Fram til valgkomitéleder og LO-sjef Peggy Hessen Følsvik legger fram sin innstilling til Ap-landsmøtet, vil pekeleken fortsette. Alle unntatt Jonas Gahr Støre blir pekt på. Ikke fordi han leder Ap på eminent vis, men fordi arvtakeren ikke finnes. Hvis noen skal sparkes ut av Ap-ledelsen, hvem skal sparkes inn?
Rogaland Ap og Hadia Tajik fikk fart på pekeleken etter at fylkesstyret overrasket landet – og en del egne lokallag – da politikeren fra Bjørheimsbygd ble lansert som nestlederkandidat. Realiteten er derimot at Tajik fikk LO-toppene Peggy Hessen Følsvik, Mette Nord og Jørn Eggum mot seg i pendlerboligsaken for et år siden. Lite tyder på at fagbevegelsens mektigste har tatt Tajik inn i varmen. Personpekingen gjelder også kunnskapsminister Tonje Brenna, partisekretær Kjersti Stenseng og nestleder Bjørnar Skjæran. Brenna vil gjerne bli nestleder, Stenseng vil ikke slutte og en Skjæran-avgang betyr trøbbel i nord.
[ Redningskvinner og tordentaler 8. mars ]
Politisk hukommelse er kort. Tilbake i 2017 var nestleder Trond Giske ansvarlig for valgkampen til Ap, mens nestleder Hadia Tajik snakket høyt om sysselsetting siden oljeprisfallet førte til krisestemning på Vestlandet. «Det kan være at vi ikke har klart å beskrive hverdagen på en måte som folk kjenner seg ordentlig igjen i», oppsummerte Tajik overfor NRK Rogaland etter valgnederlaget. Det klarer ikke Ap i dag heller. Mest påfallende er det hvordan Rødts Mímir Kristjánsson har tatt den politiske regien i fattigdomskrisen. Er det frykten for å bli oppfattet som populister som gjør Ap tunghørt overfor folket?
Det ble sagt om Einar Gerhardsen at han bare trengte å åpne kontorvinduet for å forstå folkemeningen. Fosen-saken understreket at regjeringen verken forsto folkemeningen eller Høyesterett. Strømpriskrisen er blitt håndtert godt for husholdningenes del, men dilemmaet om utenlandskablene er ikke svart ut. Før gikk det an å være uenig med vekslende Ap-regjeringer, men de var i det minste forutsigbare og styringsdyktige. Nå vakler styrtingspartiet Ap så sterkt at folket savner Erna Solbergs trygghet. Statsbudsjettet 2023 ble gjort opp med inflasjonstall som ikke stemte med den nye virkeligheten, slik at finansminister Trygve Slagsvold Vedum må ut med milliarder for å kompensere for prisstigningen. Oppå dette kommer plutselige og ikke-utredede saker som høyere arbeidsgiveravgift, høyprisbidrag fra kraftnæringen og usikkerhet rundt lakseskatten. Alle regjeringer må håndtere kriser, men denne regjeringen håndterer krisene for sent og kommuniserer for dårlig om dem. En slik håndtering av budsjett og brå endring av skatt ville aldri skjedd på Jens Stoltenbergs vakt.
Giske og Tajik bommet i 2017-valgkampen. Sett bort fra det ikke-politiske; Giske er flink til å peke på andres feil, men er han blitt bedre til å finne løsningene der han sitter i Nidaros? Greier Tajik bedre enn i 2017 å forstå folks hverdag? To av Norges beste politikere måtte gå av ulike grunner, uten at Aps nedtur til 15,1 prosent stoppet av den grunn. Spørsmålet er om Ap forstår folket bedre med Tajik og/eller Brenna i ledelsen, eller om krisen dreier seg om mer enn personer.
[ Helikopterlanding rett ved nyfødtintensiven ]
