Gode tall for Paahjul: Over halvparten går ut i ordinært arbeid etter arbeidstrening

– Det er helt konge å jobbe her. Jeg er interessert i sykler og har lyst til å bli sykkelmekaniker, så dette er helt perfekt. Før jeg begynte her kunne jeg bare småting, men nå lærer jeg noe nytt hele tiden, sier «Morten» til RA.

For tre måneder siden fikk han seg jobb hos Paahjul sykkelverksted i Sandnes – et samarbeidsprosjekt mellom Kirkens Bymisjon og Hitec Vision som tilbyr arbeidstrening til personer med ruserfaring. «Morten» er ikke hans egentlige navn, men han ønsker å se framover og vil derfor ikke å stå fram med navn og bilde i RA.

Foreløpig jobber «Morten» i sykkelverkstedet tre ganger i uken, og han sier til RA at han ønsket jobben hos Paahjul for å «komme seg litt videre». Han håper dessuten det vil åpne seg muligheter for ham andre steder etter at han er ferdig med tiden i sykkelverkstedet.

– Her får jeg jobbe med det jeg er interessert i. Og den store bonusen er alle folkene som jobber her. Det gjør at du trives bedre og at det blir enklere å lære nye ting, sier han.

– Er dette et sted du ser for deg at du kan jobbe lenge?

– Ja, det spørs om de blir kvitt meg med det første, sier «Morten» og ler.

Over 50 prosent lykkes

I utgangspunktet tilbyr Paahjul arbeidstrening i inntil to år, men daglig leder Thomas Stornes forteller at noen er der lenger, mens andre er der kortere. Per i dag ligger snittiden på cirka ett år, forklarer han. Stornes sier videre at det er mange ulike grunner til hvorfor mennesker søker en stilling hos Paahjul, og at bakgrunn, utdannelse og graden av rusproblemer varierer blant medarbeiderne.

Etter åtte års drift kan Stornes stolt meddele at Paahjul kan vise til svært gode tall for tidligere medarbeidere. Siden oppstarten i 2013 har totalt 100 personer vært innom bedriften på arbeidstrening, og hele 56 prosent av disse blir betegnet som «suksesshistorier». Det vil si personer som har gått fra Paahjul og videre ut i ordinært arbeid, inn i andre arbeidstreningsprogrammer, blitt uføretrygdet eller begynner på studier.

En av hovedoppgavene til Paahjul, bortsett fra den faktiske jobben, er å hjelpe medarbeiderne med å bygge opp selvtilliten og selvbildet. Selv om Paahjul i utgangspunktet ble omtalt som «et arbeidstreningstiltak mellom klokken 09.00 og 15.00» forklarer Stornes at det har utviklet seg til å bli så mye mer enn det. De ansatte i Paahjul hjelper ofte medarbeiderne med å skrive Finn-annonser, gå i møter med Nav, se på leilighet, finne møbler og å flytte.

– Jeg tror det er det som gjør at det funker. Når de kommer hit senker de skuldrene. I tillegg blir de tatt på alvor, vist ansvar og respekt. Vi skiller ikke mellom fast ansatte og medarbeidere, og vi lar fortid være fortid. Vårt fokus er å se framover, sier Stornes til RA.

Paahjul åpnet Stavanger-avdelingen i 2013. To år senere åpnet de på Hinna, i 2016 åpnet de en avdeling i Oslo og i 2019 åpnet Paahjul Sandnes.

– Nå begynner vi endelig å få det til. Da vi startet i 2013 var det veldig vanskelig og det ble mye prøving og feiling. På et tidspunkt var bymisjonen på nippet til å legge ned hele bedriften, men heldigvis sa Hitec Vision at de ønsket å satse på oss og at de ønsket at vi åpnet et verksted til, sier Stornes.

Med tiden har Paahjul vist seg å bli et populært tiltak, og per nå står 13 personer i kø for å få jobb som medarbeider. Det er nesten like mange som jobber på verkstedene til enhver tid.

– Vi kunne hjulpet flere hvis vi hadde hatt muligheten til det, og vi har jo nok folk i kø til å fylle opp et verksted til. Men dessverre driver vi dette med underskudd. Vi er heleid av bymisjonen, men vi har Hitec Vision i styrene våre som godkjenner og garanterer for underskuddet. Det er et helt fantastisk samarbeid, sier Stornes.

[ Politiet henla sak mot kommunen uten å gjøre noe – det godtar ikke statsadvokaten ]

Kan ha spart samfunnet for millioner

Det eneste problemet nå er at Paahjul begynner å gå tom for oppstartsmidler. Derfor legger de nå ut på en frierferd til kommunene på Nord-Jæren i håp om å få kommunal støtte til verkstedene.

– Dersom vi kunne redusert underskuddet med 600.000 kroner per verksted kunne vi startet opp et verksted til. 600.000 kroner høres kanskje mye ut, men det er ikke mye hvis du ser det opp mot hva det koster å ha folk i behandling eller i fengsel. Det er en samfunnsbesparelse å ha dem her, legger han til.

Stornes sier det er vanskelig å måle den samfunnsøkonomiske verdien av arbeidet de gjør hos Paahjul, men han viser til en undersøkelse Vista Analyse har gjort for Ferd Sosiale Entreprenører i 2014, hvor de forsøker å svare på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å få folk tilbake i arbeid, og hvor mye det offentlige kan spare på det. Ifølge utregningen vil den samfunnsøkonomiske gevinsten for å få noen tilbake i 100 prosent jobb i 35 år være på 11,6 millioner kroner. Hos Paahjul har 31 personer gått tilbake til ordinært arbeid, og hvis man antar at hver person går tilbake til en 50 prosent stilling i 20 år vil gevinst og besparelse per person beløpe seg til 6,1 millioner kroner.

– Hvis vi da ser på hva Paahjul har bidratt med – 31 personer – så kan vi ha spart samfunnet for nærmere 190 millioner kroner. Og da er plutselig ikke 600.000 per verksted mye penger, sier Stornes.

– Tenk bare på hvor mye penger som er spart ved at noen har vært hos oss i én måned eller ett år, og på den tiden vært ute av rusproblematikken. Når vi ser hvor mange vi hjelper, og vi ser betydningen av det, så kjenner jeg at jeg ikke har noe å skjemmes over når vi ber politikerne om penger. Jeg er veldig stolt over det vi leverer, sier han til RA.

[ Nei til koronapass på Nord-Jæren: – Per nå er det ikke veien å gå ]

Må starte på bunn

Tilbake i verkstedet i Sandnes tar RA en prat med Tolleiv. Heller ikke han ønsker å bli avbildet, men sier det er greit at RA omtaler ham ved fornavn. Han ble ansatt som medarbeider i 2016 og fikk deretter fast jobb i selskapet. Tolleiv sier noe av det han liker best med jobben er at han ser umiddelbare resultater når han mekker på syklene og når han ser at kundene blir fornøyde. At han har gode kollegaer er også et stort pluss.

– Ofte kommer de nye medarbeiderne hit litt stressa og usikre fordi de ikke har vært i jobb på lenge. Da er det helt fantastisk å se hvordan de utvikler seg mens de er her. Vi prøver jo å være et sted folk har lyst å komme til. Jeg husker jeg alltid gledet meg til å komme på jobb – og det gjør jeg fortsatt, sier Tolleiv til RA.

Han mener det sosiale er like viktig som selve jobben.

– Hvis du har vært i rusmiljøet hele livet tenker du på en litt spesiell måte, og i enkelte tilfeller krever det litt tid for å få folk til å omstille seg og tenke i normale baner igjen. Det sosiale er derfor en stor del av det, sier han.

– Hva betydde det for deg å få jobb her?

– Det betydde omtrent alt. Å ha noe å gjøre, det var det viktigste. Vi prøver å være romslige og ikke så rigide her. Folk skal tilvenne seg rutiner og sånt, men det er også rom for å feile, sier han.

– Det er ikke bare-bare å komme ut i et vanlig arbeidsliv hvor du skal jobbe med folk som har vært i arbeid siden de ble myndige. Plutselig skal du snakke om huslån og bil og barnehage selv om du aldri har hatt noen av disse tingene selv. Du skal ta igjen 20 år med sosial progresjon og du begynner på bunn, sier Tolleiv.

– Føler du at du har endret deg mye etter at du startet her?

– Jeg føler meg lik som jeg alltid har vært, men forskjellen nå er at jeg mottar penger fra en jobb i stedet for fra Nav. Og det er veldig kjekt, sier Tolleiv.