Hvem er Putin? Fra KGB-agent til krigspresident

Da Vladimir Putin ble født 7. oktober 1952 het hjembyen hans, St. Petersburg, fortsatt Leningrad. Under 2. verdenskrig var sivilbefolkningen i Leningrad utsatt for tyskernes brutale beleiring i nærmere 900 dager. Hans eldre bror døde av difteri under beleiringen. Fra før var en annen bror død like etter at han ble født i 1933.

Putins far, Vladimir Spiridonovitsj Putin (1911–1999), var under krigen i den sovjetiske marinen og i sikkerhetspolitiet, og ble stygt lemlestet av skadene han fikk. Også moren, Marija Ivanovna Sjelomova (1911–1998), var alvorlig syk under krigen, skriver Masha Gessen i sin biografi «Putin. Mannen uten ansikt» (2012). Da Vladimir ble født noen år etter krigen, vokste han opp i en familie og en by som fortsatt var preget av lidelse, fattigdom og ødeleggelser etter det som i Russland ble kalt «Den store fedrelandskrigen».

Les mer om Vladimir Putin her!

Blair: – Putin høyst intelligent

Vladimir Putin var 47 år gammel da han ble valgt til mektig president i Russland.

– Han var høyst intelligent og med et fokusert syn på hva han vil oppnå i Russland, sa en imponert Tony Blair til NTB da han som Storbritannias statsminister og første vestlige leder besøkte Russlands påtroppende, nye president Vladimir Putin i mars 2000. Da var den gamle og forfyllede president Boris Jeltsins tid definitivt ute.

Jeltsin var den første folkevalgte presidenten i Russlands historie, og han ledet det skjøre demokratiet det første tiåret etter Sovjetunionens fall i 1991. Jeltsin etterlot seg et politisk og økonomisk kaos etter Russlands brå overgang fra kommunisme til markedsøkonomi, og som stormakt var Russland sterkt svekket. Da Jeltsin gikk av kom så den tidligere KGB-agenten Vladimir Putin feiende inn som en slags redningsmann. Han lovet å forvandle Russland til en sterk og mektig nasjon igjen.

– Han ønsker å modernisere sitt land, sa Blair.

– Han ønsker å bygge det for fremtiden. Han vil gjerne føre det inn i det 21. århundre. Så det er mange ting, kanskje, som vi har felles, sa Blair, og pekte på at de begge var i slutten av 40-årene, begge hadde de studert juss, og begge var de altså ute etter å modernisere sine land. Også USAs president George Bush lot seg sjarmere etter et møte med Putin i Slovenias hovedstad Ljubljana i juni 2001. Kan vi stole på Russland? spurte reporterne.

– Jeg så den mannen inn i øynene, og han virket likefram og tillitvekkende. Jeg greide å få et innblikk i hans sjel, og så en mann som føler en dyp forpliktelse overfor sitt land, sa Bush.

– Jeg ville ikke invitert ham til ranchen min hvis jeg ikke stolte på ham! Vi hadde en veldig god dialog. Dette er begynnelsen på et konstruktiv forhold, sa presidenten.

En vestvendt Putin

Forholdet mellom Putin og Vesten begynte altså i en relativt god og optimistisk tone.

– De første årene ble han omtalt som denne russiske spionen som kom inn fra kulden. Vi har nesten glemt det nå, men de første årene ved makten søkte faktisk Putin samarbeid med Vesten, sier Russland-forsker Helge Blakkisrud til Dagsavisen.

De første årene ble han omtalt som denne russiske spionen som kom inn fra kulden.

—  Helge Blakkisrud, Russland-forsker

– Russland var på den tiden svakt og Putin hadde lite internasjonal erfaring før han ble statsleder. I en slik situasjon måtte han spille kortene sine riktig. Han valgte en strategisk vestvending, og søkte samarbeid med vestlige stater. Særlig USAs president George W. Bush fikk et godt inntrykk av ham etter deres første toppmøte i 2001 og omtalte Putin i rosende ordelag, og etter 9/11 gikk Putin mot sine egne rådgivere og ga USA full støtte i kampen mot internasjonal terror, sier Blakkisrud.

Putins mystiske aura

Et par uker etter Tony Blairs besøk, 26. mars 2000, ble Vladimir Putin formelt valgt til Russlands nye president. Under ett år etter at Jeltsin pekte ham ut i 1999 hadde han svingt seg opp fra være en ganske anonym, reservert, tidligere KGB-offiser til en slags handlekraftig machomann. Han hadde begynt å publisere de nå så kjente actionbildene av seg selv på ski, på judomatta, i ubåt eller oppe i et jagerfly. Samtidig var det fortsatt en slags mystisk aura rundt Putin, som i god KGB-stil holdt kortene tett til brystet når det ble snakk om hans privatliv.

Folk visste veldig lite om ham, annet enn at han hadde giftet seg med den tidligere Aeroflot-flyvertinnen Ludmila i 1983. I løpet av 1980-tallet fikk de to døtre sammen, Maria og Jekaterina. Putin ble ifølge NTB ellers beskrevet av andre politikere og tidligere KBG-kolleger som en ukarismatisk, tørr og uinspirerende helsefrik «uten gnist», men med en barsk stil, og som en tøff, men kjærlig far for sine to døtre. To år senere, i 2002, hadde Putins folkelige popularitet steget såpass at poplåten «Jeg vil ha en mann som Putin» nådde til topps på russiske hitlister. Jentetrioen «Singing Together» sang at nå var de lei av typen sin, som både drakk, slåss og stakk av. Nå ville de heller ha en mann som Putin, en mann «med styrke», en mann som ikke drikker, som ikke slår og som ikke stikker av. De tre artistene avviste at de var en del av Putins propagandaapparat, men at de følte på at i Russland «elsket alle presidenten». Ifølge nettavisen Pravda uttalte Putin på sin side at han likte låten og gjerne ville treffe de som fremførte den.

Bøker om modige menn

Videoen til «En mann som Putin» ligger fortsatt ute på YouTube. Det samme gjør en video av en fredelig Putin som spiller enkle, små melodier på et piano i et Moskva-teater. Det finnes også en video der Putin synger Fats Dominos «Blueberry Hill» sammen med et band på en veldedighetskonsert. Putin nevnte også musikk som en av sine interesser i de første ordknappe intervjuene sine, ved siden av sport og litteratur.

Han har siden uttalt, ifølge den britiske avisen The Telegraph, at han liker forfattere som Jack London, Jules Verne og Ernest Hemingway. Det er fordi, forklarte Putin, at han liker å lese om modige og ressurssterke mennesker som drar ut på spennende eventyr. Han sa også disse bøkene hadde bidratt til å forme hans indre jeg, og er grunnen til at han er så glad i friluftsliv. Putin kan ellers gjøre seg forstått på engelsk, og snakker flytende tysk, etter sine mange år som KGB-agent i DDR på 1980-tallet. Begge døtrene hans tilbrakte barndommen sin i Dresden i Øst-Tyskland.

I dag er de begge i 30-årene, og har blitt akademikere og forskere. Selv vokste Vladimir Putin opp i en kommunal boligblokk i storbyen St. Petersburg ved Østersjøen, bare noen timers kjøretur fra grensen til Finland.

[ Vil du vite mer om Ukraina, Russland og Putin? Disse bøkene gir svar ]

Et ekte barn av Sovjetunionen

Putin selv vokste altså opp som et ekte barn av Sovjetunionen. Putins bestefar, Spiridon Ivanovitsj Putin (1879–1965) jobbet som kokk for både Vladimir Lenin og Josef Stalin i sin tid, på deres datsjaer. Putin kjente godt bestefaren sin og pleide å besøke ham fram til han døde da han var 13 år gammel. Faren hans jobbet på en fabrikk som produserte togvogner, mens moren arbeidet som nattevakt, vaskekone og sjauer. De var samtidig av de litt bedrestilte og heldige nok til å ha både TV og en hytte, en datsja, og unge Putin var en av de barna som hadde eget armbåndsur. Selv om foreldrene jobbet mye, gjorde de alt for å skjemme bort sitt eneste barn, ifølge biograf Gessen.

Putin tilbrakte barndommen i et røft miljø i et slitent, fattig strøk av Leningrad, der du bokstavelig talt måtte slåss for å klare deg. Putin var spedbygd og ganske liten av vekst, men hadde et hissig temperament og kom stadig i slåsskamp, også med eldre gutter. Han gikk fortsatt på barneskolen da han begynte å trene kampsport. «Jeg var en pøbel. Et skikkelig råskinn», sa Putin til en russisk biograf, ifølge Gessen, og virket stolt over at det var så mye bråk med ham at han ikke ble tatt opp i Ungkommunistene før han gikk i sjette klasse.

Vladimir Putins KGB-drøm

Allerede tidlig i tenårene drømte han om å begynne å jobbe i KGB, kanskje inspirert av farens innsats i sikkerhetspolitiet under krigen, men også av populærkulturen. I 1960-årene satset sovjetiske kulturmyndigheter stort på å skape et romantisk bilde av det hemmelige politiet, skriver Gessen, og da Putin var 12, ble romanen «Skjoldet og sverdet» en bestselger. Hovedpersonen var en sovjetisk etterretningsoffiser som arbeidet i Tyskland. Senere ble det TV-serie av boka.

«Da jeg gikk i niende klasse, gjorde filmer og bøker sterkt inntrykk på meg, og jeg fikk etter hvert et ønske om å arbeide for KGB,» sa Putin til en russisk biograf. Han kontaktet KGB som 16-åring og sa at han ønsket seg en framtid i KGB. Han ble da rådet til å studere juss eller gå inn i militæret først. Putin valgte juss, og meldte seg inn i kommunistpartiet i studietiden.

Hans første medieopptreden skal ha vært da han 23 år gammel ble omtalt som vinner av judo-konkurranse i en Leningrad-avis. Etter studiene begynte han i KGB. Der ble han i 16 år, mange av dem i tjeneste i Dresden i DDR. Putin ble ifølge Gessen nærmest lamslått da Muren falt 9. november 1989, og i januar 1990 ble det store demonstrasjoner også i Dresden, der han var stasjonert. Folk stormet Stasi-bygningen i Dresden, og Putin ble rasende. «Jeg ringte militærrepresentantene våre og fortalte hva som sto på. De sa at de ikke kunne gjøre noe før de fikk ordre fra Moskva. ‘Moskva er taus.’ Noen timer senere kom likevel våre militære, og mengden spredde seg. Men jeg husker dette: ‘Moskva er taus.’ Jeg innså at Sovjetunionen var blitt syk. Det var en dødelig sykdom som kalles lammelse. Makten var lammet».

[ Vil kjempe for Ukraina fra Norge: – Du kan forlate krigen, men krigen forlater ikke deg ]

Presidenten er et produkt av sin tid

Russland-forsker Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) mener det nesten er vanskelig å forstå de grufulle handlingene utført av president Putin og hans innerste krets i Ukraina nå. Kimen til hatet og begrunnelsene de bruker for krigføringen ble sådd for lenge siden, mener hun.

– Vladimir Putins forståelse av verden ble nok formet av systemet rundt ham og kanskje særlig av årene som KGB-agent i Sovjetunionen. Også under Sovjetunionen var Vesten, og særlig USA, hovedfienden. Putin var selv spion og trente andre spioner, og jobbet med informasjonskonfrontasjon og desinformasjon i det tidligere Øst-Tyskland. Det må nok ha vært litt av et sjokk når Sovjetunionen kollapset og selve grunnlaget og motivasjonen for det du har jobbet med så lenge forsvinner over natta, sier Eggen.

– Siden har han kalt Sovjetunionens kollaps en «geopolitisk katastrofe», og beskyldt bolsjevikene for å kunstig skape Ukraina og for å ha gitt bort historisk russisk territorium. Det Putin gjør nå er ifølge ham å forene det historiske Russland. Sovjetunionens kollaps har med tiden blitt lest som noe som «skjedde med» Russland til noe «USA gjorde mot» Russland. Putin er et produkt av sin tid og sin karriere, og et produkt av det systemet han over tid har skapt. Det vil si et system hvor han blir fortalt det folk rundt ham tror han vil høre, og hvor alternative stemmer gradvis er blitt fjernet, sier Russland-forskeren.

Putin er omgitt av lojale kamerater

Eggen mener Putin har tatt med seg sine lojale kamerater fra KGB-tiden og fra sikkerhetsapparatet, som har den samme forståelsen av verden som ham.

– Så nå sitter det, for å sette det litt på spissen, en gjeng med paranoide 70-åringer og tar beslutninger som får dramatiske konsekvenser for oss alle, men mest av alt for Ukraina. Det kan virke som de har trodd at det skulle bli en enkel sak å sikre kontroll over nabolandet. For å i det hele tatt kunne rasjonalisere det vi ser nå må vi tro at det har vært beslutningsgrunnlaget. Men det sier mye om hvor virkelighetsfjerne de er blitt, sier Eggen.

Det ryktes jo at han har blitt mer og mer isolert og paranoid under pandemien.

—  Karen-Anna Eggen, Russland-forsker

– Det ryktes jo at han har blitt mer og mer isolert og paranoid under pandemien. De lange bordene som vi først lo av er nå skummelt symbolske. Russland skrur opp tempo i informasjonskrigen på hjemmebane og beskyldningene mot Vesten og Ukraina blir drøyere etter hvert som det internasjonale presset øker, sanksjonene svir og Russlands militære operasjoner i Ukraina ikke akkurat imponerer, påpeker hun.

– Putin mener Vesten forsøker å holde Russland nede og at det er på tide å endre verdensordenen og svekke USAs hegemonimakt. Det er i deres øyne Russlands historiske rett å være en stormakt og da er tilhørende interessesfærer og beslutningsmakt et tilhørende privilegium. Russiske myndigheters grusomme handlinger i Ukraina viser hvor langt Putin er villig til å gå for å bevise dette.

[ – At førstedamen er med på laget gjør budskapet enda sterkere ]

Ekkokammer i Moskva og Kreml

Også Russland-forsker Helge Blakkisrud ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) mener at Vladimir Putin i mange år har befunnet seg i et slags ekkokammer der ingen tør å stille ham kritiske spørsmål.

– Han har nok fått den type etterretning som han har ønsket seg, og de oppfatningene han har, har dermed blitt styrket. Han har undervurdert hvor effektiv motstand ukrainerne ville kunne være i stand til å yte og han er nok også overrasket over at EU har stått så samlet og handlet såpass resolutt, tror Blakkisrud.

– Det store spørsmålet nå er jo: Hvorfor går han så langt nå? Jeg tror vi skal være forsiktige med å fjerndiagnostisere ham. Men ja, selv om han også tidligere har tatt overraskende beslutninger, har de ikke vært overraskende i betydningen «overilte» eller «impulsive», mener han.

– Tidligere har slike beslutninger vært basert på klare kost-nytte-kalkyler av hva som kan tjene Russland. Han har brutt de internasjonale spillereglene, men det har vært basert på kalkyler om hva han kan få ut av det, sier han.

[ Ingen tegn til sprekker rundt Putin ]

Putin – en hamskifter

Det er nå 23 år siden Vladimir Putin ble president i Russland. I begynnelsen var han altså ifølge Blakkisrud vestvendt, og Russland var på knærne. De første årene var Putin opptatt av reformer som bedret økonomien, og med å bygge patriotisme og lojalitet til den russiske staten. Først etter 2012 ble han opptatt av å markere tradisjonelle verdier, og innførte lover mot å «promotere» homoseksualitet. Han ville hegne om den russiske kjernefamilien, samtidig som han selv skilte seg fra kona Ludmila etter 30 års ekteskap. Senere har han blitt koblet til flere kvinner, og det går også rykter om at han flere enn de to døtrene med Ludmila, ifølge Gessens bok.

– Putin har gjennomgått flere politiske hamskifter de over 20 årene han har styrt Russland. Men nå tenker jeg at han er låst. Jeg kan ikke se at han kan «gjenoppfinne» seg selv igjen. Nå har han malt seg inn i et hjørne, sier Blakkisrud.

– Han virker som han mangler nye visjoner for hvor han vil ta Russland. Jeg tror derfor at den Putin vi ser i dag er den vi kommer til å leve med også de neste årene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om Russland-president Vladimir Putin

• Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
• Hvor høy er Putin? Mange lurer på høyden til Russland-presidenten. Et offisielt tall fins ikke, men det er estimert at Russland-presidenten er mellom 168 og 170 centimeter.
• Putin er tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
• Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin uventet gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
• Ble formelt valgt til vervet i mars 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i mars 2004.
• I mai 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. Russisk grunnlov slår fast at presidenter ikke kan sitte i mer enn to perioder på rad.
• I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
• 18. mars 2018 ble han gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene.
• 1. juli 2020 ble det holdt en folkeavstemning om endringer i den russiske grunnloven som kan gjøre det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036. Endringene ble stemt fram tross store demonstrasjoner.
• Under Putins lederskap har Russland ifølge flere internasjonale organisasjoner opplevd demokratisk tilbakegang.

Kilder: NTB, AFP

---