Nyheter

«Fjellet og naturen ofres på vind-industriens alter»

KRONIKK: Enige og tro til Dovre faller, heter det i Eidsvoll-eden fra 1814. Dovre faller ikke, men vi feller Dovre. Fjellet og naturen ofres på vindindustriens alter.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Sindre Bø og Fredric Møllerop

Det blåser en motvind over landet. Opprøret stikker dypt i grasrota, det er tverrpolitisk og det er voksende: Hittil over 70.000 medlemmer i et 50-talls Facebook-sider og -grupper mot landbasert vindkraft. Stadig flere reagerer på uopprettelige ødeleggelser og dystopiske scener i sårbare naturområder. Det er vindindustrien og storkapitalen som gjør grove innhogg i Mor Norge, i grunnfjellet, i fundamentet til Dovre.

Denne vandaliseringen fører til dyp splittelse og skarpe fronter i en debatt som vekker sterke følelser. Folk er rasende over at naturen ødelegges samtidig som vindindustrien og NVE tøyer strikken, unnlater å informere skikkelig og ikke betaler ordentlige erstatninger til de som blir rammet. Hvis motparten hadde opptrådt mer anstendig, ville ikke frontene blitt så skarpe.

Akkurat nå, mens dette skrives, blir Vardafjell/Sulken utenfor Sandnes ødelagt. Dette populære turområdet er under angrep fra anleggsmaskineri og sprengstoff. I gamle dager ble slike fjelltopper brukt til å varsle fare. Nå er det fare på ferde for fjellene sjøl. Her skal det rigges flere opp mot 150 meter høye vindturbiner som vil blinke og lage støy i årevis framover. Og det er en liten «vindpark» som det kalles. Park? Når ble industri park?

I fjellheia ved Gilja kommer det over 40 gigantiske konstruksjoner, og det i et område hvor grunneiere og hyttefolk har sterke restriksjoner på hva de kan bygge. Myndighetene har nemlig bestemt at det har verdi å bevare naturen, rent bortsett fra hvis vindkraften vil inn. Mens folk flest kan bli straffedømt for miljøkriminalitet hvis man drenerer en myr eller skyter en fredet fugl, kan vindindustrien tørrlegge myrer og sette opp vindturbiner som dreper fugler i hopetall.

Det virker som norske myndigheter har gjort en kollektiv kortslutning i et forsøk på å redde verden. Hvorfor ødelegge den verden man forsøker å redde?

Over hele landet reagerer folk med vantro på hvordan vindkraftindustrien beslaglegger naturen og på de lite gjennomsiktige prosessene som ligger bak. Ildsjeler som har satt seg inn i saksgangen og sett hvordan de mektige kreftene jobber i kulissene, rapporterer sjokkert tilbake. Gradvis tegner det seg et stygt bilde av vindkapitalistene som skyver klimasaken foran seg for å tjene seg rike, og gjerne overkjører lokal motstand på veien. Vindindustrien støper om arvesølvet vårt og selger det billig til kontinentet eller til Google og Facebook.

Klimatrusselen er reell, men det faktum at vi forsyner oss grådig av naturen og reduserer artsmangfoldet er enda verre. Det er greit nok at vi i sin tid gjorde noen velmente vedtak om grønne sertifikater og mer vindindustri, men nå vet vi bedre. Det går an å revurdere. Vi har vært naive, og mange er det ennå. I mellomtiden blir vår handlingslammelse utnyttet rått av kapitalistene i vindindustrien.

For noen uker siden gikk vi tur fra parkeringen ved Sviland og opp mot Vardafjell. Oppe ved Stemtjørna var det som å komme til Mordor i Ringenes Herre, men disse ødeleggelsene vi ble vitne til er ekte og ikke på film. Voksne folk fikk tårer i øynene, man kunne se smerten over at egne artsfrender gjør noe grunnleggende feil med våre felles omgivelser. Når Moder Natur valses over på denne måten reagerer vi ikke bare med emosjoner, men med instinkter. Hva skjedde med den antatt intelligente arten Homo sapiens? Kan vi mennesker snart begynne å oppføre oss som dyr? Dyr lever i harmoni med naturen, vi ødelegger den.

Vindturbiner dreper fugler. Kapper dem i to eller kvester dem slik at de faller hjelpeløse til bakken. Hver vindturbin vil mose tonnevis av insekter i løpet av de årene de står der og sviver. Vindturbiner kommer til å bli stående som monument over menneskets toskeskap og grådighet. På noen bilder ser de ut som symbolske kors: Her gravla vi vettet vårt.

Hvorfor gjør dere dette, Rune Hersvik og Lars Helge Helvig i Norsk Vind Energi? Er det for å redde verden, eller for å tjene penger? Hvor mange myrer, fugler og tonn med insekter er akseptabelt å ofre? Hjemmesiden deres er full av solskinnshistorier, men i Dagens Næringsliv kan vi lese at dere krangler med tidligere partnere om alle millionene. Har grådigheten tatt overhånd? Rune Hersvik, en gang var du en økologisk foregangsmann og en grønn helt, nå unngår du offentligheten. Kan det være fordi saken din er tvilsom? Helvig og Hersvik; hvordan kan dere forsvare å berike dere på ødelagt natur?

Det hadde stått respekt av om dere svarte på akkurat disse spørsmålene, og ikke gjentar svadaen fra hjemmesiden. I tillegg er det mange som hadde verdsatt at dere svarer selv, uten å skyve kommunikasjonsrådgivere eller advokater foran dere. Personlig tar vi en kostnad ved å stikke hodet fram på denne måten, men saken er altfor viktig til å la være.

Mer fra: Nyheter