Vi som savner Trygve Bratteli

Foreløpig har ikke «Makta» vært snill med Trygve Bratteli. Gamlingen som mumlet ved bordenden da fru Randi disket opp med kake og Norge fikk Gro Harlem Brundtland som statsminister fordi noen ikke hadde snakket med Rolf Hansen, rimer med mine barndomsminner. Bratteli var en taus mann som stilnet enda mer etter nederlaget i EF-avstemningen i 1972. «Bare én gang hvert jubelår lar Trygve seg bevege til en samtale», for å sitere svigerfar Olav Larssen.

Dagsavisen-kommentator Kjell Werner reflekterte nylig over Ap-nestleder og næringsminister Jan Christian Vestres anbefaling om innestemme og at verdier må skapes før de deles. Mer ulike framtoninger enn hurtigsnakkeren Vestre og sfinksen Bratteli finnes ikke, men det går en rød, eller muligens lilla, tråd mellom de to. Pragmatiske, næringsvennlige og med tro på blandingsøkonomi som balsam i samfunnshjulene.

Kan Trygve Bratteli være relevant i 2023, ett av Aps verste år siden, tja, 2017? Som rådgiver Hilde Nagell i Agenda skriver i artikkelen «Den sosialdemokratiske pragmatismen»: «Han var en pragmatiker med en tydelig verdiforankring. Det finnes ikke én sann lære. Sosialdemokratiet holder seg ikke med profeter eller paver.»

Laksebaron og velferdsprofitør er ord Bratteli ikke ville brukt. I føljetongene om alt som er galt med Ap kan det pekes på kriser og krig på Jonas Gahr Støres vakt og Senterpartiets reverseringer, men også presset fra venstresiden. Ap lekker til vekselvis venstresiden og Høyre og mister sitt DNA på veien, nemlig troen på blandingsøkonomi og kompromisser.

Thorvald Stoltenberg har meldt seg på i «Makta» – og kanskje får han framføre klassikeren «kompromiss er ett av de vakreste ordene vi har» i del to? Det er breddepartiets klassiske konflikt vi ser i dag. Skal Ap se til venstresiden og vektlegge offentlig sektor i konkurranse med SV og Rødt? Eller skal partiet inn mot midten der det skapes for å dele, næringslivet framsnakkes og kjempes mot Høyre og litt Venstre om velgere?

[ Hvem er hvem i Makta? ]

«Makta» sendte meg i retning bokhyllen, der Roy Jacobsens Bratteli-biografi fremdeles sto ulest. I årevis hadde den vært gjemt bak «Alle skal ned», men foran Gro Harlem Brundtland, Berge Furre, Einar Gerhardsen, Jens Christian Hauge, Martin Kolberg, Reidar Larsen, Haakon Lie, Jens Stoltenberg og Lev Trotskij. Hvordan bristen i den politiske allmenndannelsen oppsto?

Kan det ha vært barndomsminnet om en dukknakket Bratteli fra septemberdagene i 1972? Minner om en statsminister som var passé, representanten for krigsgenerasjonen som ikke tok tak i traumene sine før de tok styringen av landet? Minnene mine fra tidlig 1970-tall stammer fra barnesinn, heldigvis kan Roy Jacobsens biografi fra 1995 justere historien.

Fra konsentrasjonsleir-helvetet der Trygve Bratteli veide 47 kilo da han ble reddet ut og sendt hjem med De hvite bussene, gikk han på jobb for Arbeiderpartiet og Norge 18. mai 1945 og ble på vakt til han gikk av som parlamentarisk leder i 1981. Skomakersønnen fra klassedelte Nøtterøy, hemmet av brokk i hele oppveksten og med tunge omsorgsoppgaver fra tidlig alder, er det beste bildet på det norske mirakelet i forrige århundre.

[ «Makta» er et mektig bra politisk drama ]

Et briljant intellekt som bare fikk folkeskole og ett år på framhaldsskole, men som trolig ville ha kommet på øverste akademiske hylle hvis Lånekassen hadde vært oppfunnet noen tiår tidligere. Den akademiske karrieren til sønnen, den internasjonalt anerkjente matematikeren og professoren Ola Bratteli (1946-2015), er det neste bildet på det norske mirakelet.

I 1973 var Trygve Bratteli preget av nederlaget i folkeavstemningen og det dårligste stortingsvalget etter krigen med 35,3 prosent for Ap. Det går enda dårligere for de borgerlige, og regjeringen Korvald må gå av mens vår mann må støtte seg til SVs 16 representanter og dermed ha ett mandats flertall på Stortinget. «Valgnederlaget i 1973 rystet partiet grundigere enn EF-nederlaget», mente partisekretær Ronald Bye. Det er i disse årene Bratteli framstår som uendelig gammel for en guttunge som innimellom får se Dagsrevyen, men sjekk hva Bratteli fikk til da han overtok den avgåtte KrF-statsministerens statsbudsjett.

Til og med et slagent Ap fyrte på med reformer i visshet om at politikk er å forbedre folks liv. På 27 måneder utførte den andre Bratteli-regjeringen dette: Arbeidsmiljøloven, ny aksjelov, ny lov om bedriftsdemokrati, grunnlovsfestet medbestemmelsesrett for ansatte, etableringen av Statoil og 95 andre store og små endringer som står seg den dag i dag. Hvem som fikk Gro Harlem Brundtland inn i regjering? Hvem av gubbene som skjønte at tiden var overmoden for fri abort? Trygve Bratteli.

[ Enighet om statsbudsjettet ]

Aps havarirapport etter valget viser at partiet vil gå etter lillavelgerne, ikke de mørkerøde.

– Vi konkurrerer med Høyre om å ha høy tillit innenfor en rekke viktige saksområder som økonomi, arbeid og ulike velferdssaker, som Jan Christian Vestre nylig sa det til VG.

Hva Bratteli ville sagt i dag? Han ville ha bifalt Vestres næringsvennlige utsagn, ikke for å gjøre seg lillavelger-vennlige av taktiske grunner, men fordi blandingsøkonomi der staten kan ha en hjelpende hånd hvor markedet ikke strekker til, er mer nødvendig enn noensinne.

Markedet fikser ikke klimakrisen, staten må tilrettelegge. Flere tegn i tiden enn næringsminister Vestres framsnakk av næringsliv kan tyde på at Ap-ledelsen har lest Bratteli på ny. Kari Nessa Nordtuns inntreden i regjeringen er ett av tegnene. Med bakgrunn som ordfører i Stavanger kunne hun like gjerne vært næringsminister eller energiminister – ingen er ordfører på Vestlandet uten å besøke bedrifter minst like ofte som barnehager og skoler.

[ Vil bygge nye blokker i Saxemarka ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen