Føler seg overkjørt av Lnett: – Tomten min er ødelagt

– Denne saken sliter meg ut. Både psykisk og fysisk. Jeg sliter med å sove. Alt jeg vil er finne fram til en løsning med Lnett, men de nekter for alt. Eiendommen min har blitt verre. Jeg skulle få overta en kjeller jeg kunne bruke. I stedet sitter jeg igjen med en redusert hage, skader på grunnmur, en stor trafostasjon i gårdsrommet, sier Marte Jacobsen til RA.

Hun har hatt en pågående konflikt med Lnett siden 2018. Jacobsen krever over to millioner kroner i erstatning fra Lnett, noe selskapet ikke går med på. Situasjonen er låst. Jacobsen mener Lnett ikke har oppfylt avtalen. Lnett mener de ikke har gjort noe galt, og anser saken som ferdig. Nå er det opp til grunneier Jacobsen om hun ønsker å ta saken til retten.

Lnett er et datterselskap til Lyse, som Lyse eier hundre prosent. Da konflikten begynte het selskapet Lyse Lnett.

Det som skulle bli en langvarig konflikt startet i 2017.

Marte Jacobsen bor i Storgata 2 i Sandnes. Her har hun bodd siden 2011. Da hun kjøpte huset, var det en trafostasjon i 1. etasje. Da Sandnes kommune skulle gjøre gravearbeid i området i forbindelse med et VA-prosjekt, tok Lnett kontakt med Jacobsen.

– Siden kommunen skulle grave i området, spurte Lnett om jeg var interessert i å flytte trafostasjonen ut fra huset mitt, og sette den på tomten min. Som kompensasjon skulle jeg få overta 1. etasje, som jeg den gang ikke hadde tilgang til. Jeg ble fortalt i en e-post fra prosjektleder at kjellerrommet var på 40 kvadratmeter og at rommet kunne gå inn i boligarealet mitt, forteller Jacobsen, som også sier Lyse muntlig har fortalt henne at kjellerrommet var på 60 kvadratmeter.

[ Vil sende ansatte på bortekontor på Kanariøyene ]

Fikk aldri se hva hun skulle få

Å få overta 1. etasje i huset var hovedgrunnen til at Jacobsen gikk med på forslaget til Lnett, og inngikk en avtale. Hun forteller at hun synes det var en god idé å få det hun hadde inntrykk av var en kjeller som kunne brukes til boligformål. Jacobsen hadde på dette tidspunktet aldri sett kjellerrommet. På grunn av trafostasjonen hadde hun ikke tilgang eller nøkkel. Kun Lnett hadde nøkkel.

Under byggeprosessen fikk hun aldri se kjelleren. Det bekrefter både grunneier og Lnett i dokumenter RA har fått lest. E-post-korrespondanse mellom partene, samt dokumenter fra saken da saken var oppe i Forliksrådet.

Jacobsen mener Lnett nektet henne å se hvordan kjelleren egentlig så ut. Lyse Lnett har forklart at det var på grunn av sikkerhetsmessige hensyn.

– Jeg synes det var rart at jeg ikke fikk kikke inn en gang. De sa det ikke var trygt. I ettertid tror jeg at de faktisk ikke ville vise hvordan det faktisk så ut der nede, sier Jacobsen.

[ Betalte 10.000 kroner for mye boliglånsrente: – Sjekk hva du faktisk betaler ]

– En ubrukelig bunker

Da Lnett hadde gjort seg ferdig på eiendommen, fikk hun nøkkelen til kjelleren.

– De var ikke med på overleveringen. Nøkkelen bare la de i postkassen, sier Jacobsen.

Da hun omsider fikk tilgang til den nye etasje i huset sitt, oppdaget hun at kjellerrommet er det hun kaller «helt ubrukelig».

Min oppfatning hele tiden var at kjelleren var et bruksareal til boligformål.

—  Marte Jacobsen, grunneier

– Under hele prosessen fikk jeg inntrykk av at kjelleren kunne brukes til boligformål. I e-poster med Lyse ble jeg informert om at kjellerrommet var 40 kvadratmeter stort. Det er langt fra sannheten. Vi har målt opp, og rommet er ikke mer enn 23,3 kvadratmeter. I tillegg er det store sjakter som er 70 og 80 centimeter dype. Rommet har ikke lys. Det er som en bunker. Helt ubrukelig. Langt ifra det jeg så for meg og det inntrykket Lyse Lnett hadde gitt meg, sier Jacobsen.

Målene er gjort av sivilarkitekt Leif Larsen, som har bistått Jacobsen i saken. Ifølge Larsens oppmåling er det gamle traforommet 23,3 kvadratmeter. Da er sjaktene medregnet. Tar man bort sjaktene, har rommet en gulvflate på 15,2 kvadratmeter.

I avtalen Jacobsen skrev med Lyse Lnett er ikke kjellerrommet nevnt annet enn at grunneier skal få overta rommet. Dette rommet fikk aldri Jacobsen se, verken med egne øyne eller bilder. I en e-post med Lyse, skriver selskapet at rommet er på 40 kvadratmeter – og at dette er en verdiøkning på eiendommen til Jacobsen.

– Jeg fikk aldri se hva rommet egentlig var. Men min oppfatning hele tiden var at det var et bruksareal til boligformål, forklarer hun.

[ Må betale bot for dobbeldypping ]

Lyse Lnett burde vært tydeligere og informert mer om hva rommet faktisk var, spesielt når hun aldri fikk lov til å se rommet.

—  Leif Larsen, sivilarkitekt

[ Morsrollen: – Det å være mamma har lav status ]

– Lyse burde informert

Grunneieren får støtte fra sivilarkitekt Larsen som har bistått henne i saken.

– Denne saken handler om den lille mann mot det store apparatet til et stort selskap. Lyse har gått over streken. Jacobsen har i god tro gått inn for å få et rom som kunne brukes for å gi tapt eiendom på tomten sin. Jeg forstår godt at hun føler seg lurt, sier Larsen.

Det eneste som står i avtalen om kjellerrommet er at grunneier skal få overta og at Lyse Lnett skal rydde og sope etter seg.

– Lyse Lnett burde vært tydeligere og informert mer om hva rommet faktisk var, spesielt når hun aldri fikk lov til å se rommet. Prosjektlederen har oppgitt størrelse i en e-post, som ikke stemmer med realiteten. Å få en 1. etasje som kunne brukes var jo hele betingelsen for at en ny trafostasjon kunne bygges utendørs på tomten hennes. Hun fikk aldri den kompensasjonen, sier Larsen.

Han reagerer på måten Lnett har opptrådt på overfor grunneieren.

– Lnett og Lyse som konsern bør tenke på måten de opptrer i forhandlinger med privatpersoner. Selskapet, og eierne – som egentlig er innbyggerne – bør se på hvilken etisk praksis selskapet har i møte med grunneiere. Her er det tydelige grunner for kompensasjon, men Lyse Lnett nekter for alt, sier Larsen.

Å gå til rettssak er dyrt og komplisert for en forbruker, mens Lnett på sin side har store ressurser.

—  Arne Oftedal, grunneiers advokat

Advokaten til grunneier, Arne Oftedal i Simonsen Vogt Wiig, synes også at Jacobsen har god grunn til å reise spørsmål ved om Lyse Lnett har overholdt sin opplysnings- og informasjonsplikt. Men han ønsker ikke å gå nærmere inn på sakens enkeltheter nå.

Advokaten synes det er beklagelig at saken ikke blir løst utenfor rettssystemet.

– Kravet til grunneier er ikke ubetydelig, men hun er interessert i en løsning. Å gå til rettssak er dyrt og komplisert for en forbruker, mens Lnett på sin side har store ressurser. For alle parter ville det beste vært å finne en løsning utenfor rettsapparatet, mener Oftedal.

[ Oligark innrømmer tilsynelatende valginnblanding i USA ]

– Flere feil

Det er ikke bare kjellerrommet Jacobsen er misfornøyd med. Hun mener den nye trafostasjonen på eiendommen hennes er bygget større enn avtalt.

– I planene skulle den ha en grunnflate på 16 kvadratmeter, den er over 20 kvadratmeter.

Hun mener å bli lovet at det skulle være plass til to parkeringsplassen i gårdsrommet foran huset, ved siden av trafostasjonen. Jacobsen mener også at grunnmuren til huset på eiendommen ble skadet under arbeidet.

– Hagen er redusert på grunn av trafostasjonen. Naboens trapp ble bygget inn på min eiendom, uten at jeg fikk beskjed om det. En annen trapp på min eiendom ble ikke bygget som avtalt.

Jacobsen savner også bossplass til dunkene sine, som hun mener det var avtalt hun skulle få.

– Lyse Lnett er ikke ferdig. De har ikke oppfylt det vi ble enige om. I avtalen står det at Lyse Lnett får dagmulkt på 1000 kroner dagen etter ferdigstillelsesfristen, men dette ignorer de. De nekter å komme tilbake.

Dagmulkten er en del av kravet fra grunneier.

– Jeg har fått 30.000 i kompensasjon for uferdig arbeid, men det dekker jo ikke engang advokatutgiftene mine, sier Jacobsen og fortsetter:

– Jeg ønsker å komme fram til en løsning, men Lyse Lnett rikker seg ikke. De mener de ikke har gjort noe galt og at de har oppfylt avtaler. De har sagt at dersom jeg ikke er fornøyd, så kan jeg gå til rettssak mot dem. Å gå til rettssak er veldig dyrt – spesielt mot et stort selskap med store juridiske ressurser. De har råd til å kjempe i retten, gjerne flere runder, men det har ikke vanlige folk råd til. Og det vet selskaper. Jeg synes de heller burde vært villige til å komme meg i møte – uten at saken må havne i retten, sier Jacobsen.

Kravene fra grunneier:

• Manglende byggearbeider, utbedring av sprekker i grunnmur
• 250.000 kroner i erstatning for manglende utføring av trapp
• 1,25 millioner kroner i erstatning for mangler i kjellerareal
• Erstatning av påstått tapt arbeidsinntekt for grunneiere som er selvstendig næringsdrivende
• 578.000 kroner i dagmulkt som følge av påståtte forsinkelser
• 250.000 i erstatning for utgifter til advokat.

[ Alenemor Anette prioriterer knallhardt: – Det kan røyne på til vinteren ]

Lnett: – Har strukket oss langt

RA har forelagt kritikken fra Jacobsen overfor Lnett og Lyse. Lnett har mottatt en rekke spørsmål fra RA om saken, men Lnett velger å gi et generelt svar på e-post. I tillegg viser de til Lnetts tilsvar i forliksklagen i 2021 som svar på alle av RA sine spørsmål.

Lnett skriver i e-posten at selskapet tenkte det var positivt for grunneiere at nettstasjonen ble flyttet ut av bolig, og at grunneier fikk kjellerarealet til egen disposisjon. Lnett påtok seg alle kostnader ved flyttingen.

«Vi mener vi har strukket oss langt for å komme grunneier i møte. Lnett er opptatt av at vi alltid opptrer ryddig og profesjonelt uavhengig av hvem vi har kontakt med. Samtidig kan vi ikke si ja til alt grunneiere/naboer ønsker hvis det gir økte kostnader, siden det er nettleien vi alle betaler som dekker kostnader Lnett har med oppgradering av strømnettet», heter det i e-posten fra Lnett og Lyse.

Videre skriver Lnett at selskapet sjelden har saker hvor det blir konflikt med grunneier, «Vi klarer stort sett å komme til enighet etter dialog om løsning og gjerne med litt tilpasninger».

Lnett har på ingen måte forpliktet seg til å levere en «funksjonell kjeller»

—  Lnett i sitt tilsvar til forliksklagen

[ Minneord til Frode Rønli: Han var lyden av Stavanger ]

Grunneier krever 1,25 millioner kroner

Jacobsen krever 1.250.000 kroner i erstatning for mangler med kjellerrommet. Beløpet er basert på økonomisk tap i forhold til manglende oppgitt størrelse, samt manglende funksjonalitet. Jacobsen har også fått en verdivurdering av en megler.

Lnett avviser kravet, og mener at Lnett på ingen måte var forpliktet til å levere en «funksjonell kjeller».

Lnett hevder de aldri har oppgitt at kjelleren var 40 kvadratmeter, og viser til avtalen at det i avtalen står at «størrelse og utforming av rommet vil være som det er».

Når det gjelder e-posten fra prosjektlederen der han skriver at kjelleren er 40 kvadratmeter, svarer Lnett følgende i forlikssvaret:

«I e-posten gir NN uttrykk for at han tror kjelleren har et ganske stort areal, cirka 40 kvadratmeter. Dette utsagnet kan selvsagt ikke tolkes som at Lye Lnett har påtatt seg å utvide kjellerens størrelse».

[ Advarer mot hipster-ghetto i Paradis ]

Lnett avviser alt

I forlikstilsvaret skriver Lnett at alt arbeid er gjort etter avtale: «Arbeidet som gjenstår skyldes at grunneier har krevd andre løsninger enn det som ble avtalt. Sprekkene i grunnmuren er ikke et resultat av Lnett sine arbeider. Derfor har ikke grunneier verken krav på dagmulkt eller utbedring av sprekkene».

I forbindelse med opparbeidelsen av uteområdet, oppsto det en rekke uenigheter. Ifølge Lyse Lnett var plutselig ikke grunneiere fornøyd med det som var avtalt gjennomføringsavtalen. I forlikstilsvaret skriver Lnett at grunneieren «framsatte i stedet ønsker om andre løsninger. Lyse Lnett fikk dermed ikke anledning til å fullføre i henhold til avtalene».

«I november 2019 ble det gjennomført overtakelsesforretning av utomhusområdet på eiendom. Uavhengig takstmann utførte befaring av arbeidene. Dette står i rapporten «I forhold til ovenstående registrerte punkter og observasjoner ansees prosjektet som ferdigstilt med noen mindre tilpasninger – reklamasjonsarbeider som må utbedres som skissert i denne rapport. Disse punktene ansees ikke som vesentlige og bør kunne utføres av håndverker-entreprenør på kort tid». Dette er i etterkant utført, men grunneier har kommet med nye spørsmål og krav»

Lnett mener at de ved flere anledninger har purret på Jacobsen for å ferdigstilt arbeider, men at grunneier ikke har svart på henvendelsene. Ettersom grunneier ikke svarer, mener Lnett at det ikke lenger er et ønske fra grunneier om å få utført resterende arbeid på utomhusområdet.

[ Storslått funn i Italia: – Vil skrive om historien ]

[ Skal vi overlate den skitne jobben til kongolesere, kinesere og chilenere? ]