Regiondødaren Vestland

LEDER: Nå ser det ut til at Vestland er seg selv nærmest, og gir blaffen i Vestlandet, skriver Bjørn G. Sæbø.

Debatten går høyt mellom fylkespolitikere, næringslivet og veimyndighetene om Rogfast – foreløpig med samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) som passiv tilskuer. Uenighet om kontraktsmodeller og behovet for kostnadskutt som nå toppes av et konsulentpåfunn om privat ferjedrift på en av landets mest værharde strekninger, er med på å trenere visjonen om ferjefri E39 og en landsdel som henger bedre sammen. På toppen av det hele greier fylkesutvalget i Vestland – fram til nyttår kjent som Hordaland og Sogn og Fjordane – å legge Hordfast i ustabilt sideleie.


Det nye narrativet er at en ferjefri E39 er et sløseprosjekt, at turistene heller vil ha ferjer – gjerne elektriske – og at InterCity-linjer mellom småbyer på Østlandet er viktigere enn forbindelsen mellom Stavanger og Bergen, som er den viktigste delen av prosjektet. I den nye historiefortellingen glemmes det at Rogfast er regnet til å være samfunnsøkonomisk nyttig, at ferjedrift bare over Boknafjorden koster 500 millioner kroner i året, og at Rennfast må oppgraderes for minst 10–12 milliarder hvis Rogfast vrakes for godt.


Uttalelsen fra fylkestinget i Vestland fram til ny Nasjonal transportplan (NTP) skal vedtas 12. mai, men har allerede skapt bruduljer i Sunnhordland. Der truer Stord-ordføreren med å melde kommunen over til Rogaland hvis uttalelsen om å skyve Hordfast over Bjørnafjorden ut i tid til fordel for ny E16 og bane mellom Bergen og Voss.


Stavanger og Bergen som en motvekt mot Oslo-dominansen, har vært en av drivkreftene bak ferjefri E39-visjonen. I en sterk region må næringsliv knyttet sammen av gode transportløsninger stå for veksten – fordelingen av fylkeskommunale jobber kan ikke være drivkraften. Nå ser det ut til at Vestland er seg selv nærmest, og gir blaffen i Vestlandet. Regionreformen fungerer definitivt best som regiondødar.