Ny lov skal hindre gjeldsproblemer

Du har kanskje fått brev fra banken om at det trer en ny finansavtalelov i kraft fra 1. januar 2023, men hva betyr dette egentlig for deg som forbruker?

Kort oppsummert skal den nye finansavtaleloven gi deg som kunde et sterkere forbrukervern, forebygge gjeldsproblemer, regulere flere tjenester og samle reguleringer i én lov. De fleste av avtalevilkårene er derfor justert til din fordel og vil gjelde fra samme dato som den nye finansavtaleloven trer i kraft, skriver DNB.

Bankene får forklaringsplikt

I en artikkel fra Finans Norge utdypes endringene som følger med den nye finansavtaleloven på nyåret. De kan berolige deg med at ny lov ikke medfører at eksisterende avtaler med banken eller finansforetak opphører − eksisterende avtaler vil fortsatt løpe og eventuelt fornyes på samme måte som tidligere.

Det som, derimot, endres er at du får mer informasjon fra banken enn det du får i dag, og det kan ved nye avtaler bli stilt flere spørsmål til deg. Hensikten er å ivareta deg som kunde:

Hvis du, for eksempel, vil inngå en ny kredittavtale, har banken eller annen kredittyter plikt til å gi deg en del forklaringer før en avtalen inngås og signeres. I tillegg må det oppgis annen informasjon om den tilbudte kredittavtalens viktigste egenskaper, betydningen av eventuelle vilkår om tilleggstjenester, og konsekvenser ved mislighold.

For å forsikre seg at om at de forklaringene som er gitt, er tilstrekkelig for at du kan vurdere om avtalen passer for deg, kan banken stille deg kontrollspørsmål. Dette kan skje både muntlig og skriftlig, herunder digitalt.

[ Frykter finansiell ustabilitet: − Blir trangt framover ]

Plikt til å avslå lån

Videre er det slik at den nye finansavtaleloven pålegger kredittyter å avslå en kredittsøknad dersom det er sannsynlig at du ikke vil kunne oppfylle forpliktelsene i avtalen − det vil si å tilbakebetale kreditten som det står i avtalen. Hva som anses som «sannsynlig», er opp til kredittyter å vurdere ut fra den kredittvurdering som er gjort.

Det er imidlertid ikke nok at du kan stille med sikkerhet som dekker lånet. Kredittyter må finne det sannsynlig at du har evne til å kunne nedbetale lånet etter avtalen. Disse vurderingene vil også være avhengig av hva slags kredittavtale det er snakk om.

Kredittyter er heller ikke pliktig til å gi noen begrunnelse for hvorfor søknad om kreditt avslås.

[ − Bør ta grep for å hindre gjeldshelvete ]

− Endrer spillereglene for boliglån

I den nye loven innføres det også et krav om betenkningstid for deg som kunde ved søknad om boliglån eller dersom du skal være kausjonist ved et slikt lån.

Dette betyr at kredittyter er bundet av tilbudet som er gitt deg i sju dager fra du mottar dette, ergo at du kan bruke sju dager til å tenke deg om. Men ny finansavtalelov stiller ikke krav om at du må bruke hele denne betenkningstiden før du inngår avtale med banken. Du kan derfor akseptere lånetilbudet når som helst innenfor disse sju dagene.

− Vår vurdering er at den nye finansavtaleloven vil endre spillereglene for å yte kreditt i Norge, og da spesielt utlån til bolig, som er norske bankers største lånekategori, sa Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge i oktober.

Dette begrunner han, blant annet med at den nye finansavtaleloven endrer bankene frarådingsplikt til en avslagsplikt for lånesøker uten tilstrekkelig evne til å betale for seg. Mange kan dermed oppleve at det blir vanskeligere å få boliglån.

[ Så mye dyrere blir lånet i 2023 ]

− Gir hundretusener ekstra i lån

Det er imidlertid ikke bare finansavtaleloven som fornyes i 2021 − det gjør utlånsforskriften også:

Finanstilsynet kom med en rekke endringsforslag til utlånsforskriften tidligere i høst. Én av endringene tilsynet foreslo, var at grensen for gjeld i forhold til inntekt, det vil si maksimal gjeldsgrad, reduseres fra 5 til 4,5 ganger årsinntekt. Denne endringen ble ikke fulgt av Finansdepartementet.

Noe av det som imidlertid blir endret i ny utlånsforskrift fra 1. januar 2023 er at bankene kan legge til grunn lånekunden tåler en renteøkning på minst tre prosentpoeng, i stedet for de fem prosentpoengene kundene måtte tåle før.

− Det at stresstesten på renten går ned noen prosentpoeng vil bety en del for de som skal ta opp boliglån. Det kan gi flere hundre tusen ekstra i lån, og det kan være avgjørende for å få kjøpt drømmeboligen, sa forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand til Rogalands Avis da Finanstilsynets endelige endringer av utlånsforskriften ble kjent.

[ Avgjørende for at Henrik (19) kunne kjøpe bolig ]

[ Regelendringer gjør boligdrømmen fjernere for mange ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen