Grunneier i retten: Føler seg lurt og overkjørt av Lnett

Denne uken møttes Marte Andersen Jacobsen og Lyse sitt datterselskap, Lnett, i Sør-Rogaland tingrett i Sandnes.

Det er Jacobsen som saksøker det interkommunalt eide selskapet Lnett. Hun føler at hun ikke har noe valg.

Den mangeårige striden mellom Jacobsen og Lnett startet i 2017. Lnett kontaktet henne og spurte om hun var interessert i å flytte trafostasjonen, som Jacobsen hadde i førsteetasjen i huset sitt i Storgata i Sandnes, ut i hagen sin.

Jacobsen var skeptisk, men representantene fra Lnett var pågående og overbevisende, fortalte hun i retten.

– De fortalte meg hvor fordelaktig avtalen ville være for meg. Det var nærmest som jeg hadde «vunnet i Lotto». Jeg kunne lage utleieleilighet eller klinikk, vitnet Jacobsen.

[ Mangeårig konflikt til retten: - Lnett tvinger meg inn i en dyr rettssak ]

Klinikk på eiendommen sin var noe allerede Jacobsen, som er sexolog og terapeut, allerede hadde tenkt på, før Lnett tok kontakt. Å få en klinikk i første etasje, hørtes bra ut – selv om Lnett da fikk bygge en ny trafostasjon i hagen hennes.

Hun var likevel usikker på om hun skulle gå med på avtalen. Fordi det sto ingenting om traforommets størrelse, tilstand eller utforming i kontrakten.

– Jeg syntes det var vanskelig å skrive under en «standardkontrakt», men jeg fikk beskjed om at det «slike kontrakter vi bruker», vitnet Jacobsen.

Hun skrev under, i februar 2018, selv om detaljer rundt traforommet ikke var nevnt.

Siden signaturene har det oppstått flere problemer, og tvister. I tillegg til striden om traforommet, er det også flere forhold på utearealet som det er uenigheter om.

RA har bedt Lnett om kommenterer ved flere anledninger under den to dager lange rettssaken, men Lnett gjorde det klart at de ikke ønsker å kommentere saken utover det som kom fram i retten.

Dette strides de om

• Traforommet i husets 1. etasje. Grunneier har eid traforommet siden hun kjøpte huset i 2011. Da hun kjøpte huset var det en heftelse på eiendommen. Lnett hadde rett til å ha trafostasjon i 1. etasje. Jacobsen skulle få overta traforommet dersom Lnett fikk flytte den ut og bygge en ny i utkanten av hagen hennes. Ifølge Jacobsen ble hun muntlig fortalt at rommet var oppimot 60 kvadratmeter, og at hun kunne opparbeide boareal eller en klinikk her. I en e-post med prosjektleder fikk hun skriftlig at rommet var 40 kvadratmeter. Jacobsen fikk aldri se rommet. Lnett forklarte i retten av det var livsfarlig å gå inn i rommet uten riktig kurs og sertifisering. Ifølge Jacobsen har hun bedt om å få vite hvordan rommet ser ut, og at Lnett har neket henne dette. Lnett sier til RA at Jacobsen aldri har spurt direkte om å få se bilder, men bekrefter at de har nektet hennes fysisk adgang til rommet. Lnett sier til RA at Jacobsen hadde fått sett bilder, om hun hadde bedt om det. Jacobsen sier hun aldri hadde gått med på avtalen om flyttingen av trafostasjonen dersom hun hadde visst at det var en tom bunker, med dype sjakter og som faktisk bare var 23 kvadratmeter, ikke 40 eller 60, som hun hadde blitt fortalt av Lnett. I kontrakten står det at grunneier skulle overta rommet «som det var», og at det eneste Lnett forpliktet seg til å gjøre var å sope, rengjøre og fjerne alt teknisk utstyr. I retten sa Lnett at de forholder seg til kontrakten. Det var ingen fysisk overtakelse der begge parter var til stede. Lnett hevder Jacobsen eller hennes representanter ikke hadde tid til dette, noe Jacobsen avviser. Det endte med at Lnett la nøkkelen til traforommet i postkassen, mens Jacobsen var på ferie. I retten mente Lnett at Jacobsen selv burde visst at traforommet ikke var så stort som hun trodde, basert på husets grunnflate. Lnett argumenterte også for at Jacobsen var klar over at traforommet var en «grovkjeller». Jacobsen argumenterte at det flere ganger ble påpekt av Lnett at rommet var større enn hun selv hadde oppfatning av.
• Uteområdet på tomten. Jacobsen har fått en trafostasjon på eiendommen sin, grunnflaten er 16 kvadratmeter. For å få til det har det måttet blitt gjort endringer av utearealet til grunneier. Jacobsen har fått erstattet trappen sin, men er ikke fornøyd. Hun mener den er større og bredere enn avtalt. I tillegg mangler den rekkverk på den ene siden, samt sklisikring. Naboen måtte fjerne et tre i forbindelse med trafostasjonsbyggingen, og Lnett bygget en ny trapp i den forbindelse. Jacobsen er misfornøyd med at nabotrappen går inn på hennes eiendom. Ifølge Jacobsen ble nabotrappen bygget uten hennes tillatelse. Grunneier mener hun også skulle få to parkeringsplasser på tomten sin. Det har hun ikke fått. Dette ble avtalt muntlig, ifølge Jacobsen. Grunneier mener det også ble avtalt muntlig at Lnett skulle tilrettelegge for bosspannplass. Det har hun heller ikke fått. Lnett forteller at de har forhold seg til avtalen, og at de ikke aksepterer at grunneier har kommet med flere krav etter at avtaler er inngått. Grunneier mener også at arbeidet med trafostasjonen har ført til sprekker i grunnmuren til huset hennes. Lnett sa i retten at det kun ble gravd for hånd, og at det ikke er deres ansvar.

Mener Lnett aldri gjorde seg ferdig

Grunneier Jacobsen mener Lnett aldri gjorde seg ferdig med arbeidene, og at det var store mangler og at arbeidene som ble gjort ikke var etter avtalen. På andre siden mener Lnett at de har gjort alt de skulle gjort.

– Lnett har oppfylt alle forpliktelser og Lnett har holdt alle avtalemessige forhold, sa advokatfullmektig Susanne Bø i sin sluttprosedyre.

Bø, fra advokatfirmaet Haver, representerer Lnett.

Grunneier krever totalt 2,38 millioner kroner. 500.000 kroner er erstatning for mangler ved traforommet. 150.000 kroner er for manglende parkering. 250.000 kroner i erstatning for bygging av naboens trapp på hennes eiendom, samt manglende plassering til bosspann. Jacobsen krever 200.000 kroner for utgifter til advokat og sakkyndig bistand i saken. 10.000 kroner i tapt inntekt i forbindelse med et møte Lnett avlyste. Jacobsen krever også utbedring av sprekker i grunnmur.

Størstedelen av kravet, 1,27 millioner kroner er dagmulkt som følge av forsinkelser. I kontrakten står det at dersom arbeidet ikke er ferdig, pålegges Lnett en dagmulkt på 1000 kroner dagen. Grunneier mener arbeidet ikke er ferdigstilt. Lnett avviser dette, og mener alt som er skriftlig avtalt er oppfylt.

I sluttprosedyren kjørte Lnett hardt på at kravene er foreldet. At Jacobsen var åtte dager for sent ute med å stevne selskapet. Dette avviste grunneiers advokat, Arne Oftedal i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig.

– Alt var på ingen måte oppfylt 22. november 2019. Her skulle alt være ferdig, og det var det ikke. Det står i avtalen at det var dagmulkt på 1000 kroner dagen, uten forbehold fra Lnett, sa Oftedal i retten.

[ Føler seg overkjørt av Lnett: – Tomten min er ødelagt ]

Lnett: – Jacobsen skrev under frivillig

I retten argumenterte Lnett med at grunneier Jacobsen selv gikk med på avtalen frivillig. På andre siden sier Jacobsen at hun har stolt for mye på at Lnett skulle holde det selskapet lovet, både skriftlig og muntlig.

Lnett argumenterte også på at Jacobsen godtok både plassering av trafostasjon, sin egen og naboen trapp. Til dette kommenterer Jacobsen følgende overfor RA:

– Mye ble ikke som det var avtalt, men jeg tenkte «greit, nå ble det slik, men er det måter vi likevel kan gjøre ting bedre og komme fram til en grei løsning». Jeg opplever at Lnett nå utnytter dette på en kynisk måte. Jeg prøvde å være løsningsorientert, som jeg har vært i hele prosessen, mens Lnett har stått på sitt.

I retten mente Lnett at det var vanskelig å forholde seg til Jacobsen, fordi hun stadig kom med nye krav. Dette avviser Jacobsen.

– Jeg har hele tiden prøvd å bli enig med Lnett, men de kom til et punkt der de ikke ville snakke med meg, møte meg eller komme på befaring på eiendommen min. Slik jeg opplever det har Lnett tvunget meg til å gå rettens vei. Det er trist at vi må i retten, sier Jacobsen til RA.

Lnett ønsket ikke å kommentere saken utover det som ble sagt i retten, men har tidligere sagt til RA at det kan være greit å prøve saken for retten når partene står så sterkt fra hverandre.

Det er brukt store summer på advokatutgifter på begge sider. I retten kom det fram at Jacobsen har brukt rundt 200.000 kroner på advokathjelp i den mangeårige striden.

– Det er grunn til å tro at det er rundt det samme beløpet på motparten. Det forundrer meg at Lnett har brukt så mye ressurser på få meg bort. Det er penger vi kunne brukt på å utbedre de som var avtalt. Jeg hadde ønsket vi ble enige lenge før vi endte i retten, sier Jacobsen.