– EØS-avtalen blir viktigere

Av Sofie Prestegård og Marie Melgård

Også det politiske Norge fikk en kalddusj da de våknet opp til nyheten om at britene sa ja til «Brexit». Selv om det største spørsmålet er hvordan dette påvirker EU og Storbritannia, er det lov å være litt nærsynt når Union Jack gjør som Norge og stiller seg utenfor EU.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum mener Norge må se hvilke muligheter «Brexit» gir oss.

– Kan vi nå få til en bedre avtale, som skaper en bedre balanse? Det er ikke flertall for å si opp EØS-avtalen, men vi bør alle se etter muligheten for å finne et best mulig avtaleverk. Her må regjeringen være proaktive, sier Vedum.

Les også: Brexit: Sjokk og vantro

EØS aldri vært viktigere

LO-nestleder Hans Christian Gabrielsen mener imidlertid «Brexit» viser at EØS-avtalen er viktigere enn noen gang.

– I den urolige situasjonen vi går inn i, så der den nok viktigere enn på lenge, sier han og utdyper:

– Avtalen har vist seg å være robust. Den er dynamisk i sin natur, og selvsagt annerledes nå enn da vi inngikk den for over 20 år siden. Det som er sikkert er at den er vårt viktigste ankerfeste til Europa i en svært usikker tid. Det er viktig at norsk handel og norske arbeidsplasser fortsatt sikres gjennom EØS-avtalen, sier Gabrielsen til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Får trekke kølapp

Han er helt på linje med Norges EU- og EØS-minister Elisabeth Aspaker (H).

– Det som er viktig for oss nå er å holde på EØS-avtalen. Det er vår grunnplanke inn i handelen med EU, og jeg tror norsk næringsliv nå er takknemlig for at vi har den fortsatt. Det gir oss trygghet og forutsigbarhet inn i en turbulent politisk situasjon, sier Aspaker til Dagsavisen.

– Er EØS-avtalen viktigere enn noen gang for Norge?

– Ja. I en verden som er litt uforutsigbar nå er det å ha et fastpunkt som EØS-avtalen prioritet nummer én for regjeringen. Den sikrer vår markedsadgang samtidig som den er dynamisk, sier statsråden.

Hun understreker at dette tross alt handler om en britisk folkeavstemning og ikke er et spørsmål om EØS-avtalen.

– Den skal ikke reforhandles, og jeg stiller meg tvilende til at EU nå skal premiere Storbritannia med en bedre avtale, selv om alle parter selvsagt er tjent med en god løsning, sier Aspaker.

Hun mener vi må vurdere på sikt om britene får en avtale med EU som vi slutter oss til, eller om det er aktuelt for oss å framforhandle en bilateral avtale med Europas nest største økonomi.

– Da er det bare å trekke seg en kølapp tidlig og jobbe for å sikre oss en god avtale.

– Hva blir viktig for Norge i en slik forhandling?

– Vi eksportere mye gass og fisk til Storbritannia. Eksporten fra Fastlands-Norge ligger opp under 10 prosent. Tar vi med olje og gass er det 22 prosent. Så dette er en betydelig handelsportefølje, sier EU-ministeren.

Les også: David Cameron går av

Frykter økt nasjonalisme

Statsminister Erna Solberg mener «brexit» er en vitamininnsprøytning for dem som ønsker mindre samarbeid i Europa.

– Det jeg frykter nå er at man blir mer opptatt av å snakke om den nasjonale agendaen i de europeiske landene i stedet for å ta grep om de store fellesskapsoppgavene. At man blir innover vendt i stedet for utover vendt. Det som er viktig for EU er å øke konkurransedyktigheten, og få ned arbeidsledigheten. Det er denne agendaen som burde vært i front, sier Solberg.

Etter at «brexit» var et faktum slang høyreekstreme ledere i Europa seg med og krevde folkeavstemninger i sine respektive land: Marine Le Pen i franske Front Nationale kalte det en «seier for friheten», og skrev på Twitter at Frankrike bør ha en lignende folkeavstemning.

I Nederland var Geert Wilders, som leder det innvandringskritiske Frihetspartiet, raskt ute fredag morgen med krav om en nederlandsk EU-avstemming.

Spøkelse i Europa

Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland er generalsekretær i Europarådet, hvor samtlige 47 europeiske land er medlemmer.

Han er i likhet med statsminister Solberg urolig for et mer innover vendt Europa.

– Det går et spøkelse over Europa som heter nasjonalisme. Det skyldes den økonomiske krisen, flyktningkrisen, og økt arbeidsledighet. Det er en farlig cocktail. Nå kommer dette på toppen. Det gir grunn til bekymring, sier han til Dagsavisen.

Han mener konsekvensene av britisk utmelding kommer an på hvordan Europa velger å møte folkeavstemningen.

– Det er viktig å vise respekt for folkeavstemning og jobbe for å finne den beste løsningen for Storbritannia, og ikke benytte anledningen for å ta noen form revansj. Vi straffer ikke folk for demokratiske beslutninger.

Sikkerhetsutfordring

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) sier han ikke ser noen umiddelbare samfunnssikkerhetsutfordringer for Norge ved at Storbritannia går ut av EU.

– Vi har et veldig godt samarbeid med Storbritannia. Det er et samarbeid jeg er trygg på at vil fortsette. Samfunnssikkerhetsmessig så ser jeg ikke noen store umiddelbare utfordringer ved dette, sier Anundsen til NTB.

Billigere London-ferie

Professor Ola H. Gryt­ten ved Norges handelshøyskole (NHH) tror nordmenn flest først vil merke «Brexit» på lommeboka.

– Børsen kommer til å gå opp og ned. Så vil det bli billigere å feriere i Storbritannia når pundet faller så kraftig. Det er for så vidt bra for Storbritannia og britiske varer, sier Grytten.

Kjekt med storebror

Men han mener det viktigste for Norge nå, er å få en avtale med Storbritannia som sikrer handel med finansielle tjenester, olje og gass.

– I en ny avtale blir det viktig å sikre at det fortsetter, og at norsk fiskeeksport fortsatt har tilgang til det britiske markedet.

Grytten peker på at det vil være fordelaktig for Norge, om britene tar del i EFTA.

– Det ville vært en kjempefordel om vi hadde hatt en storebror som virkelig ville hatt kraft inn i forhandlinger. Men nå har jo britene signalisert at de ønsker en bedre avtale enn EØS, sier han.

Vil ha handel

– Storbritannia må gå i dialog med EU og bli enige om hvilken prosess de skal ha videre seg imellom. Storbritannia kommer til å være avhengig av adgang til andre markeder og må nå gjennomføre nødvendige prosesser for å få det til. Vi må ha forståelse for at Storbritannia først må bli enig med seg selv, så med EU, og så må vi på plass i prosessen, sier næringsminister Monica Mæland.

En tilnærming gjennom EFTA er det mest sannsynlige, ifølge næringsministeren.