Så ofte var Rennfast-tunnelene stengt i 2019

– Tallene kunne vært lavere, men jeg ser ikke hva slags middel vi har for å hindre stans som kommer av motorstopp, varmgang og punktering, for eksempel. Det er sånt som skjer, og det skjer overalt. Men konsekvensene blir mye mer synlig i en tunnel enn på motorveien, sier tunnelforvalter i Statens vegvesen, Bjørn Arild Fossåen.

– Av de 86 hendelsene i fjor er det ikke så mye vi kunne gjort for å hindre det, for veldig mange av situasjonene som oppstår er trafikantpåførte, legger han til.

I løpet av 2019 var Byfjordtunnelen stengt 86 ganger. Total stengetid i løpet av året var to dager, fem timer og syv minutter. Den vanligste grunnen var bilberging, og i fjor ble tunnelen stengt 58 ganger på grunn av dette. Det tilsvarer 4,83 tilfeller per måned med en total stengetid på én dag, 16 timer og 15 minutter i løpet av året. Dette meldte også Bygdebladet høsten 2019.

– Når tunnelen blir stengt er det på grunn av trafikale hendelser som medfører en økt sikkerhetsrisiko for de andre trafikantene. En bilstans kan for eksempel utvikle seg til å bli mer enn det hvis trafikantene går ut i veien og rundt bilen for å se på flate dekk eller rykende motor. Da får vi en uoversiktlig stans som fort kan bli mye mer alvorlig, sier Fossåen til RA.

Får du motorstans i Rennfast vil dette bli plukket opp av Veitrafikksentralen (VTS) i Bergen nesten umiddelbart, forklarer Fossåen. Ved hjelp av kameraer kan de vurdere situasjonen, og ofte tar de kontakt med føreren av bilen som har stoppet. I tillegg har VTS også anledning til å gi beskjed via DAB-radio til trafikanter i tunnelen dersom det oppstår hendelser. Det fungerer på den måten at radiosendingen blir brutt, og du får meldingen fra VTS rett inn i bilen.

Høy oppetid

I Byfjordtunnelen var februar den eneste måneden i løpet av fjoråret hvor tunnelen ikke var stengt én eneste gang, og april var perioden med flest stengninger. Tunnelen var stengt 16 ganger denne måneden og total stengetid var 11 timer og 59 minutter. Etter det kom juni med 15 stengninger og en stengetid på 4 timer og 33 minutter, etterfulgt av august med 10 stengninger på totalt 4 timer og 33 minutter.

Gjennomsnittlig stengetid per periode er 4 timer og 25 minutter, og tunnelen er i snitt stengt syv ganger i måneden.

Fossåen sier Vegvesenet er opptatt av å holde oppetiden i tunnelene så høy som mulig.

– Vi forstår at de som bruker tunnelene er opptatt av at de er åpne i størst mulig grad. Vi gjør alt for å få det til, men noen ganger må tunnelen stenges på grunn av sikkerheten og da har vi ikke noe valg, sier Fossåen. 

Når det gjelder Mastrafjordtunnelen ble den stengt 32 ganger i løpet av 2019, noe som tilsvarer 16 timer og 13 minutter. Juni var måneden med flest stengninger (7), mens den ble stengt seks ganger i april og fem ganger i juli og august. Også i Mastrafjordtunnelen er bilberging den vanligste grunnen til stenging, og tunnelen ble stengt 20 ganger i fjor på grunn av det.

Rowan Zwart er byggeleder for driftskontrakten i Stavanger. De har ansvar for drift og rutinemessig renhold av tunnelene.

– Vi vasker tunnelene jevnlig med fast intervall og ulikt omfang. Da gjør vi blant annet en teknisk vask av utstyret, som skilt og veibane, for at det ikke skal bli glatt eller støvete. Det tar normalt en uke på nattetid, hvor tunnelen da er stengt fra midnatt til morgentimene med kontinuerlig kolonnekjøring. Da er det mulig å passere, men med litt ventetid, så det er per definisjon ikke en stenging.

Nødvendige grep

I driftskontrakten står det at entreprenøren har en beredskapstid på 30 minutter, så hvis det er en oljelekkasje eller søppel i veien skal det ryddes opp i løpet av en halvtime. Dersom et kjøretøy er defekt og ikke kommer seg ut på egen hånd må annen hjelp tilkalles.

Fra oktober til desember 2019 forsøkte Vegvesenet med en utvidet beredskap i helgerushtiden, hvor beredskapstiden var på kun fem minutter.

– Vår entreprenør på Sokn tok seg kun av søppel eller ting som kunne løses lett, så det hjalp lite med kortere beredskapstid når det var snakk om ulykker eller tekniske problemer. Så på grunn av få hendelser, og etter en kost/nytte-vurdering, valgte vi å avslutte prosjektet. Vi forsøker hele tiden å se på nye løsninger, men det er ikke alt som er forsvarlig, sier Zwart. 

I likhet med Fossåen sier også Zwart at målet er at nedetiden skal være minimal, men at det noen ganger er nødvendig å stenge på grunn av sikkerhet.

– I fjor gjorde vi en mer omfattende vask litt sjeldnere for å redusere nedetiden. Det er en kontinuerlig jobb for vår del, for målet er at veien skal være åpen til enhver tid. Men samtidig må vi gjøre de nødvendige grepene med tanke på trafikksikkerheten. Vi har full forståelse for at folk synes det er frustrerende med stengte tunneler og kø. Vi er trafikanter selv, så vi forstår det.