Dyrere lån for noen etter Brexit

Både SpareBank 1 SR-Bank, og Sandnes Sparebank har sett verdiene på sine aksjer gå ned siden britene stemte for å melde seg ut av den europeiske union (EU), men bankene har selv merket lite til Brexit-effekten. Men selv om det ikke har påvirket banken i stor grad, så har det påvirket en del av bankens kunder. Spesielt de som har valutalån i sveitserfranc.

KRONIKK: Kva no, Europa?

Liten effekt for bankene

– Svingningene i valutamarkedet har gjort at det er kunder hos oss som har opplevd negative konsekvenser av Brexit. Grunnen er at mange rømmer vekk fra pundet, og flytter pengene sine i valutaer som oppleves som tryggere. Denne gang har det stort sett vært sveitserfranc og dollar, og dermed stiger verdien på disse valutaene i takt med etterspørsel. Det finnes rogalendinger som har finansiert huslånet sitt gjennom valutalån i sveitserfranc, og som da beklageligvis har fått dyrere lån, forklarer kommunikasjonsdirektør Thor-Christian Haugland i SpareBank 1 SR-Bank.

For banken selv har effekten av Brexit vært minimal

– For å si det veldig enkelt har det ikke påvirket oss nevneverdig, da vi tok våre forholdsregler og gjorde våre nødvendige låneopptak i forkant av avstemningen. Det har sørget for at vi har en større fleksibilitet utover høsten og ut året, forteller Haugland.

Han forteller at det er mange andre ting som påvirker aksjekursen, men at uroen i markedet også gikk ut over deres aksjekurs.

– Rett i etterkant av avstemningen reagerte markedet med en viss uro, da det var mye usikkerhet knyttet til Brexit-avstemningen. Det førte også til at prisen på penger steg, og derfor var vi føre var med å ta opp lån på forhånd, sier han.

LES OGSÅ: Viking-Ian: – Exit-leiren skremte folket

Lite eksponert mot pundet

Sandnes Sparebank har vært gjennom et tøft år, der aksjekursen har gått ned med 57 prosent. Det meste av det skyldes to «spesifikke hendelser» som førte til at banken måtte justere 2015-tallene fra 41 millioner i pluss, til 74 millioner kroner i minus. Kursen på egenkapitalbeviset har fortsatt å falle siden Brexit-resultatet, men kommunikasjonsdirektør Ingrid Schøpp sier at det ikke har med selve resultatet å gjøre.

– Grunnen til at kursen på egenkapitalbeviset vår er betydelig lavere enn tidligere er at vi i vår gjennomførte en emisjon. Vi er en lokal aktør, som ikke er veldig eksponert mot det britiske pundet, så vi har ikke merket en stor effekt hos oss, sier Schøpp.

Smellen som førte til 150 millioner i økte tap for sparebanken er nå et tilbakelagt kapittel, og nye penger er hente.

– Gjennom den emisjonen vi gjennomførte, der vi hentet inn 350 millioner kroner styrket vi egenkapitalen vår betraktelig. Slik at framtiden ser mer stabil ut nå enn det første halvåret har vært, forteller Schøpp.

LES OGSÅ: Stavanger-politiker kastet seg inn i valgkampen

– Ingen store konsekvenser

Sjeføkonom Kyrre Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank sier at den norske eksportandelen til Storbritannia ikke er spesielt stor, og at Brexiten derfor ikke har det helt store utslaget her.

– Selv om Storbritannia er et viktig land for Norge, står de bare for én prosent av eksporten vår. Regionen her er tettere knyttet til Storbritannia, så det kan tenkes at Rogaland har en høyere andel eksport enn det Norge samlet har. Likevel tror jeg ikke det er noen grunn til at Brexiten skal få store konsekvenser for Rogaland eller Stavanger, sier Knudsen.

Han mener de store konsekvensene ikke kommer før vi eventuelt ser enda flere land gå ut av EU-samarbeidet.

– EU har vært mest opptatt av å få nye medlemsland, men nå er det første gang et EU-medlem går ut av unionen. Hvis dette bidrar til at flere EU-land trekker seg ut vil det nok få større konsekvenser. Derfor ønsker nok både EU og Storbritannia å finne en ok avtale for begge parter, som gjør det mindre attraktivt for andre land å bryte seg ut av avtalen, sier Knudsen.

LES OGSÅ: Rådyr skillsmisse for britene

Kan få konsekvenser for EØS-avtalen

Han mener at de som har merket effekten av Brexiten mest er britene selv.

– Bankene i England er nok de som er hardest rammet av den kommende utmeldingen, men sentralbanken var raskt på banen og fikk stabilisert situasjonen. Videre har det vært prisfall på boliger, og over hele landet kommer det inn meldinger om at flere bedrifter ser mørkere på fremtiden nå enn før, så det er nok britene selv som vil merke mest til Brexiten, forteller Knudsen.

For Norges del tror han ikke det vil få store konsekvenser før en eventuell reforhandling av EØS-samarbeidet skulle bli aktuelt.

– Hvis det blir sånn at Storbritannia blir en del av det europeiske økonomiske samarbeidet (EØS) sammen med blant andre Norge og Island, vil det helt klart føre til en styrking av EØS. Da kan det tenkes at vi i Norge vil gå fra å være en dominerende faktor til å bli nest størst i EØS, noe som kan gjøre at de temaene Norge er opptatt av ikke nødvendigvis blir de temaene EØS er opptatt av, sier Knudsen som selv kan tenke seg at EØS i så fall kan bli en slags andredivisjon der EU-medlemmer som ønsker litt løsere tilknytning til EU fortsatt kan være med i en form for tilknytning.

LES OGSÅ: – EØS-avtalen blir viktigere