Tirsdag er den store skattelistedagen. Ut fra vidt forskjellige motiver kommer de mediene som har fått tillatelse av Skattedirektoratet til å gjøre søk i skattelistene, til å publisere artikler av større eller mindre viktighet.
For noen er kjendisfaktoren det viktigste, men klikkvennligheten rundt skattelistejournalistikken må veies opp mot samfunnsnytten. Og det er en større verdi enn noensinne å lage journalistikk om skatt og inntekter.
LES OGSÅ: De er rikest i Stavanger
Fordelingen mellom yrkesgrupper er viktig, det samme er forskjellene mellom kvinner og menn. Hvordan står det til i bydelene – går det an å snakke om geografiske ulikheter når inntekter, skatteinnbetaling og formuer sjekkes? Er det rikinger der ute med påfallende lav skatteinnbetaling? Skal de som tjener minst skatte relativt mye mer enn personer med de høyeste inntektene?
Det er åpenbart en del ubehag ved å se opplysninger om inntekt, formue og skatt slått opp i avisene, men én ting har ikke endret seg siden skattelistene ble offentliggjort allerede på midten av 1800-tallet: Skatt er ingen privatsak. Skatt er den enkeltes bidrag til fellesskapet og dermed et offentlig anliggende. Åpenhet om skatten kan også skape et positivt sosialt press som igjen kan øke skattemoralen.
LES OGSÅ: Disse tjente mest i Stavanger
Skattemoralen sier mye om en nasjons styre, stell og evne til å drive sin egen økonomi på en god måte. Nasjoner som ikke evner å drive inn skatt, moms og andre avgifter har også en tendens til å være korrupte og generelt elendig drevet. Åpenhet om skatteforhold er også viktig etter noen år med avsløringer som Panama-dokumentene om ekstrem skattetriksing blant de superrike, der det ble vist hvordan statsledere og politikere gjemte unna fellesskapets penger.
Det er selvsagt ikke så enkelt at norske mediers skattejournalistikk stopper det gigantiske pengejukset, men åpenheten kan i det minste bidra til sterkere bevissthet om fellesskapets penger.
LES OGSÅ: Disse tjente mest i Norge i 2018