gruppene – de som var for likestilling – har økt over tid, sammenlignet med den første. Sånn sett er ikke den canadiske forskningen en stor nyhet, selv om det er fint å få utviklingen mer bekreftet også internasjonalt. Men det trengs nyansering, sier Holter.

Lang vei igjen

Norge er et av verdens mest likestilte land, med stor støtte til ordninger som fremmer likestilling. Allerede for 20 år siden konkluderte den norske maktutredningen med at likestilling da framsto som «en diffus verdi som ‘alle’ er for, og som det er politisk ukorrekt å være imot».

– Samtidig er det slik generelt at holdning ikke nødvendigvis sier så mye om praksis. Tilslutning til likestilling i holdning betyr ikke samme tilslutning i praksis, sier Holter.

Han advarer mot å tenke at vi i Norge liksom «er» likestilte, som del av norsk identitet.

– Mange tror det er slik, fordi vi er i teten på likestilling internasjonalt. Sannheten er at det er lang vei igjen. Vi har fortsatt sterke mannsbastioner – og kvinnebastioner.

– Er det rom i Norge for å være åpent negativ til likestilling?

– Jeg tror ikke det er veldig akseptabelt å si at man er mot likestilling. Men jeg tror det er rom for å ta opp at det er utfordringer knyttet til likestilling, sier Holter.

Menn i Norge trives likestilt

Holter sier også at den norske oppslutningen om likestilling bygger på gode erfaringer med likestilling i arbeidslivet og hjemme. Det demmer opp for polarisering i debatten.

– Norge har en konsensus som gjør det vanskelig å gå imot argumenter som «barn trenger både mor og far». Du skal være ganske langt ute på siden for å si nei til det. Du skal også være ganske ekstrem om du ikke vil ha både kvinners og menns talenter inn i arbeidslivet, men heller ønsker at kvinner skal være hjemme.

Andre steder i verden har flere autoritære partier de siste årene propagandert for å beskytte den tradisjonell mannsrollen, blant annet ved å argumentere for at tradisjonelle kjønnsroller er biologisk betinget.

– Noen føler seg nok truet av likestilling, sier Holter.

En fersk undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning finner ikke tegn til en økende polarisering omkring kjønn- og likestillingsspørsmål i Norge. Tvert imot.

– Vi gjør åpenbart noe riktig i Norge. I demokratiske land blir det tradisjonelle kjønnsmønsteret gradvis myket opp, sier Holter.

---

Holdninger til likestilling i Norge

Oppslutningen om en likestilt familiemodell har økt i løpet av de siste tiårene. Det store flertallet av både kvinner og menn i Norge støtter opp om likedeling av ansvaret for både hjem, familie og forsørgelse.

* 10 prosent menn og 5 prosent kvinner mener at kvinner bør ta mest ansvar for hjem og familie.

* 14 prosent menn og 6 prosent kvinner mener at menn bør ta mest ansvar for den økonomiske forsørgelsen.

* Menn mener i litt mindre grad enn kvinner at likestilling generelt er viktig.

* Norske par er generelt veldig fornøyde med forholdet sitt. Jo likere par deler på husarbeid og omsorg for barn, desto mer fornøyde blir de med samlivet.

* Fordelingen av arbeidsoppgaver i hjemmet er langt fra 50/50 i Norge, enda så opptatt vi er av likestilling.

Kilder: Tidsskrift for samfunnsforskning «Oppslutning om likestilling: Er enigheten i ferd med å slå sprekker?» og SSB «Arbeidsdeling i hjemmet: Er likestilte par mer fornøyde?»

---

---

Fem spørsmål for å forstå parforholdet

1. Verdier: Hva er dine kjerneverdier i samlivet?

2. Aktiviteter: Hvor viktig er det for ditt forhold at dere gjør ting sammen og tilbringer tid sammen?

3. Kommunikasjon: Hva er dine strategier for å åpne opp om følelsene dine og bedre forstå partneren din?

4. Nærhet: Hvordan har nærhet og intimitet endret seg over tid i ditt nåværende og tidligere forhold?

5. Husarbeid: Hvordan påvirker oppgavene i hjemmet kvaliteten på ditt nåværende og tidligere forhold?

Kilde: Men Building Intimate Relationships

---




Mer fra Dagsavisen