Stavanger Antikvariat gjenoppstår: Nå har han 50.000 bøker hjemme

Tilbake i mars skrev RA om at Stavanger Antikvariat i Tidegeilen legger ned etter nær 50 år. Eierne Kjell Gilje og Anne-Lise Gilje hadde ingen kandidater til å overta og beholdningen på 40.000 bøker var truet med og brennes. På spørsmål om de hadde forsøkt å finne noen til å overta, svarte Kjell Gilje følgende;

– Nei, det ser vi på som nesten utelukket. Det er ingen penger å tjene. Da må man omtrent være like gal som oss for å holde på.

Gaute Roalsøy viser seg å være «like gal».

Arven etter Nordeger

Nyheten om antikvariatets nedleggelse vekket oppsikt i litterære kretser på sosiale medier. En av dem som engasjerte seg var Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, professor i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger. Gaute Roaldsøy var nettopp ferdig med mastergrad i det nevnte faget, og Nicolaysen så sitt snitt til å nominere sin tidligere elev til jobben.

Nicolaysen gjødslet frøet Odd Noreger allerede hadde sådd.

– Dette er en gammel barndomsdrøm fra da Odd Noreger holdt til i Strandgata. Med én gang jeg kom inn der som 16–17 åring, tenkte jeg at dette er en plass for meg, sier Roaldsøy til RA i stuen sin på Vassøy. Bak ham er veggen dekket med bøker i flere kategorier.

Roaldsøy har drevet med «uvanlig mye forskjellig» i løpet av årene. På slutten av 70-tallet droppet han ut av ungdomsskolen og siden har han vært lastebilsjåfør, avisbud for RA, forskningsassistent, og jobbet innen psykiatri og scenekunst, for å nevne noe.

Da han leste at Gilje skulle gi seg, tenkte han at nå er timingen perfekt.

– Nå har vi noenlunde kontroll på økonomien og har ikke de samme materielle ønskene lenger. Det blir en kjempelang forpliktelse. Nå er det slutt på ferier, helger og arbeidstid. Hvis det skal gå an å drive, blir det en livsstil, sier Roaldsøy som nettopp var ferdig med en mastergrad i lesevitenskap og PPU.

40 turer til Vassøy

Og i juni kjøpte han Giljes samling på 40.000 bøker. I sommer har han reist rundt i landet og besøkt antikvariater for å suge til seg kunnskap om hvordan man driver et antikvariat. På reisen har han også samlet ytterligere 10.000 bøker. Roaldsøy, som bor på Vassøy, måtte ta 40 turer over fjorden for å få de 50.000 inn i huset. Noen av bøkene er nøysomt plassert i hyller, andre ligger stuet vekk i kasser. Han berømmer samboeren for rausheten hennes.

– Det er ikke mange som vil ha 50.000 bøker inn i et hus og få fortrengt alle bad, gjesterom og soverom. Hun har vært veldig raus med meg.

– Er det grobunn for et antikvariat i Stavanger?

– Jeg mener det. Hadde jeg ikke trodd det, ville jeg aldri prøvd meg på dette. På Kapittel-festivalen er det kø ut av kinosal 1 fordi folk håper det er ledige plasser, og det selges masse bøker her. Til å være en så liten by, er det litterære miljøet forbausende stort.

[ Statsviter om aksjehandelen: - Ville endret flertallet i Stavanger ]

– Virkelig noe jeg brenner for

Før han går i gang, må Roaldsøy få på plass nettbutikk og nytt lokale. I den rekkefølgen.

– Det er vanskelig å finne et lokale i Stavanger sentrum, men jeg er sikker på at jeg skal finne et godt et. Men først skal jeg ha en nettbutikk. Det er helt nødvendig for å drive et antikvariat i dag.

Han fortsetter:

– Jeg håper at jeg vil ha 50 prosent salg over disken. På nettet kan man finne akkurat det man leter etter, men det er ingen leting. Det som er kjekt med antikvariat er å finne det man ikke var klar over var interessant. Et antikvariat velger ut verk basert på kvalitet, dybde og bredde. Det er forskjellen mellom et antikvariat og en brukthandler.

Flere antikvariat-eiere han har møtt forteller at det kommer flere og flere unge innom.

– Det er et økende tilsig av unge. Det forteller mange som driver, også Gilje. På antikvariatet kan de finne noe de ikke har med seg hjemmefra. Og det de finner er ikke bare noe tilfeldig rask, men noe som er utvalgt.

– Dette blir kanskje et sted unge får rote rundt?

– Ikke bare kanskje. Hvis jeg ikke får til det, føler jeg meg ikke vellykket. Det er virkelig noe jeg brenner for, sier Roaldsøy.

Han utdyper:

– Jeg vil gjerne bidra slik Noreger gjorde med meg og andre unge. Han gjorde oss oppmerksomme på ting vi ikke ante vi kunne interessere oss for og pushet bøker på oss, ofte til en billig penge, fordi dette var noe vi absolutt burde vite. Og det var også et miljø i antikvariatet, hvor de med mer spesiell kompetanse på sine områder var tilgjengelige for oss siden de satt der og drakk kaffe. Jeg håper jeg kan få Bjørn til å sitte på en krakk på antikvariatet som en levende allkunne.

[ Festival-bonanza: − Hårfine marginer ]