Fra 208 til 12.000 deltakere

Det første Nordsjørittet ble arrangert i 1998 med 208 påmeldte. 148 av disse kom til mål.

Del saken på Facebook

Ideen om et folkeritt i terreng begynte å gro senhøsten 1997. Det var et sterkt terrengsykkelmiljø i regionen den gang, men ingen ritt for folk flest. Ivrige syklister fra flere klubber slo seg sammen og begynte å planlegge. Alle forberedelser og alt arbeid foregikk på dugnad. Løypen går i store trekk langs Nordsjøen, så navnet ga seg selv.

- Det tok ikke mange årene før rittet tok form, og man kunne ane potensialet av det som skulle bli et folkeritt, sier Odd Børge Skjærseth, styreleder i Nordsjørittet.

Etter tre år trakk Randaberg sykleklubb seg ut av samarbeidet, og siden har Sandnes, Dalane og Nærbø sykleklubber sammen eid rittet. Dugnadsånden lever ennå, men i 2008 ble det ansatt en daglig leder og rittet ble et AS.

Birken

Nordsjørittets største konkurrent er Birkebeinerrittet, men de to arrangementene utveksler erfaringer og samarbeider om å gjøre hverandre bedre.

Skjærseth mener at Nordsjørittet har potensial til å bli like stort som Birken.

- Vi har klare vekstambisjoner, men vi ønsker å beholde kvaliteten samtidig som vi vokser, sier Skjærseth.

Birken går nå over to dager for å møte interessen, og Nordsjørittet vurderer en lignende ordning.

Styrelederen er godt kjent med dramatikken som utspiller seg den 1. februar hvert år når plassene tildeles, hvor mange blir svært skuffet når de ikke får plass.

Stein på stein

- Vi kunne nok fått plass til 12.000-14.000 syklister per dag med et stort og godt apparat rundt, men det krever langt mer enn folk tror. Kanskje blir det en realitet, men jeg kan ikke si når. Vi skynder oss sakte, sier Skjærseth.

Dag Børre Norland er styremedlem og en av de frivillige som har vært med helt fra starten.

- Nordsjørittet har utviklet seg enormt gjennom disse årene. Vi startet forsiktig og har lagt stein på stein, sier Norland.

Deltakertallet har steget jevnt og trutt år for år. Norland mener en viktig årsak til veksten er at det ble gjort skikkelig fra begynnelsen av.

- Jeg tror vi gjorde mye riktig. Vi merket løypen mer enn de tradisjonelle turrittene og vi hadde flere vakter enn det som var normalt. Dette bidro nok til at flere fikk øynene opp for Nordsjørittet, sier han.