Det er skremmende at Kolumbus sitt forslag om busser over Domkirkeplassen kategorisk avvises før det er utredet og alternativet er skikkelig beskrevet, skriver arkitekt Per Th. Grimnes. Arkivfoto: RA

Ny kamp om Domkirkeplassen?

DEBATT: Mon ikke Myrhol selv husker den spente stemningen da striden om Domkirkeplassen kom til avstemning.

Av: Bjørg Ager-Hanssen. Stavanger.

Mandag leser jeg i RA til min forbauselse at Frode Myrhol, leder i partiet Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB), ikke har gitt opp kampen om å samle et flertall for igjen å la bussene passere Domkirkeplassen. I mellomtiden kaller han tusenårig identitet for romantisering – noe som for mange  må virke helt historieløst.

I forrige bystyreperiode var Myrhol en del av Stavanger bystyre. Han var en våken debattant, var ofte på talerstolen og engasjert i stemmegivning med «yes» eller «no» til ulike tider. Selv var jeg en vara Høyre-representant på benken med ulik deltakelse ved forfall, men en interessert observatør møtene igjennom.

Mon ikke Myrhol selv husker den spente stemningen da striden om Domkirkeplassen kom til avstemning – etter engasjert diskusjon i den gamle biblioteksalen, nå en åpen god bystyresal der deltakerne var vel vant til gode eller mindre gode diskusjoner. Mitt innlegg ble holdt heller sent. Konklusjonen gjentar jeg her, som en påminnelse om bystyrets ønsker akkurat da, slik stemmetallet viste.

Domkirken er vår felles eie – vi bruker den i alle livets faser, uansett religiøs tilhørighet. Mon ikke bystyret forstår betydningen av at våre forfedres eksistens her hos oss var totalt avhengige av dette ærverdig, vakre kirkehuset – den var grunnlaget for byen vi bor i. Det gjør oss stolt.

I historiens lys, la Domkirkeplassen hvile i fred for kollektiv trafikk og fortsatt virke som et positivt element i dagens siddishverdag.