Arbeiderpartiet kaver for å komme opp i knestående, og nettopp partiet som løftet fram velferdsstaten må komme med løsninger mot nyfattigdom og dyrtid. At Ap er bakpå også på fattigdomsområdet sier sitt om partiets krise. Jonas Gahr Støres lag slet med å kommunisere tydelig om strømkrisen, i hvert fall nok til å berolige næringslivet og deler av LO. Nå sliter Støres Ap med å trygge folk som sitter nederst ved bordet; de som av ulike årsaker er avhengige av NAV-støtte og ser at privatøkonomien blir uhåndterlig.
[ Når USA snufser blir vi forkjølet ]
Barnetrygden er en veldokumentert utjevner av ulikhet, og nytt av året er at flere partier vil øke barnetrygden fra 1676 kroner i måneden for barn under seks år, og 1054 kroner i måneden for barn over seks år. Barnetrygden sto stille fra 1996 til 2020 før KrF fikk gjennomslag for en økning. Nå foreslår styret i Rogaland Ap en ny økning. Fylkeslaget viser til beregninger fra Finansdepartementet, som sier at den ordinære barnetrygden kan økes fra 12.648 kroner i året til 20.157 kroner uten at statens skatte- og avgiftsinntekter endres. En økning må støttes, men den «nytenkningen» Hadia Tajik viser til i VG er så til de grader i sosialdemokratisk utakt at ikke engang Høyre har kommet med samme forslag. Rogalandsrepresentanten vil at Ap skal vurdere skattlegging av barnetrygden gjennom inntektsskatten. Her er Tajik og flere andre Ap-politikere på ville veier vekk fra prinsippet om universelle velferdsordninger.
Barnetrygden er lik for alle, uansett om du er fattig eller rik. Skole og høyere utdanning er like gratis for barn av millionærforeldre som barn av arbeidere. Prinsippet om lik velferd for alle var selve bærebjelken i Aps bygging av velferdsstat etter krigen. At ingen skulle stå med luen i hånden for å få hjelp, var Einar Gerhardsens trossetning. At fattigfolk skulle slippe å få livene sine endevendt av forsorgsinspektører som Sara Berge – mellomkrigstidens store skrekk i Stavanger – var en lærdom legen og sosialministeren Sven Oftedal tok med seg inn i Gerhardsens første regjeringer.
Universell velferd eller behovsprøvde ordninger er motsetninger som skiller venstre- og høyresiden. Ideen er at omfordelingen skal skje gjennom skatteseddelen eller gjennom lønnsoppgjør. Ved å gå vekk fra det universelle prinsippet åpnes det for den farefulle ferden det vil være å behovsprøve egenandelene i helsevesenet. Og hvorfor skal rikingenes barn få gratis skolegang? I en kommentar i Trønderdebatt viser redaktør og tidligere SV-politiker Snorre Valen til hvordan Frode Jacobsen – leder for Oslo Ap og finanspolitiker på Stortinget – har kommet med et likt utspill som Tajik. Et annet poeng er at like ordninger for alle bidrar til legitimiteten.
Spørsmålet Ap bør stille seg selv er hvorvidt det er klokt å skrote noen av partiets viktigste prinsipper i jakten på løsninger som kanskje ikke er så nye likevel.
