Språkdirektøren forklarer

Hvem: Åse Wetås (48)
Aktuell med: Direktør i Språkrådet. Fredag 11. desember presenterte Språkrådet årets nyord, som i år er «koronaen».

– Årets nyord har blitt kåret, og jeg er veldig nysgjerrig på hvordan denne kåringen foregår. Kan du forklare prosessen?
– Ja, Språkrådet driver et løpende arbeid med å observere utviklingen i språket vårt. Hvert år dukker det opp nye ord og fraser, og i all hovedsak ser vi på ord som står på trykk i avsier og er skriftlige. Professor ved Norges Handelshøyskole, Gisle Andersen, og seniorrådgiver i Språkrådet, Dagfinn Rødningen, jobber sammen og presenterer en liste med ord. Denne behandles så av ledelsen i Språkrådet. Vi ønsker med kåringen å vise fram hvordan språket endrer seg over tid.

– Årets nyord ble «koronaen». Hva synes du om det? 
– Vel, grunnen til at vi valgte akkurat «koronaen» er at det er et ikonisk ord som kommer til å ende opp i historiebøkene. Ordet blir ikke kun brukt om sykdommen og pandemien, men også om en tidsperiode. Vi snakker for eksempel om hva vi skal gjøre etter koronaen, og vi referer til koronaen først og fremst som en tidsperiode. Det synes vi er veldig interessant.

– Språkviter Helene Uri har uttalt at hun kanskje må kvele en bitte liten gjesp når hun hører årets nyord. Du er kanskje ikke enig da? 
–Nei. Vi prøver ikke å lete oss fram til det mest gøyale ordet. Språkrådet leter etter det mest ikoniske og beskrivende ordet for året som gikk. Da faller litt gøyale sammensetninger som «koronasveis» og «dorullskam» bort. Disse ordene var mer eller mindre gøyale effekter, og ikke essensen av 2020.

– Hvilke andre ord sto det om? 
– Frasen «å holde meteren» kom på andreplass. Meteren har fått en ny og veldig konkret betydning for oss. Ordet «statsforvalter» tok tredjeplassen. Det er et eksempel på at språket ikke alltid endrer seg kun på grunn av hvordan vi snakker. Kommunaldepartementet har vedtatt at dette ordet skal erstatte fylkesmann. På fjerdeplass hadde vi «lyshare». Det er den lysende fartsholderen som ble brukt under Impossible Games, og er også korona-relatert. «Nødlandslaget» stakk av med femteplassen. Det er et ord jeg er svak for. Det rommer en så god historie. Frasen «flate ut kurven» tok sjetteplass. Vi har tatt det med for å vise hvordan vi har hentet inn det medisinske fagspråket i vårt vanlige vokabular. Tidligere har dette vært forbeholdt medisin. «Melaninrik» kom på sjuende plass. Det er et eksempel på et ord som har blitt til gjennom aktivisme. Ordet er et språkaktivistisk forsøk på å lage et ord som ikke har en negativ eller rasistisk konnotasjon, men som likevel beskriver hud med mye pigmenter. Åttende plass er verbet «sprite». Vi kjenner til det fra før i frasen «sprite opp», men det har fått en ny og konkret betydning. «Koronerulling» tok niende plassen. Det synes vi er et veldig kreativt ord. På tiende og siste plass har vi ordet «kohort». Det har blitt et omstridt ord, og Språkrådet var ikke så begeistret for den nye bruken. Vi tenkte at det hadde vært enklere å bruke andre mer kjente ord. Ordet ble opprinnelig brukt om romerske hæravdelinger.

LES OGSÅ: Stein fra Kina gir bråk om trapp i Gamle Stavanger

– Var det forutinntatt at årets nyord skulle omhandle koronaviruset og pandemien? 
– Nei, det var det ikke. Likevel ser vi at en stor andel av årets nye ord, eller ord som er brukt på en ny måte, handler om korona. Pandemien har preget livet til hver enkelt av oss, og den har preget næringslivet og samfunnsøkonomien. Koronaen har preget alt vi gjør og ikke gjør, og derfor trenger vi å snakke om det.

– Vi skal over på de faste spørsmålene, Åse. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Det er et helt umulig spørsmål. Jeg kan fortelle hvilken bok som har betydd mest for meg i år, og det er «Pesten» av Albert Camus. Det var en stor leseopplevelse om et veldig aktuelt tema.

– Hva gjør deg lykkelig?
– Å være sammen med familien min.

– Hvem var din barndomshelt?
– Jeg kan ikke huske at jeg hadde en spesiell helt. Det må i så fall ha vært en litterær helt – Pippi Langstrømpe. Hun var annerledes på en forfriskende måte, og ikke minst et forfriskende jenteideal.

– Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg er en tidsoptimist med mange planer og ting jeg skal gjøre. Jeg kommer aldri lenger enn halvveis gjennom listen, og blir like overrasket hver gang. Jeg burde visst bedre.

LES OGSÅ: Byantikvaren: – Forstår reaksjonene, men trappen bør få stå

– Hva gjør du når du skeier ut?
– Det er ikke helt min greie å skeie ut, og jeg trives best uten de store utskeielsene.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Det er flere ting, men å gå i tog mot rasisme gjør jeg når som helst.

– Er det noe du angrer på?
– Nei, det kan jeg ikke si at jeg gjør. Livet blir som det blir.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Jeg synes det er veldig morsomt å lese hva andre svarer på dette spørsmålet, og selv ville jeg hatt heismontøren på utsiden av heisen. Inne i heisen ville jeg stått fast med Linda Eide. Hun er et unikum å snakke språk med og tiden ville gått fort.