Tema

Disse vanlige markedsføringstriksene brukes for å lure deg

November og desember er høysesong for impulskjøp. Kjenner du markedsføringstriksene, er det lettere å stå imot.

Av Mette Estep/NTB

Det er trangere tider, og mange av oss er blitt svært prisbevisste. Vi er nødt til å prioritere hva og hvor mye vi kjøper. Likevel kan selv de mest fornuftige komme hjem med tre-for-to-tilbud på noe vi ikke engang trenger én av.

– Det er viktig å huske at du ikke sparer penger ved å handle på salg, med mindre du faktisk trenger det du kjøper, sier seniorrådgiver og forbrukerjurist Thomas Iversen i Forbrukerrådet.

Han minner om at det ikke nødvendigvis er slik at kampanje- og sesongvarer er rimeligere, selv om butikkene gjerne gir inntrykk av det.

– Sunn skepsis i møte med sesongtilbud og reklame generelt er noe som kan spare deg for penger i det lange løp.

Personlige tilbud

Algoritmer og cookies gjør det mulig å fange opp hva vi kan tenkes å falle for, bombardere oss med annonser og toppe det med tilbud som «bare til deg, akkurat nå: Kjøp to, få én gratis».

– Både tilbud, markedsføring og handlekurven din har en tendens til å følge etter deg fra nettbutikken til nettavisen til innboksen din. Det samlede markedsføringstrykket gjør det vanskelig å stå imot, sier Iversen.

Juridisk seniorrådgiver Thomas Iversen i Forbrukerrådet sier at det samlede markedsføringstrykket kan gjøre det vanskelig å stå imot. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Han sier at rundt halvparten av oss tror at det faktisk er personlig prising av varer og tjenester.

– Det at prisene endrer seg gjennom dagen, betyr ikke at prisen er laget bare for deg. Vi oppfordrer alle til å være skeptiske til priser som gir inntrykk av å være personlige. En slik praksis kan fort være villedende og ulovlig, siden markedsføringen gir inntrykk av en prisfordel som ikke eksisterer.

Vi ser også at mange forbrukere ikke stoler på tilbudene. Her har næringslivet skutt seg selv i foten

—  Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Det er også typisk at produkter har en egen nettside i sosiale medier, der man tilsynelatende har mulighet for direkte kontakt og personlig tilbakemelding. «Du er viktig for oss» er et typisk reklameutsagn. Kanskje opplever man at venner, influensere og familie har anbefalt produktet. Alt i alt virker det nesten dumt ikke å kjøpe det.

Tidspress

Norgessjef Christoffer Reina i Prisjakt kan fortelle om en markant økning i år i antallet som bruker produkt- og sammenligningstjenesten. Dette mener han er positivt, fordi det tyder på at forbrukerne bruker mer tid på kjøpsprosessen når de skal netthandle.

– De bruker lengre tid på å undersøke produkter før de handler, de er mer opptatt av miljø- og bærekraftige produkter, og de velger ofte rimeligere varianter av et produkt sammenlignet med hva de har gjort tidligere år, sier han.

Har du dårlig tid, blir kjøpet gjerne dyrere.

– Handelen benytter markedsføringstriks som skal omgå den rasjonelle beslutningsprosessen. Rabatter og tilbudsskilt har en helt egen evne til å sløre hjernens evne til å ta rasjonelle, verdibaserte beslutninger, sier Reina.

Oslo  20171120.
Black friday på fredag. Illustrasjon. Butikkvindu: Black friday week.
Foto: Mariam Butt / NTB

Både fysisk og digital handel bruker fraser som «siste sjanse», «kjøp før det blir borte», «dette er i handlekurven til ti andre nå», «begrenset antall» og lignende for å få forbrukere til å handle på impuls.

Følelsen av konkurranse eller tidspress – frykten for at noen andre skal stikke av med et tilbud som er bra – skaper kjøpetrang, uansett om tilbudet er godt eller ikke. Kundene slår til på noe de kanskje bare er litt interessert i, fordi man frykter å gå glipp av muligheten til å ta valget litt senere.

– Moderne forskning viser dessuten at dersom et tilbud er begrenset enten i mengde eller tidsrom, så lures menneskehjernen til å kjøpe mer, sier Reina.

Tilbud er ikke alltid tilbud

Reina påpeker at stadig flere er klar over at «knalltilbud» ikke nødvendigvis betyr reelt nedsatt pris.

– Jojo-priser eller juksepriser har vært et gjennomgående tema og problem i mange år. Butikker hever priser på varene i ukene før et salg, for så å rabattere under Black Week eller andre salgsperioder, sier han.

Han sier det gradvis har skapt en tillitskrise hos forbrukerne, som ofte sitter igjen med en dårlig følelse, fordi tilbudene viste seg å være mindre gode enn man trodde. I Prisjakts årlige undersøkelse før Black Week har andelen respondenter som i liten grad stoler på butikkene, økt fra 50 til 59 prosent på ett år.

Forbrukerrådet sier de er kjent hvordan mange butikker forbereder seg før salg ved å holde prisene høye i mer enn 30 dager, slik at de lovlig kan markedsføre store prisavslag.

– Vi ser også at mange forbrukere ikke stoler på tilbudene. Her har næringslivet skutt seg selv i foten med villedende markedsføring og falske påstander, sier Iversen.

Oslo  20161124.
Julegavehandel på nett. Illustrasjonsfoto.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Illusjonen om et behov

En annen populær salgsteknikk er å få kunden til å føle at noen har løst et problem for dem.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB forklarer hvorfor vi takknemlig kjøper ting vi ikke trenger.

– Før kjøpte vi det vi hadde behov for. Nå kjøper vi det vi begjærer. Og vi begjærer det fordi vi har fått malt et bilde om at vi ikke har det bra. Gjennom reklamene bryter de deg først ned, så bygger de deg opp igjen ved å tilby varer som løser det fiktive problemet. Vi blir lurt hver dag, sier hun.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB oppsummerer markedsføring på denne måten, inspirert av et kjent sitat tilskrevet Steen Madsen: – Hvordan få folk til å arbeide mer enn de trenger, for å kjøpe ting de ikke behøver, for penger de ikke har, for å imponere mennesker de ikke kjenner. Foto: Heiko Junge / NTB

Som eksempel nevner hun at vi tillegges et ønske og behov om mer fritid.

– Varer som ferdighakket salat skal hjelpe oss med det. Spørsmålet er om du trenger den tiden, for vi har aldri hatt mer fritid enn nå. Og bruker du egentlig spart tid på en god måte, eller surfer du på nett mens robotstøvsugeren holder på?

Også Forbrukerrådet merker seg at folk overøses med negative budskap om egen helse, utseende og sosialt liv, og deretter får løsningen servert på et fat. Iversen deler den harde sannheten:

– Det finnes ingen enkle løsninger for å bli sterk, pen eller godt likt – uansett hva næringslivet prøver å overbevise deg om, sier han.

---

Slik unngår du å bli lurt

1. Ikke handle på impuls, selv om du føler et sterkt behov for å kjøpe et produkt. Impuls gjør at vi faller for noe vi ikke trenger eller ønsker, og til og med også kjøper noe vi har allerede.

2. Still deg selv tre spørsmål: Trenger jeg dette? Er det verdt pengene? Blir livet egentlig bedre om jeg kjøper det?

3. Du har tid til å vente. Det stemmer sjelden at produktet ikke vil komme på tilbud igjen til minst like god pris.

4. Gjør en sjekk av påstått gode tilbud, enten på prissammenligningstjenester eller hos andre tilbydere, slik at du ser om avslaget er reelt og prisen god.

5. Hvis det er noe du faktisk har behov for, skader det ikke å vente til de store handledagene. Gjør litt forarbeid for å finne et godt og ekte tilbud.

6. Lag en konkret liste over det du trenger eller ser etter til julegaver. Ulike aktører tilbyr prisovervåking, som gir deg beskjed når varer selges til nedsatt pris.

7. Spør om prismatch. Flere kjeder, ikke minst elektronikkbransjen, tilbyr seg å matche en konkurrents pris om konkurrenten selger en identisk vare billigere. Noen gjør dette hele 50 dager etter kjøp. Prisgarantien må avtales før kjøp. Det kan være lurt å ta vare på (eller ta bilde av) kvitteringer for julegaver og sjekke prisen etter jul.

8. Generelt er fristene for både bytterett og åpent kjøp ofte korte, noe som betyr at du bør agere raskt hvis du angrer.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: