De krenkedes by

Statsviter Svein Tuastad trekker sammenligninger med bydepolitikk når han skal karakterisere Stavanger-politikken. I gårsdagens avis var Tuastad tydeligere enn noensinne i betegnelsene på det politiske spillet i og rundt Rådhuset. Tuastad kunne med fordel tatt enda mer i og brukt betegnelsen «de krenkedes by». Denne valgperioden har vært kjennetegnet av turbulens i og rundt et Ap som høylydt har øvd seg på å være i opposisjon. Det problematiske er at sentrale politikere i både opposisjons- og posisjonspartier er i ferd med å skape distanse mellom seg og velgerne gjennom vage beskyldninger og krenket atferd.

Kronikken «Usunn samrøre» Cecilie Bjelland fikk publisert i Aftenbladet 22. januar og ikke minst reaksjonene fra seks posisjonspolitikere noen dager senere, er eklatante eksempler på politikere som bruker hver minste anledning til å agere snurt, såret og egentlig temmelig barnslig. I gruppeledernes svar til Bjelland er brødteksten bare så vidt lengre enn signaturene, liksom for å understreke at den fremste opposisjonslederen ikke verdiges mer enn 14 linjer. Det er fullt mulig å gå i rette med de åpne eksemplene Cecilie Bjelland kommer med. De sentrale flertallspolitikerne rekker riktig nok å peke på bruken av udokumenterbare påstander som et problem ved Bjellands kronikk. «Som en aktør sa til oss: «I Stavanger er det til tider en usunn samrøre mellom næringsliv og politikk som hemmer konkurranse.» Og: «For telefonsamtaler, møter og opplysninger som hviskes oss i øret har dessverre lært oss at det mange mener mangt i denne byen, som de ikke tør å si høyt.» Bjelland bør være konkret og gi etterprøvbare eksempler, ellers ser slike påstander ut som løse konspirasjonsteorier. Å vise til hva som «hviskes oss i øret» er ikke gyldige argumenter i den åpne og kritiske debatten nettopp Ap etterlyser. Cecilie Bjelland kan ikke bruke hvisking i telefonrørene i kampen for et åpnere Stavanger.

Samtidig framfører Cecilie Bjelland relevant kritikk mot organiseringen av byens næringspolitikk gjennom 65 ulike selskaper og organisasjoner. Innvendingene er verdt å diskutere, men Bjelland må tåle at det stilles spørsmål ved Stavanger Aps mange politiske endringer. Det er selvsagt lov å skifte mening om det tidligere Ap-hjertebarnet bybane og Stavanger Forum, og like selvsagt må det være at meningsmotstandere angriper Ap for det politiske hamskiftet som oppstod da lokallaget byttet leder fra Odd Kristian Reme til Cecilie Bjelland.
«Åpen og ærlig debatt, uten mistenkeliggjøring og personangrep? Ja takk» var tittelen på posisjonspolitikernes korte svar til Bjelland. Det er her statsviter Tuastads ord om at Stavanger-politikken minner mer om bygdepolitikk enn storbypolitikk treffer så godt. Kritikk – og kritikk oppfattes gjerne som personangrep – og såpass må tåles.