Av: Kristoffer H. Nagell-Dahl, kommunestyrerepresentant i Sandnes og styremedlem i Rogaland Frp
Helt siden starten av oljeeventyret på 1970-tallet har olje- og gassnæringen vært levebrødet for mange familier i Norge. Å kunne si at man jobber i oljå har vært og bør fortsatt være noe vi skal være stolte av. Denne næringen sysselsetter ca 220.000 arbeidere og har gitt oss et petroleumsfond på vanvittige 10.000 milliarder kr. Ingen andre næringer er i nærheten å være så lønnsom som olje- og gassnæringen. Og flere land i Europa har kuttet ned på bruk av kull som energikilde på grunn av tilgangen på norsk gass som gir vesentlig lavere utslipp av blant annet CO2. Enkelte norske politiske partier med MDG i spissen ønsker å legge ned olje- og gassnæringen selv om konsekvensen blir økte CO2-utslipp i Europa. Fremskrittspartiet ønsker å styrke næringen, ikke redusere eller avvikle!
DEBATT: Norge trenger grønne tiltakspakker
Vi ser at flere politiske partier ønsker avvikling av den viktigste næringen for Norge i vår tid. Begrunnelsen skal være at de ønsker å begrense CO2-utslipp og igjen klimaendring. Jeg tar ikke debatten her om hvor mye menneskelig aktivitet betyr for klimaendringen og derfor forholder jeg meg til å redusere CO2-utslipp.
Hvordan kan Norge kutte CO2-utslipp? Norge leverer i dag store menger petroleumsgass til Europa som gjør at kullforbruket er redusert tilsvarende. For eksempel har Storbritannia kuttet ut kull som et resultat av tilgang på norsk gass. Hvis vi utvider leveransen til også å inkludere Polen vil dette resultere i kutt på 80 millioner tonn CO2 årlig fordi Polen er storforbruker av kull. Dette tilsvarer 1,5 ganger det totale norske utslippet av CO2 som er 60 millioner tonn årlig. Dette krever at vi ikke må stoppe letingen etter nye gassfelt og vi må utvide leteområdet fordi 2/3 av ressursene ligger i Barentshavet.
Det er ikke slik at hvis Norge legger ned sin olje- og gassvirksomhet vil ingen etterspør tilsvarende Norges leveranse. Selvsagt er etterspørselen det samme og andre land vil overta leveransen. Det stod nettopp en artikkel i ABC Nyheter at Russland planlegger 100.000 nye oljearbeidsplasser i Sibir. Hvis andre land som for eksempel Russland overtar leveransen fører det til at utslippene øker, det svekker vår økonomi, vår levestandard og gir mer makt til stater som ikke har det fokus som Norge på demokrati, miljø eller sosial likhet.
LEDER: Regiondødaren Vestland
I tillegg til det ekstreme MDG som vil innen kort tid legge ned olje- og gassnæringen er det flere partier og ungdomspartier som vil sette en sluttdato for næringen. Men hva hender hvis vi setter en sluttdato om for eksempel fem til ti år? Kommer det da til å bli stor investeringsvilje i næringen i Norge? Nei, selvsagt ikke. Mange av de 220.000 arbeiderne jobber innen leting, nybygg og vedlikehold. Mange av disse jobbene vil forsvinne nesten over natten. Nedleggingen av næringen vil få oljekrisen i 2014 til å fremstå som en laber bris i forhold til stormen dette vil skape. 220.000 arbeidsplasser i tillegg til indirekte arbeidsplasser står i fare med en slik uansvarlig politikk.
Under den pågående pandemien og lav oljepris er det viktig at vi står opp for landets viktigste næring og vi må legge til rette for nye investeringer for å trygge arbeidsplasser. På grunn av denne næringen er Norge i en særstilling som har penger på bok i forhold til andre land som må ta opp lån for å kunne gi redningspakker til næringslivet. Vi kan ikke la symbolpolitikk styre norsk næringspolitikk. Fremskritts-partiet og jeg sier klart og tydelig: Ikke rør levebrødet vårt!