Nyheter

Én milliard i året: - Ikke tatt innover oss hva det grønne skiftet innebærer

– Strømnettet må bygges ut betydelig, cirka én milliard kroner i året fram til 2035, sier Lnett-direktør Håvard Tamburstuen.

Tirsdag la Lnett fram rapporten «Regional kraftsystemutredning før Sør-Rogaland 2022», prognosen for strømnettet i Rogaland de neste 20 årene fram mot 2042.

– Dette er kanskje den viktigste rapporten som legges fram i år, sa Lnett-direktør Håvard Tamburstuen da han innledet pressekonferansen hos Lnett i Sandnes.

Tamburstuen forteller at det lyser gult i regionen. På den kaldeste dagen i fjor, morgenen 10. februar, ble det brukt 1340 megawatt. 1 MW er forbruket til 200 boliger.

I flere områder er det innført et såkalt «tilknytningsstopp» for forbruk over 1 MW. Det gjelder Strand, Hjelmeland, Randaberg og Dusavika, Rennesøy, Finnøy i nordre del av Stavanger kommune. Det betyr at det kun tillates tilknytninger av mindre næring og husholdningskunder.

– Dette vil legge begrensninger på etablering av næringsliv over en viss størrelse som lading, elektrifisering av havner, drivhus og lignende, forklarer Tamburstuen.

Fram mot 2042 viser basisscenarioet at vi skal bruke tett opp under 200 MW.

Lnett sin prognose viser at det er stort behov for mer strøm de neste 20 årene.

– 20 år er langt fram i tid, men det vi vet med sikkerhet er at de neste årene vil få en betydelig vekst og behov for strøm. Alle fossilbiler skal bli elektriske. I 2025 skal vi ikke selge mer fossilbiler. Hele transportsektoren skal elektrifiseres. Det forventes vekst i næringslivet, sier Tamburstuen

For å møte strømbehovet er det helt nødvendig å bygge ut strømnettet, betydelig.

– Cirka én milliard kroner i året, fram til 2025, sier Lnett-direktøren til RA.

290 kilometer av kraftledningene i Sør-Rogaland har overgått forventet levetid og må skiftes ut. Det samme gjelder 53 transformatorer. Likevel er det få strømbrudd, forteller Lnett.

Lnett er et nettselskap i Sør-Rogaland med rundt 160.000 kunder. Selskapet er et selskap i Lyse-konsernet, og har ansvaret for regionalnettet fra Hjelmeland i nord til Eigersund i sør, samt distribusjonsnettet i ni kommuner.

Jeg tror ikke noen har tatt innover seg hvor mye det vil koste i kroner og inngrep.

—  Håvard Tamburstuen, direktør Lnett

Forstår ikke omfanget

Det grønne skiftet kommer, men Tamburstuen, tror ikke verken folk eller politikere forstår hva det innebærer i form av krav til strømnettet i fylket.

– Jeg tror ikke at noen har tatt innover seg hvor mye det vil koste i kroner og inngrep, sier han.

Det er tre ganger dyrere å legge kablene i bakken enn i mast i luften.

Tamburstuen viser til et eksempel: I fjor ble ferjen mellom Hjelmeland, Ombo og Nesvik elektrifisert. Dette var mer kraftkrevende enn forventet.

– Det kom som en bombe hvor mye de krevde. Strømforbruket i Hjelmeland kommune ble tredoblet. Det er ikke så mye kraftkrevende industri og næringsliv i Hjelmeland, utover fiskeoppdrett og ferjen, sier Tamburstuen.

Kostnaden med å bygge ut strømnettet er det forbrukerne som betaler for. Lnett-direktøren sier folk bare må regne med enda dyrere strøm og nettleie i tiden som kommer.

Likevel tror han ikke prislappen på det grønne skiftet bremser omstillingen. Tamburstuen har god kontakt med næringslivet og kan fortelle at bedrifter er innstilt på å bli grønnere.

. I Sør-Rogaland har det vært en betydelig økning av henvendelser om tilknytning av større forbruk de siste årene. Illustrasjonen under viser hvilke næringer som driver økningen i strømforbruk.

– Gi oss beskjed

Tamburstuen sier det er avgjørende at bedrifter og det offentlige spiller på lag.

– Det er dyrt å bygge ut feil. Skal man ligge i forkant, er vi avhengige av å bygge ut riktig. Hadde vi bygget ut på Hjelmeland i 2015, hadde vi bygget ut helt feil. Vi må vite hva som kommer. Derfor er det viktig at vi får inn planer og ideer, slik at vi kan legge det inn i strømnettet. Dessverre tror folk at det bare er å plugge i og tro at strømnettet skal fungere som det skal, sier Tamburstuen.

En ting er infrastrukturen. Det må også produseres mer strøm, fastslår Lnett-direktøren.

Vindkraft står allerede for 41 prosent av kraftproduksjonen i Rogaland. Tamburstuen er ganske sikker på at det kommer mer kraft fra både vind på land, havvind og solkraft.

Vannkraften står for 58 prosent av produksjonen. «Øvrig»-kategorien står for én prosent av kraftproduksjonen. 0,3 prosent av energiproduksjonen i Sør-Rogaland kommer fra sol.

For å lykkes med elektrifiseringen av Norge trengs det et sterkt og robust strømnett med god kapasitet. De siste ti årene har produksjonen økt over 120 prosent, hovedsakelig fra vindkraft. Det ventes nå en svak økning i produksjon, samtidig som regionen har en sterk økning i forbruk.

Samtid er Lnett og de andre nettselskapene som deltar i denne utredningen godt i gang med oppgraderingen av strømnettet, der noen prosjekt er under bygging, andre er konsesjonsøkt og noen er i planfasen, kommer det fram i rapporten.

Lyse investerer fem milliarder

Samme dag som Lnett la fram prognosen, gikk Lyse ut med at de nå går videre med planene om å investere opptil fem milliarder kroner i opprustning og utvidelse av kraftverkene i Røldal-Suldal. . Oppgraderingene vil kunne øke kraftproduksjonen med 200–250 GWh/år som tilsvarer strømforbruket til mellom 10.000 og 12.500 husstander.

– Vi ønsker å bidra til elektrifiseringen og den grønne omstillingen av Norge. Samfunnet etterspør stadig mer fornybar energi. Med den planlagte veksten i forbruk, vil Norge kunne gå fra et kraftoverskudd til et kraftunderskudd. Økt produksjon av fornybar kraft er nødvendig for å forhindre dette, og vil også kunne bidra til å dempe høye priser i framtiden. Derfor er denne mulige opprustningen svært viktig for oss, sier konsernsjef Eimund Nygaard.

Lyse Kraft ønsker å oppruste vannkraftanleggene i Røldal og Suldal. Oppgraderingene vil kunne øke kraftproduksjonen med 200-250 GWh/år som tilsvarer strømforbruket til mellom 10 000 og 12 500 husstander. Her fra inntak i Blåbergdalen hvor vann overføres til Votnamagasinet

---

Utbygging av strømnettet:

Dette bygges nå:

Ryfylkenettet:

• 132 kV forbindelser fra Dalen-Veland-Hjelmeland

• Ny Veland transformatorstasjon

• Ny Hjelmeland transformatorstasjon

Jærnettet:

• Ny Håland transformatorstasjon og 132 kV forbindelse Opstad- Håland

Transmisjonsnett:

• Fagrafjell transformatorstasjon

• 420 kV Lyse – Fagrafjell

Utbyggingsprosjekter

Har fått konsesjon:

• Kjelland – Svanevannsveien

• Ullandhaug – utvidelse

• Fagrafjell – Vagle (delvis)

Konsesjonsøkt:

• Krossberg – Harestad – Nordbø

• Håland – Vagle inkl. Tjøtta og Hatteland tr.st.

• Titania – div. nettoppgraderinger

Planlagt konsesjonsøkt:

• Strand-Finnøy-Nordbø inkl. Finnøy og Tau tr.st.

• Ny Tjensvoll tr.st. samt forbindelse Krossberg-Tjensvoll-Ullandhaug

• Tjora transformatorstasjon

---





Mer fra Dagsavisen