Av Marianne Chesak, fylkesordførerkandidat i Rogaland Arbeiderparti
Sydney og Bergen. Storbritannia og Sveits. Oppland og Trøndelag.
Hundrevis av byer, land og fylker har erklært klimakrise. Det må vi tørre i oljefylket også.
Den frivillige miljøorganisasjonen World Saving Hustle har faktisk samlet inn såpass mange underskrifter at vi i Rogaland er nødt til å behandle dette som en politisk sak!
For egentlig burde det være en selvfølge. En krise stammer fra gresk og kan oversettes med «plutselig forandring, avgjørende vending eller skjebnesvanger forstyrrelse».
Jeg synes definitivt det er dekning for å kalle klimaendringene en krise.
Vi vet at klimaendringer rammer oss nå. Og de rammer våre barn og barnebarn enda sterkere.
Vi lever på en måte som ikke bærer. Det må vi gjøre noe med. Nå.
Joda, det er lett å vedta dette. Og kall det gjerne symbolpolitikk. Men ord og symboler betyr noe, og de flytter politikken. Hvis politikerne erklærer klimakrise, binder det oss til å tenke klima først, alltid. Derfor vil dette også få praktiske konsekvenser. Det vil være flaut ikke å følge opp med grønn vedtak i fylket.
Klimakrisen kom ikke over natten og forsvinner ikke over natten. Men summen av våre handlinger, våre valg og vår levemåte er årsaken. Og summen av våre handlinger, våre valg og våre levemåte er løsningen.
Politikere har virkemidler som pisk og gulrot og makt til å endre systemet. De må vi tørre å bruke tøffere enn noen gang før. Både nasjonalt, regionalt og lokalt.
Vi trenger å vedta en politisk enighet om alvoret i situasjonen. Vi kan ikke løse alt i Rogaland fylkeskommune. Men vi kan løse noe. Vi tilbyr tjenester, vi kjøper tjenester, vi planlegger areal, vi drifter bygg og vi styrer bussene og båtene våre. I sum betyr det noe.
Når by etter by, land etter land og fylke etter fylke tør å kalle en spade for en spade – ja, da skal vi jammen tørre å gjøre det også i oljefylket Rogaland.
Egentlig er det de som ikke tør å kalle situasjonen er klimakrise, som burde forklare seg. Det er de som ikke vil ta grep, som burde ha bevisbyrden.
Og for å sitere Greta Thunberg: Uten at vi kaller det for en krise, kan vi heller ikke behandle det som krise.