Kommunestyre-styret

KOMMENTAR: Og kjære arkitekter som forhåpentligvis skal fikse salen i min barndoms bibliotek: Få opp noen lesbare skjermer som ikke blir blendet av taklyset, skriver Bjørn G. Sæbø fra kommunestyremøtet i Stavanger.

Det nyvalgte kommunestyret i Stavanger er blitt et mer mangfoldig fellesskap. Ikke i form av etnisitet eller religion, men i politisk og geografisk forstand. Lokalpolitikken er «breiet ut» – som det heter når politikerne skal nå de mange. Men hvordan skal kommunestyremøtene engasjere flere enn de 67 representantene og noen spesielt interesserte? Rådhuset skal snart renoveres for anslagsvis 280 millioner kroner, og det vil være en fordel om det brukes noen kroner på å pusse opp kommunens øverste politiske organ også.


Det nye kommunestyret har færre kvinner og færre representanter med innvandrerbakgrunn enn før. Selv om de politiske toppene heter Kari, Dagny og Daria, domineres debattene av menn i kategorien hvite og nokså middelaldrende. I etterkant av høstens valg har møter på dagtid vært et tema, angivelig fordi dette vil gjøre det enklere for småbarnsfamilier (les: kvinnelige politikere). At fedre fint kan legge barn mens mor er i politikken blir ofte glemt, men en oppussing av det politiske liv må dreie seg om mer enn møtetidspunktene.


Å holde tiden har vært et problem i de tidligere bystyremøtene i Stavanger. Når målet har vært at møter må være ferdige på tiden – som klokken 20.00 mandag – skaper tidsjaget følgefeil. Mandagens følgefeil ble at saker som innføring av eiendomsskatt i Rennesøy, organiseringen av Stavanger Forum, barnehagebruksplanen, målform i den nye storkommunen og planstrategi skled nokså motstandsløst fram til vedtak. Ikke minst i debatten om barnehager der det ble lansert et stråmannsargument om nedleggelse av private barnehager, måtte konfrontasjoner kamufleres som innlegg.


Forslaget om å la et kommunestyremøte gå uten replikker – foreslått av Høyre og heiet fram av Ap – bygger på feil premisser. Gudene skal vite at en del av replikkene som framsettes i politiske fora ofte er uttrykk for middelaldrende menns infantile behov for oppmerksomhet. I en periode målte Rogalands Avis hvem som snakket oftest og mest, og ikke overraskende var det et flertall av de hvite, middelaldrende karene som toppet statistikkene. Men derfra til å vedta at replikker kan fjernes blir helt feil.


Mandagens møte inneholdt flere eksempler på at politikere ikke kunne angripe hverandre, fordi motstanderne da kunne komme til å be om en replikk som ikke kunne gis. Kommunestyrets flertall utelukket med andre ord diskusjonene som er grunnlaget for politikk fordi det er viktigere å komme seg hjem til klokken 20.00 enn å diskutere politikk. I stedet for å gjøre det naturlige – organisere et eget kommunestyremøte for å foreta alle nødvendige valg på en bedre forberedt måte – tas det heller lett på de politiske debattene.


Måten Høyre og Ap behandlet forretningsordenen på avdekker problematiske premisser som at replikker tar for mye tid. Lokalpolitikk er allerede utilgjengelig for velgere flest, til tross for gode forsøk som å sende debattene på nett-TV. De færreste oppdager hvilke saker som rammer dem midt i tilværelsen – enten det er bompenger, Ryfast-anlegg eller utbygging som tar utsikten – før prosessen har kommet for langt. Ved å fjerne replikkordskiftene i viktige politiske saker forsvinner opposisjonspolitikernes muligheter for å stille politikere med makt til ansvar. Og ikke minst gjemmes uenigheten som kan fenge mediene og velgerne. I tillegg snevres debatten inn siden det oftest er gruppelederne som holder innlegg i debattene.


Mandagens kommunestyremøte – som var det første «forrektige» i storkommunen – ble langtekkelig fordi det skulle velges inn medlemmer til styrer og utvalg. Valgene er omfattende, men prosessen var preget av forvirrede politikere og dårlige forberedelser. Det som ble ofret var reelle, politiske diskusjoner om store saker, mens interpellasjoner og spørsmål nesten som vanlig ble skjøvet på – denne gangen fordi det måtte lirkes på plass medlemmer i stiftelser knapt noen har hørt om. Mandag fikk rennesøybuene innført eiendomsskatt uten at opposisjonen fikk godt nok fram hvordan flertallet har beveget seg vekk fra intensjonsavtalen mellom kommunene.


Det er andre måter Stavanger kan reformere lokalpolitikken på, uten å fjerne den politiske uenigheten som er en forutsetning for et demokrati. Den som orket å lese sakslisten til mandagens møte kan undres over om alle sakene trenger å bli behandlet på høyeste nivå? Kan det være en passende reform å vedta noen saker i utvalgene? Eller gi kommunedelsutvalgene litt makt? Hva med å legge inn et ekstra kommunestyremøte siden det er en ny kommune som skal på beina og mange nye navn som skal inn i styrer og utvalg?

Kjære arkitekter som forhåpentligvis skal fikse salen i min barndoms bibliotek: Få opp noen lesbare skjermer som ikke blir blendet av taklyset. Hent inspirasjon fra kommunedirektørens budsjettshow og sørg for at kommunestyrets saker blir like godt presentert. Takk.