Nyheter

Kameraovervåking: Slik er reglene

Å bruke kameraovervåking er lov så lenge en følger regelverket og har en gyldig og nødvendig grunn.

I går skrev RA at LOs sommerpatrulje har fått en del spørsmål fra ungdom om kameraovervåking på arbeidsplassen i sommer. Spørsmålene går ofte ut på at ungdommene har sett et kamera på arbeidsplassen og lurer på om det er lovlig.

Anders Ballangrud, kommunikasjonsrådgiver i Datatilsynet, sier til RA at det er lov å ha kameraer, men at det finnes rammer for når og hvordan man kan bruke kameraovervåking.

– Behandlingsansvarlig, typisk arbeidsgiveren, må sette et helt konkret formål med overvåkingen, og en må spørre seg hva som er det beste middelet for å oppnå dette formålet. Det kan være et kamera, men man er pliktet til å velge den minst inngripende måten å oppnå formålet på. Kameraovervåking er et av de mest inngripende virkemidlene en kan ta i bruk, og vi vil ofte anbefale å prøve å finne andre måter å oppnå formålet på, sier han.

Andre måter kan for eksempel være fysisk sikring, adgangskontroll, alarmsystemer, økt bemanning, vakthold eller lyssetting, i tillegg til god opplæring og gode rutiner.

– Når det er snakk om å bruke kamera må det være snakk om en klar interesseovervekt i retning kamera. For eksempel i områder hvor det er mye kriminalitet eller i tilfeller hvor det er snakk om liv og helse. Da kan kamera være et egnet virkemiddel. Vi mener det skal mye til før det brukes, men det kan være helt legitimt, sier Ballangrud til RA.

LES OGSÅ: Ungdom får ikke vaktlister tidsnok (+)

Tilfeller hvor det syndes

Fram til den nye personvernforordningen (GDPR) kom i 2018 måtte alle som skulle sette opp overvåkingskamera få dette godkjent av Datatilsynet. Slik er det ikke lenger, og nå er det opp til behandlingsansvarlig å overholde plikter og gjøre vurderinger.

– Tror du det er mye mørketall eller tror du folk er flinke til å følge reglene? 

– Vi har inntrykk av at mange er flinke til å reflektere over eget personvern og at mange virksomheter er flinke på å sette seg inn i og behandle personopplysninger i samsvar med GDPR. Men vi ser også tilfeller hvor det syndes, også når det gjelder bruk av kamera. Teknologi og verktøy er så tilgjengelig nå, så jeg skjønner at det er fristende å ta i bruk. Men regelverket stiller strenge krav – ikke minst i arbeidslivet, sier Ballangrud, og sikter blant annet til det han allerede har nevnt om krav om nødvendighet og interesseovervekt.

– Hva med et pauserom? Er det greit å ha kamera der? 

– Jeg kan ikke se hvordan det skal anses for å være et egnet tiltak. Her må man i så fall også tenke på formålet. Er det for å kontrollere at de ansatte ikke tar lenger pauser enn de skal? Da høres det i så fall ut som et helt hårreisende tiltak, og sånn bør vi ikke ha det i norsk arbeidsliv. Selv om formålet er legitimt ville den nok ikke bestått balansetesten når man setter ulike interesser opp imot hverandre, sier Ballangrud.

LES OGSÅ: LO er bekymret for at ungdom kan bli utnyttet i sommer (+)

Tips eller klage

Ballangrud sier Datatilsynet får svært mange henvendelser om arbeidsliv og overvåking.

– Hva skjer dersom regelverket brytes? 

– For det første er det flere veier til Datatilsynet. Mange melder avvik selv til oss, men vi får også inn en del uformelle tips og formelle klager. Tipsene går inn i en tipsdatabase, men de formelle klagene er vi forpliktet til å følge opp, enten de kommer fra virksomheter eller enkeltpersoner. Vi kan også selv gjøre tilsyn. Da vil vi varsle tilsynet i forkant, og ser vi at det syndes på ting som går på personvernet har vi midler til disposisjon, som for eksempel overtredelsesgebyr eller irettesettelser, sier Ballangrud til RA.

LES OGSÅ: Sviktende besøkstall: – Ingen tvil om at det er korona som er årsaken (+)

Fakta om kameraovervåking:

* Kameraovervåking skal ikke godkjennes av Datatilsynet. Den som overvåker har selv ansvaret for å overholde alle reglene i loven før overvåkingen settes i gang.

* Helt overordnet må overvåkingen ha et behandlingsgrunnlag for å være lov. All behandling av personopplysninger må ha et rettslig grunnlag for å være lov. Det betyr at virksomheten på forhånd må ha identifisert om det finnes et behandlingsgrunnlag.

* De viktigste kravene for å gjennomføre kameraovervåking er formålsberegning (hva er formålet med overvåkingen), nødvendighet (hvorfor er det nødvendig og kan det finnes alternative tiltak?) og interesseovervekt (Interessen i å kameraovervåke må veie tyngre enn personvernet til de som blir overvåket).

* Datatilsynet sier det er vanskelig å definere helt klare og tydelige grenser for hvilke områder det er tillatt å overvåke. Det vil alltid finnes unntak.

* For at en arbeidsgiver skal kunne kameraovervåke en arbeidsplass, krever loven at det må foreligge et særskilt behov dersom man skal overvåke områder der bare de ansatte ferdes.

* Det er ikke tillatt å kameraovervåke arbeidstakeres arbeidsinnsats eller hjemlige situasjoner slik som toalett- og avkledningsrom.

Kilde: Datatilsynet. Her finnes all informasjon om overvåking og regler og hva du gjør hvis du opplever ulovlig overvåking.

Mer fra Dagsavisen