Stavanger Antikvariat gjenåpner i sentrum

Når RA dytter opp inngangsdøren til Stavanger Antikvariats nye lokaler i Hospitalgata, klinger det i den samme bjellen det gjorde hos grunnlegger Odd Noreger i Øvre Strandgate, Kongsgata, Bakkegata og på Skagenkaien – og senere Kjell Gilje i Tidegeilen.

Gaute Roaldsøy er den tredje eieren i rekken. Sammen med samboer Ingrid Øvrebø, har han fikset opp lokalet og fraktet inn bøker, hyller og møbler siden 1. desember.

[ Legger ned: 40.000 bøker må ut ]

– Bedre lokaler enn dette får vi ikke. Hvis det viser seg at dette ikke går, setter jeg strek med lett hjerte, sier Gaute Roaldsøy når RA er på besøk.

Tilbake i mars så det mørkt ut for Stavanger Antikvariat. Eierne Kjell Gilje og Anne-Lise Gilje, som tok over etter Odd Noreger, så seg nødt til å legge ned. De hadde ingen kandidater til å overta og beholdningen på 40.000 bøker var truet med og brennes. På spørsmål fra RA om de hadde forsøkt å finne noen til å overta, svarte Kjell Gilje følgende:

– Nei, det ser vi på som nesten utelukket. Det er ingen penger å tjene. Da må man omtrent være like gal som oss for å holde på.

Men det viste seg at Gaute Roaldsøy var «like gal». I juni i år kjøpte altså Roaldsøy samlingen av Kjell Gilje. På en reise i sommer besøke han antikvariater for å suge til seg kunnskap om hvordan man i det hele tatt driver et antikvariat. På reisen samlet han ytterligere 10.000 bøker. Roaldsøy, som bor på Vassøy, måtte ta 40 turer over fjorden for å få de 50.000 inn i huset.

– Vi kommer ikke til å tjene særlig mye på dette, så det er viktig at Ingrid beholder jobben, sier Roaldsøy og ler.

Øvrebø har tatt ut ferie for å hjelpe Roaldsøy med å flytte inn. Og i en periode framover er paret ekstra avhengig av hennes inntekt fra kontorjobben i Rogaland fylkeskommune. Men etter over tretti år unner hun ham å oppfylle drømmen sin:

– Dette har vært drømmen hans alltid. Jeg har tenkt at det aldri kommer til å gå, men så har årene gått, og nå tenker jeg at dette går fint. Vanligvis er jeg veldig forsiktig, men dette har jeg ingen angst for. Han står på og sparer ikke på kreftene, sier hun.

[ Stavanger Antikvariat gjenoppstår: Nå har han 50.000 bøker hjemme ]

Pågang før åpning

Antikvariatet åpner ikke offisielt før på nyåret. For de spesielt interesserte som har dyttet på døren til tross for lappen om at antikvariatet åpner på nyåret, møter åpne armer. Allerede har det blitt solgt en god del bøker over disk. Dette har overrasket både Roaldsøy og Øvrebø.

– Vi vurderte å få til en åpning før jul, men jeg tenkte at det ikke hadde noe for seg. Hvem skal på et antikvariat siste uken før jul? Da skal du være litt sprø. Men nå har det jo faktisk blitt akseptert å gi brukte ting i julegave.

En annen ting som har overrasket dem er at barn har hatt så lyst til å komme inn på antikvariatet.

– «Åh, akkurat som i Snøfall», har vi hørt dem si. Først kunne vi ikke forså hvorfor 8-åringer sleper uvillige foreldre inn døren her. Så oppdaget vi at Snøfall tar utgangspunkt i et antikvariat med en litt sur dame og en hemmelig dør og noe greier, forteller Roaldsøy.

Øvrebø har laget Snøfall-fugler og hengt dem i vinduskarmen.

Da RA snakket med Roaldsøy i september fortalte han at han brenner for å nå ut til ungdom med litteraturen. Ikke så unge, da. For Roaldsøy var Odd Noreger avgjørende for hans leseinteresse i ungdommen.

– Hvordan vil du nå ut til ungdommen?

– Det har vi diskutert mye, men allerede nå tenker vi at faren er over. Allerede fra første dag har vi solgt bøker, og hvem er det som finner fram? Halvparten av dem som kommer hit er under 20 år. De finner oss med en gang.

Øvrebø legger til:

– De første var fra Kongsgård, men etterpå har det kommet ungdommer fra alle videregående skolene i nærheten. Det Godalen, Hetland, Wang og St. Svithun og St. Olavs. Også ungdomsskoleelever. Det er veldig kjekt!

En egen hylle er tiltenkt unge lesespirer. Milan Kundera, Fjodor Dostojevskij, D.H Lawrence, Knut Hamsun, Karen Blixen, James Baldwin, Kjell Askildsen, Emily Brönte og Ernst Hemingway er blant forfatterne som er igjen på hyllen.

[ LEDER: Bremserussen Kari ]

– De unge er interessert i klassikere. Mye Dostojevskij og Tolstoj, men også moderne klassikere som George Orwell, Aldous Huxley og romaner som Catch-22. Det renner unna. Jeg har samlet disse klassikerne med håpet om at det ville interessere. Nå er den nesten tom.

Til ungdommer selger jeg disse romanene for en 50-lapp.

– Voksne må betale litt mer. Jeg skal fore de unge med skikkelige ting, forteller Roaldsøy.

Ingrid legger til:

– Det er veldig kjekt å ha dem her. De er jo så interesserte, intelligente og høflige. Det er dette vi ønsker, at de skal komme inn, forteller Ingrid Øvrebø.

En av visjonene er også at lokalene skal bli brukt til arrangementer. Derfor har antikvariat-paret ordnet med bokhyller på hjul slik at deler av rommet kan gjøres om til en scene med sitteplasser.

– Jeg har allerede snakket med en haug med folk, forteller han.

Bokbinderkurs, pønkekonsert og steinhygging er oppe til diskusjon.

– Vi vil ikke legge oss på de finkulturelle nivået, men ett eller to knepp ned. Vi vil leke med dette, men hvis Jan Erik Vold vil komme å lese, må han mer enn gjerne det, jeg elsker finkultur, men det skal ikke bare være det som skjer her, sier Roaldsøy.

Nedskjæringer: – Jeg blir hardere og hardere

Reiselitteratur, filosofi, folketro, broderier, dagbøker, europeiske klassikere, eventyr, biografi, psykologi, arkeologi, kokebøker, oversatt skjønnlitteratur, kunst, polarhistorie, parapsykologi, sportsfiske, lokalhistorie. Dette er noen av kategoriene i antikvariatet i Hospitalgata. Bøkene er fremdeles ikke helt på plass, og det gjenstår fremdeles nedskjæringer. Roaldsøy blir mer og mer selektiv. Han skal få besøk av fagpersoner fra hvert fagområde for å få råd til hva som er verdifullt og hva som kan skrotes.

– Jeg vil anta at vi får 25.000 bøker inn i butikklokalet. Da har jeg halvparten igjen. Dette er ikke mulig å få til uten å være skikkelig selektiv. De som vil fylle opp en bærepose med lesestoff kan gå på en bruktbu. Mitt utvalg er ting man ikke finner der, ting som står i fare for å forsvinne ut av historien.

– Der blir jeg hardere og hardere.

Antikvariatet er ikke bare en kulturbevarer, men også en kulturutvelgelsesprosess, mener Roaldsøy.

– Indirekte bestemmer vi hvilke deler av kulturarven som skal tas vare på og hva som ikke passerer nåløyet. Og så dukker det opp feilvurderinger, for eksempel alle dem som har kastet Jon Fosse. Det har vi ingen garantier for. Det er utmattende. Og veldig vanskelig.

Ingrid Øvrebø legger til.

– Og hjerteskjærende. Å hive en bok er jo helt fryktelig. Det er jo derfor antikvariatene blir sånne trange rom overfylt av bøker. Det er jo helt fryktelig. Skal det være trivelig å komme, må det begrenses. Så må vi øve oss i kriteriene for å begrense oss. Finne kvalitetskriteriene som bestemmer at en bok er innenfor og en annen er utenfor.

[ Her leter Tonje (35) etter mat til seg og datteren ]