Det er lenge siden prestasjonene til familien Ingebrigtsen fra Sandnes sørget for å bruke opp alle klisjeene i sportsjournalistikken. Familiens gjøren og laden ble fulgt tett gjennom en NRK-serie, samtidig som de to løperbrødrene Henrik og Filip Ingebrigtsen sprang seg opp til europatoppen. Bakfra fulgte lillebror Jakob, født og oppdratt i en treningskultur med sine brødre som treningsmakkere og etter pappa Gjerts revolusjonerende opplegg. Det har blant annet gitt Jakob gullmedalje på 1500 meter i OL – selve paradegrenen i friidretten og inntil for få år siden regnet som en uoppnåelig prestasjon for andre enn utøvere fra det afrikanske høylandet. Dessverre skjemmes gleden av konflikt.
[ Kaizers Orchestra skal ut på europaturné ]
Det er hinsides drømmene at to utøvere fra Sandnes idrettslag skulle være i finalen på 1500 meter i et verdensmesterskap, og det er ufattelig at en bondesønn fra Voll tok bronse og sønnen av en logistikksjef på Lura tok sølv – sistnevnte medalje attpåtil hanket inn med sykdom i kroppen. Baksiden av medaljene er den nesten altoverskyggende kontroversen mellom utøverne. Fram til tidspunktet da Ingebrigtsen-brødrene ga trenerpappa Gjert sparken for halvannet år siden, var Narve Gilje Nordås assosiert medlem av treningsgruppen. Etter den tid har Gjert trent Narve og finslipt nok en diamant til å bli verdensklasse. Hva som har skjedd innad i familien Ingebrigtsen og hvorfor er en privatsak, og norske medier ser ut til å respektere at privat er privat.
Derimot er det ikke en privatsak at friidrettslandslaget nekter å gi akkreditering til Gjert i VM i Budapest, slik at trener og utøver måtte bo vekke fra utøverhotellet. Friidrettsverdenen har sett giganter stå mot hverandre tidligere, mest legendarisk er gjerne de to britiske 1500-meterløperne Sebasian Coe og Steve Ovett. At utøvere i samme gren og på samme lag ikke nødvendigvis går overens, må tåles. At konflikten mellom utøverne fører til at friidrettslandslaget prioriterer den ene utøveren foran den andre – slik tilfellet har vært under VM i Budapest – er derimot uakseptabelt. Denne formen for ikke-håndtering av et problem vil før eller siden føre til eskalering og dermed være skadelig for to utøvere som fikk 1500-meterfinalen til å framstå som et kretsmesterskap på Sandnes stadion.
Noen voksne må inn i rommet. Det som hører til i familien Ingebrigtsens privatsfære må få bli der, men det må lages en overenskomst der det gis like muligheter og samme rettigheter til Narve Gilje Nordås og hans trener som for Jakob Ingebrigtsen. Selv om Friidrettsforbundet har hatt en strutse-tilnærming til problemet, må konflikthåndteringen løftes opp til Olympiatoppen og på bordet til toppidrettssjef Tore Øvrebø. Stavanger-karen Øvrebø er utstyrt med sindigheten og de diplomatiske evnene som kan finne løsningen verken Jakob eller Narve ser selv.