Ikke-heterofile har lavere livskvalitet: – Ikke overraskende

Det viser nye tall fra SSB.

– Det er ikke overraskende. Vi har sett tidligere at ikke-heterofile har dårligere levekår. Livskvalitet er tett knyttet opp mot dette, sier Hanna Stangebye Arnesen, statsviter og likestillingskoordinator i SSB.

Leder i Skeiv Ungdom, Jane-Victorius G. Bonsaksen, er heller ikke overrasket.

– Med tanke på at det siste året har ført med seg større økonomisk usikkerhet, et hardt debattklima og etterdønningene av terror mot miljøet, forventet vi at tallene kom til å ligne på de fra tidligere år, skriver hen til Dagsavisen.

Fra å slå sammen to årganger med livskvalitetsundersøkelsen, har det vært mulig for SSB å se nærmere på de spesifikke gruppene.

Ikke-heterofile inkluderer homofile, lesbiske, bifile, panfile, skeive og aseksuelle mennesker.

---

Dette viser undersøkelsen

• Rundt 27 prosent av befolkningen har to eller flere punkter på mål for livskvalitet hvor de skårer lavt. Blant ikke-heterofile er dette 44 prosent.
• Kun 22 prosent av aseksuelle og 23 prosent av panfile har ingen mål hvor de skårer lavt. En større andel blant disse gruppene skårer lavt på alle de fire målene.
• Blant heterofile har 20 prosent overvekt av negative følelser. Blant ikke-heterofile er denne andelen dobbelt så stor (40 prosent).
• Homofile og lesbiske skiller seg positivt ut. Rundt 70 prosent av homofile og lesbiske har en overvekt av positive følelser. 57 prosent av bifile og flytende har overvekt av positive følelser. Også blant skeive og flytende har de fleste overvekt av positive følelser.

Kilde: SSB

---

Flere faktorer

Noe av forskjellen i livskvalitet kan knyttes til andre faktorer enn seksuell orientering i seg selv, heter det i SSB-artikkelen.

Arnesen viser til to ulike variabler som kan påvirke den lavere livskvaliteten.

Det ene er alder, utdanning, yrkesaktivitet, inntekt og samliv.

Når disse kontrollfaktorene er lagt på, har ikke-heterofile overordnet sett ikke større sannsynlighet for å skåre lavere livskvalitet enn heterofile. Det gjelder imidlertid ikke de med bifil, panfil eller flytende seksuell orientering. De skårer fortsatt lavere tross kontrollfaktorene.

– Ikke-heterofile er i større grad yngre, og yngre oppgir dårligere livskvalitet, sier Arnesen.

Det andre er den såkalte minoritetsstressmodellen, som også kan gi noe kontekst. Minoritetsstressmodellen har som utgangspunkt at seksuelle minoriteter ofte utsettes for ekstra stress fra blant annet stigmatisering, diskriminering og manglende rettsvern.

– Det inkluderer en slags forklaring på hvorfor man kan oppleve lavere livskvalitet. Seksuelle minoriteter kan ofte utsettes for ekstra stress, og det kan være ting man opplever, men det kan også være ting som man internaliserer. Man kan oppleve negative holdninger rettet mot seg, og så kan man bekymre seg for stigmatisering. Man bærer det med seg, forklarer hun.

Spesielt bifile og de med annen seksuell orientering er sårbare for negative livshendelser. Det kan være arbeidsledighet, økonomiske problemer, trusler, fysisk og psykisk vold samt seksuelle overgrep, ifølge artikkelen. I tillegg kan vedvarende stress bidra til lavere livskvalitet.

[ Disse aksjene har ekspertene mest tro på i 2024 ]

Krever forskning

Skeiv Ungdom skriver blant annet i sin politikk at vi trenger mer forskning på ulike problemstillinger, og at vi har lite kunnskap om hvordan det er å være skeiv i Norge.

– Vi ønsker selvsagt en bedring, og det er noe vi tror kan skje om psykisk helsevern styrkes, og kompetansen om skeive økes i samfunnet. Jeg tenker dette naturlig vil føre til en positiv holdningsendring, som bedrer skeives levekår, sier Jane-Victorius G. Bonsaksen fra Skeiv Ungdom.

Hanna Stangebye Arnesen forteller at de ikke-heterofile gruppene er ganske små, og det derfor er vanskelig å si mye med statistikken.

– Da må man se på gruppene i seg selv gjennom forskning. Jeg vil tro det er ganske store forskjeller på hvorfor henholdsvis aseksuelle og panfile har lavere livskvalitet. Det er ikke gitt at alle de ikke-heterofile gruppene har den samme grunnen til å ha lavere livskvalitet. Det er mer komplekst, sier hun.

Arnesen legger til at det likevel kan peke på et problem og vise hvordan det overordnet går, noe hun kaller nyttig.

[ Taxituren ble dramatisk da kundene ikke kunne betale ]

– Større aksept for lesbiske og homofile

Bonsaksen tror forskjellen på gruppenes skårer er en kombinasjon av flere ting.

– Aksepten for lesbiske og homofile i samfunnet er større enn aksepten for andre skeive. Samtidig er det mange unge skeive som identifiserer seg annerledes enn tidligere, noe som og fører med seg en del sosioøkonomiske utfordringer, sier hen og fortsetter:

– I tillegg til dette viser SSB i 2022 at flere skeive er uføre eller arbeidsledige, sammenlignet med homofile, lesbiske og heterofile. Det kan heller ikke skyves under en stol at å bryte med normene rundt kjønnsuttrykk kan føre til mer diskriminering.

Videre mener hen at politikerne må legge til rette for kompetanseheving i skoler, høyere utdanning og arbeidsplasser for å bedre disse forutsetningene.

– Helsesektoren har og et særlig ansvar for å gjøre psykisk helsehjelp bedre, og mer tilgjengelig for de som trenger det.

[ – Å være ferdig i sjette betyr at vi skulle ha begynt i sjuende. Men alle gråt ]

Ikke noe nytt

I sommer lagde Amnesty en rapport som viste at det har vært en eksplosiv økning av kritiske ytringer om skeive på nett.

I perioden 2018 til 2022 økte antallet tweets om skeive fra 6.500 til knappe 45.000. Antallet tweets om transpersoner økte fra 1.500 til 23.500 – en økning på nesten 16 ganger, lyder det.

I 2020 gjennomførte SSB for første gang en nasjonal spørreundersøkelse om livskvalitet som inkluderte spørsmål om seksuell orientering, men med færre valgmuligheter enn de to siste.

I denne skåret skeive dårligere på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet sammenlignet med resten av befolkningen. SSB konkluderte i tillegg at en av tre skeive var lite tilfreds med privatøkonomi og egen psykisk helse.

Men det var først i 2022 at undersøkelsen om livskvalitet inkluderer svaralternativ om seksuell orientering, ifølge Hanna Stangebye Arnesen. Den forrige undersøkelsen viste noenlunde det samme som årets undersøkelse.

– I tidligere versjoner av denne spørreundersøkelsen har det vært mer snevert med færre kategorier. Vi må nok vente noen år før vi kan se noen utvikling, sier Arnesen.

[ Dette yrket har lavest forventet levealder: – Uhørt og uverdig ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen