Rådyr skilsmisse

Det vil bli en lang og komplisert vei ut av EU for britene, som ble med i unionen i 1973, og torsdag stemte for å forlate EU. Det har ingen land gjort før dem. For hvordan vikler en seg ut av en over 40 år lang integrasjonsprosess?

– Storbritannia vil måtte skrive om sine lover og reforhandle sine relasjoner med andre land. Det blir ekstremt komplisert, sier Erik Oddvar Eriksen, leder for ARENA, senter for europastudier ved Universitetet i Oslo.

Han tror de økonomiske konsekvensene vil bli store, blant annet fordi det er så stor usikkerhet rundt hvordan Storbritannia skal kunne avvikle det tette samarbeidet med EU.

Det er duket for en veldig komplisert skilsmisse – og så skal partene forhandlinger om hvordan de igjen skal leve sammen, sier Eriksen.

Det sier seg selv at det blir vanskelig.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Holder døra åpen

Det kompliserte bruddet vil etter alt å dømme ta mange år: Det finnes en prosedyre for å forlate EU, som skal ta to år. I tillegg vil det ta minst sju-åtte år å forhandle alle avtaler på nytt. Deretter må alle EUs nå 27 medlemsland være enige i vilkårene, i likhet med Skottland, Wales og Nord-Irland, påpeker Eriksen.

Sony Kapoor, leder av den europeiske tenketanken Re-Define, legger ikke skjul på skuffelsen over resultatet av folkeavstemningen. Kapoor er selv britisk, og håpet på et «remain» til det siste.

Sony Kapoor holder en ørliten dør åpen for at Storbritannia faktisk kan bli: Folkeavstemningen er rådgivende, og hvis et tungt flertall i parlamentet ber statsministeren om ikke å følge folkets råd, kan han velge å la være.

Motstand mot innvandring har vært en viktig del av exit-sidens argumenter, og det blir derfor neppe et alternativ å gjøre som Norge og inngå en EØS-avtale.

– Den eneste måten Storbritannia vil få tilgang til det EUs indre marked på, vil være å inngå en avtale som Norge. Det er neppe aktuelt for dem som stemte for «Brexit», sier Kapoor til Dagsavisen.

Les kommentar: Brexit: Sjokk og vantro

Frykter smitteeffekt

EU vil neppe gjøre utmeldingsprosessen lett for Storbritannia, i frykt for at flere vil følge britenes eksempel.

– EU har et sterkt insentiv for å gjøre livet vanskelig for britene, sier Kapoor.

I både Nederland og Frankrike har høyrepopulistiske politikere tatt til orde for en lignende folkeavstemning.

Kapoor spår særlig harde tider for britisk finansindustri og produksjon, uten tilgang til verdens største indre marked.

Mens Russlands president Vladimir Putin feirer et svakere Europa, står utallige spørsmål ubesvarte, sier Eriksen. Og lite skader økonomien mer enn usikkerhet.

– Kapitalismen er avhengig av forutsigbarhet og trygge rammer, sier Eriksen.

Det har den ikke nå.

Les også: – Få norske lyspunkter ved Brexit