Innenriks

Den ensomme oljekjempen

Goliat er den eneste suksessfulle oljeutbyggingen i Barentshavet. Kan kampen om iskanten føre til at det blir den siste?

GOLIAT (Dagsavisen): – Dette er vårt hjem, det er her vi bor og lever våre liv.

Det sier Hammerfests relativt ferske ordfører, Marianne Sivertsen Næss (Ap), når Dagsavisen møter henne midt ute i havgapet utenfor verdens selverklært nordligste by.

Næss skuer utover den blå overflaten som skjuler store mengder naturressurser, både av den fornybare og ikke-fornybare typen. Barentshavet er en viktig yngleplass for flere typer fisk og rommer en oase av olje og gass.

Ordføreren kikker nysgjerrig over ripa på plattformen vi befinner oss på. Langt der nede spreller skreien viltert i det den sakte trekkes opp av de mørke bølgene. Linen står stramt over kanten og ned fra plattformdekket 20 meter lenger opp, hvor en mann i gul kjeledress tålmodig sveiver inn snøret.

Med vante hender griper han fisken når den er innenfor rekkevidde, trekker ut kroken i leppa og slenger den på dekk sammen med resten av dagens fangst. Bak ham står to kollegaer travelt opptatt med sløying og filetering. Like til høyre for dem kan en oransje tråler så vidt skimtes i det stummende kveldsmørket.

Møt den nye miljøvernministeren i portrettet: Rotevatn om tida med Listhaug: – Vi får vel si at det var veldig spesielt (+)

Saken fortsetter under bildet. 

Plattform. Olje. Helikopter. Oljeplattform

Fiskesnøret er festet til relingen på plattformen og brukes hyppig. Foto: Sofie Prestegård 

Bortsett fra de sporadiske dryppene av våt aske som med jevne mellomrom etterlater svarte dråper på den hvite vernehjelmen, er det lite som tilsier at de kjeledresskledde mennene befinner seg på en oljeplattform midt ute i Barentshavet. Men det trengs ikke mer enn et kjapt blikk rundt for å konstatere at dette slettes ikke er en fiskefabrikk langt nord i Norge, men tvert imot et sted der sinnrike systemer samarbeider om å pumpe opp edle dråper fra havbunnen.

Store, gule kraner strekker seg høyt mot himmelen over oss og lar seg ikke skjemme av den grå røyken som velter ut av en svær åpning like bak den provisoriske fileteringsdisken. Det er lenge siden fiskeriindustrien var den viktigste inntektskilden for Hammerfest, byen på den andre siden av de blå bølgene, men på oljeplattformen Goliat er det mange som trives med fiskesnøret mellom fingrene.

En enslig måke kretser utålmodig over havoverflaten langt der nede, men ellers er det lite å spore av det yrende dyrelivet som ellers kjennetegner disse farvannene: om sommeren er det slett ikke uvanlig å få øye på hval her, og rett som det er vagler en flokk fugler seg til på de bratte veggene som omslutter den runde, flytende plattformen. Fisket er rikt, spesielt rundt gyteområdet utenfor Hasvik, Hammerfests nabokommune, som på folkemunne har fått kallenavnet «Lille Lofoten».

Les også: Tina Bru (H) i 2019: Vil kutte alle utslipp på norsk sokkel. Nå krever SV en klimaplan 

Saken fortsetter under bildet. 

Plattform. Olje. Helikopter. Oljeplattform

Hammerfest-ordfører Marianne Sivertsen Næss er tydelig på at hennes lokallag må bli lyttet til i når Arbeiderpartiet skal fatte en beslutning om oljeleting i Barentshavet. Foto: Sofie Prestegård 

Ga klar beskjed til Støre 

Næss har klokkertro på at hensynet til det biologiske mangfoldet lar seg kombinere med behovet for å utvinne enda mer av det sorte gullet.

– Vi har tro på at vi kan legge til rette for vekst og utvikling på en bærekraftig måte. Vi ber om å bli lyttet til, sier ordføreren, som har funnet seg en plass i den lune kantina.

Partiet hennes, Arbeiderpartiet, har foreløpig ikke tatt stilling i spørsmålet som er ventet å bli vårens største konfliktsak: kampen om iskanten. Kort fortalt koker det ned til hvor langt nord i Barentshavet det skal være tillat å lete etter olje.

Selv om Ap enda ikke har flagget standpunkt, har partileder Jonas Gahr Støre signalisert at miljø og klima vil veie tungt.

– Arbeiderpartiet vil i arbeidet med denne saken legge større vekt på sårbarhet, miljø og artsmangfold enn vi har gjort tidligere, sa Støre til NTB tidligere i år.

Da Næss fikk nyss i hva partilederen hennes hadde uttalt, tok hun raskt grep:

– Da gikk det øyeblikkelig en melding til ham, sier Næss og ler før hun utdyper:

– Jeg sendte ham en SMS som var ganske lang hvor jeg ga uttrykk for min mening og ba om å bli lyttet til når vi skal ta en beslutning i partiet.

Det Arbeiderpartiet og de andre partiene på Stortinget og i regjeringen må ta stilling til, er hvor grensen for iskanten skal gå.

Mens Venstre og SV mener den må flyttes sørover, altså at større områder av Barentshavet skal vernes, står Fremskrittspartiet hardt på en såkalt dynamisk løsning. Det vil si at grensen for hvor langt nord det er lov til å lete etter olje, avhenger av hvor det til enhver tid er isfritt.

Foruten Arbeiderpartiet, har heller ikke Høyre eller Senterpartiet tonet flagg i saken enda.

Lokallaget i Hammerfest har imidlertid bestemt seg. Her er ønsket at Arbeiderpartiet sentralt skal stille seg bak Fremskrittspartiets forslag om en dynamisk iskant, forteller Næss.

Les også: Hva er egentlig iskanten og hvorfor er den så viktig? Her er alt du trenger å vite 

– Jeg er like forbanna

Men Næss møter motstand fra eget hjemfylke, Finnmark. Da Equinor før jul besluttet at gassen fra Johan Castberg-feltet likevel ikke skal ilandføres i Nordkapp kommune nordøst for Hammerfest, var skuffelsen stor blant lokalbefolkningen.

Tidligere ordfører i Nordkapp og fylkesleder i Finnmark Arbeiderparti, Kristina Hansen, har tidligere uttalt til Dagsavisen at denne beslutningen vil spille inn på hva fylkespartiet skal mene om iskanten. Det bekymrer Næss.

– Jeg har full forståelse for at de er forbanna og jeg er like forbanna som dem, men jeg er ikke enig i at det skal spille inn på debatten om iskanten. Jeg er bekymret for at dette skal bli et motiv for å ta feil avgjørelser i behandlingen av forvaltningsplanen for Barentshavet, for dette er en plan som skal stå seg over mange år og vil ha betydning for mange næringer.

De runde bordene i kantina begynner å fylles opp av sultne lunsjgjester. En etter en tramper oljearbeiderne inn på lineoleumsgulvet i tunge vernesko, vasker hendene pliktskyldig med antibac på vei inn til kjøkkenet og kommer smilende ut igjen med en velfylt tallerken som skal fortæres før arbeidet hastig gjenopptas.

Les også: Oljevedtak fra Oslo Høyre skaper bølger: – Det virker som en ønsker et Nord-Norge med uberørt natur

Gamblet på framtida

Veien er kort til de mange rommene i etasjene over og under matsalen hvor olje og gass pumpes opp, tempereres og separeres. En av dem som overser dette arbeidet, er prosessoperatør Synne Olsen (25).

Med vante skritt leder hun vei ut av kantina, ned trapper og gjennom et virvar av korridorer, frem til en tykk dør som fører inn til et av produksjonsrommene.

Støyen trenger nesten gjennom det robuste hørselsvernet og skarpe industrilamper lyser opp et intrikat nettverk av store og små rør som løper på kryss og tvers av hverandre i det runde rommet. Gule, nesten selvlysende dører med røde varseltrekanter er de eneste holdepunktene i jungelen av aluminum og betong, men Olsen virker å kjenne hver krik og krok. Hun peker og forklarer.

Saken fortsetter under bildet. 

Plattform. Olje. Helikopter. Oljeplattform

Synne Olsen (25) valgte en framtid i oljenæringen, tross dystre utsikter da hun i 2014 var i gang med studier i Trondheim. Foto: Sofie Prestegård 

Tross sin unge alder, har hun allerede rukket å opparbeide seg mange års erfaring med oljevirksomhet i arktiske strøk. Her på Goliat har hun vært siden 2018. Lenge nok til at hun ikke lenger kjenner gyngingen fra den flytende riggen som ligger som en dupp midt ute i havgapet.

Olsen beskriver samholdet på plattformen som sterkt. Selv om hun som ung og kvinne definitivt er i mindretall, opplever hun at kollegaene blir som en slags familie for henne de to ukene hun er her om gangen.

Prosessoperatøren innrømmer at hun  gamblet litt da hun bestemte seg for å satse på en jobb i oljebransjen. Den gangen, i 2014, pekte konjunkturene bratt nedover.

– Jeg tenkte at jeg kanskje var heldig og traff på oppturen igjen etterpå.

Det gjorde hun, men Goliat lever ikke evig. Feltet har en planlagt levetid på 15 år, fram til 2031. Da er Olsen 40 år. Selv om det jobbes med å utsette nedstengningen etter funnet av rundt 4 millioner fat olje like vest for Goliat, er det lite som tyder på at 25-åringen vil ha hele yrkeskarrieren sin på denne plattformen. Selv later hun ikke til å ha mistet håpet.

– Vi vet ikke hva som skjer. De kan finne flere funn, sier hun.

Olsen viser vei opp de bratte trappene som leder fra et produksjonsrom til det neste. Helt på toppen stopper hun opp foran rørene som tar imot de dyrebare dråpene fra havbunnen. Foran er det plassert en intrikat maskin. Det vibrerer og pulserer i maskinen og i gulvet under den. Spinndoktoren fra Goliat-operatøren Vår Energi som er med på rundturen, klarer ikke å motstå fristelsen. Han legger hånden på displayet og sier spøkefullt:

«Her kan du kjenne pulsen fra den norske velferdsstaten».

Saken fortsetter under bildet. 

Plattform. Olje. Helikopter. Oljeplattform

Prosessoperatør Synne Olsen kommer neppe til å ha hele arbeidslivet sitt på Goliat-plattformen, men hun har ikke mistet troen på en framtid innen oljenæringen. Foto: Sofie Prestegård 

Les også: Høyre-topp håper Frp-exit åpner for vern av Barentshavet nord

–  Mennesker og miljø først

Hver eneste time pumpes det opp olje fra Goliat-feltet verdt 12 millioner kroner. Tallenes lyser opp på en av de 30 skjermene inne i kontrollrommet, en kort spasertur unna produksjonsrommene der naturens ressurser omskapes til et salgbart produkt.

Her finner vi driftslederen på Goliat, Richard Johansen. Han er plattformsjefens høyre hånd og definitivt en du legger merke til. Med tatoveringer oppover begge armene og skjegg som fører tankene hen til viktingtiden, ville du ikke gjettet at han bruker fritiden på å lage sølvsmykker og har bakgrunn som danseinstruktør.

Millionene som renner inn hver time er ifølge Johansen det siste de ansatte i kontrollrommet følger med på.

– Vi setter alltid mennesker og miljø først, sier han.

Han er selv fra Vesterålen, hvor debatten om olje og gass har rast i flere tiår. Selv er han nølende til å gå inn i samtaler om olje og gass, klima og miljø. Han mener det er for mye følelser involvert.

– Jeg føler ikke at du når fram med fakta om hvordan industrien faktisk jobber, og hvor liten faren for å skade fisk og miljø faktisk er.

Saken fortsetter under bildet. 

Plattform. Olje. Helikopter. Oljeplattform

Driftsleder Richard Johansen i rommet som på mange måter utgjør hjertet av Goliat: her inne overvåkes oljen og gassen fra den pumpes opp fra havbunnen til den videreforedles og skipes ut av plattformen. Foto: Sofie Prestegård 

Samtidig har han klare tanker om argumentene som brukes i den pågående debatten om iskanten, særlig når det kommer til miljøvern.

– Faren for et oljeutslipp er forsvinnende liten, konstaterer Johansen.

Les også: Ap-topp til utmeldte oljearbeidere: – Meld dere inn igjen 

Tester beredskapen med popcorn 

Han viser til det kjente offshorebegrepet om «barrierer»: systemer og rutiner som skal sikre at et oljeutslipp aldri skjer. Han peker på de store skjermene foran seg og forklarer hvordan hver eneste brønn, ventil og rør nøye overvåkes og hvor raskt produksjonen kan stenges av for å begrense skadene ved et utslipp.

Alt fra designet på plattformen til reglene for drift bidrar til å bygge opp lag med lag med barrierer som sikrer at miljøet tar minst mulig skade dersom en ulykke skulle skje. I et slikt scenario står også de lokale fiskerne klare for å hjelpe til med opprydningen.

Såkalt oljevernberedskap er en viktig del av forebyggingsarbeidet, forklarer Johansen. I høst skal denne beredskapen testes ut på Goliat. Det gjøres ved å kaste store mengder popcorn på havet. Den sprø snacken har ifølge ekspertene mange av de samme egenskapene som olje i vann og kan derfor brukes til å simulere et oljeutslipp fra plattformen.

Alle tenkelige forholdsregler til tross: ingen vet hva som faktisk vil skje ved et oljesøl på norsk sokkel fordi det aldri har skjedd før. Er det verdt å ta risikoen når Norge uansett må forholde seg til klimamål som skal begrense klimagassutslippene fra fossilt brensel?

Johansen er klar i talen:

– Det er lett å si at ja, la oss avskaffe oljen. Det er ikke bra for miljøet. Men hva er alternativet, spør han retorisk.

For Hammerfest er alternativene få. Inntektene fra olje- og gassnæringen er av vital betydning for den vesle byen. Johansen er likevel ikke enig i at det nå er Nord-Norges tur til å oppleve oljeeventyret.

– Nei, egentlig ikke. Det er det som er fint med det norske oljefondet og velferdsstaten vår. Vi bidrar til en statskasse som gir folk i hele landet muligheter, sier han. 

Les også: – Unge voksne er bekymret for framtida til seg og sine barn

Saken fortsetter under bildet. 

Plattform. Olje. Helikopter. Oljeplattform

Ordfører Marianne Sivertsen Næss (Ap) foran trommelen med slangen som brukes til å føre oljen fra plattformen over på lastebåter. Foto: Sofie Prestegård 

Blir frustrert av iskanten-debatten 

Fra kontrollrommet er det god utsikt til havet utenfor. Det grå skydekket henger nesten så lavt at det møter de blå bølgetoppene. På dekk ligger et tynt lag med snøfnugg som virvles opp av den skarpe vinden. Det ustabile nordnorske været har vist seg å være en utfordring for den enslige plattformen utenfor Finnmarkskysten, og i dag er helikopterturen til land avlyst. Avreise er utsatt til neste morgen.

Ordfører Marianne Sivertsen Næss slår seg ned i hverdagsrommet et par etasjer opp fra kontrollrommet, ved siden av baren «Barents» hvor det kun serveres alkoholfri øl. Hun skjenker seg en kopp kaffe og avlyser kveldens møter.

Når samtalen penser over på debatten om forvaltningsplanen for Barentshavet, som iskanten er en del av, blir hun engasjert. Debatten frustrerer henne, vedgår Næss.

– Det handler om opplevelsen av at folk helt andre steder skal mene masse om hvor vi skal verne, sier Næss.  

Hun mener den offentlige samtalen om det som skal være en forvaltningsplan for all næringsaktivitet i Barentshavet, alt fra fiskeri til havvind og skipsfart, er blitt redusert til et spørsmål om oljeboring versus naturvern. Det skal ikke være en verneplan, understreker hun.

– Iskanten er spesiell og der skal vi vise særlige hensyn, og det har vi lyktes med så langt, men vi må ikke gjøre dette spørsmålet om til noe det ikke er. Enkelte ønsker å stoppe olje- og gassnæringen, og gjennom forvaltningsplanen har de funnet en måte å fronte standpunktet sitt på.

– Hvem gjør det?

– Mange stemmer som ikke har tilhørighet i nord.

Næss avviser bildet som er skapt av at det stadig bores tørt i Barentshavet og at det ikke er flere store funn å oppdage på havbunnen.

– Det at man ikke finner noe i Barentshavet er en fortelling som jobber mot oss. Funnstatistikken er ikke dårligere enn for Nordsjøen de siste årene, selv om enkelte forsøker å skape et annet bilde. Men denne industrien krever så klart tålmodighet.

Endelig hjem 

Livet på plattform kan også arte seg som en tålmodighetsprøve, men nå er avløsningen omsider på plass og det er tid for hjemreise for de som har vært her i to uker i strekk.

Klokka er 06.00 og trøtte ansikter henger over kaffekoppene i kantina. Det er fortsatt en liten stund til skyssen er klar, men de gule sikkerhetsdraktene ligger klare og venter på eierne sine. Snart tres de over ullbekledde og utålmodige kropper. Spenningen blant oljearbeiderne som snart skal gjenforenes med sine kjære er til å ta og føle på. Omsider høres den velkjente duringen fra helikopteret utenfor.

Saken fortsetter under bildet. 

Plattform. Olje. Helikopter. Oljeplattform

Det er tid for hjemreise på Goliat-plattformen. To uker med 12-timersskift er over for deler av mannskapet på plattformen. Foto: Sofie Prestegård 

I ryddige rekker beveger flokken seg i retning heliporten og klyver raskt inn den smale åpningen til helikopteret. Himmelen er dekket av pastellrosa skyer og fra lufta er det god sikt ned til de hvite, spisse fjellene og trålerbåtene som dupper på havet.

Hammerfest viser seg fra sin beste side, erkjenner ordfører Marianne Sivertsen Næss når reisefølget har kommet seg trygt over til landsiden.

På veien over har hun tenkt på Goliats betydning for Hammerfest, men også hvor viktig det er å ta vare på naturen. Ifølge ordføreren er det nettopp dette alt koker ned til:

– Barentshavet har alltid vært og vil alltid være selve livsgrunnlaget vårt, og det som gjør at vi kan leve gode liv her nord. Mer enn noen andre er vi som bor her avhengige av en bærekraftig bruk av ressursene. Det klarer vi med dagens teknologi, slik at olje og fiskeri kan fungere side om side også i framtiden.

DETTE ER GOLIAT-PLATTFORMEN:

  • Goliat er det første oljefeltet som er bygd ut i Barentshavet.
  • Feltet ligger 85 kilometer nordvest for Hammerfest.
  • Goliat i Barentshavet var omstridt allerede da det ble vedtatt. Plattformen ble forsinket, og kostnadene ved prosjektet sprakk med nesten 20 milliarder kroner.
  • Produksjonen har vært krevende og plattformen var stengt rundt 40 prosent av tiden de første årene, men de siste fire-fem månedene har produksjonen gått uten stans.
  • Petroleumstilsynet har brukt flere ressurser på Goliat enn noe annet enkeltfelt på norsk sokkel.
  • Helt siden konstruksjonen av plattformen startet, har det vært en rekke overskridelser, pålegg og uønskede hendelser. Hittil i 2020 har det ikke vært noen uønskede hendelser.
  • Goliat ble bygd for å være i drift i 15 år.
  • Goliat drives på strøm fra land. I 2019 var CO2-utslippene på 30.000 tonn, som blant annet kom i forbindelse med testing av brannvernsystemer, nødgenerator og sikkerhetsfakling.
  • Normalt har Goliat lasting av rundt 800.000 fat olje om lag annenhver uke.
  • Driften gir hvert år 1.212 sysselsatte landet over, fordelt på dem som er involvert i produksjonen, leverandører og såkalte konsumvirkninger- Av disse er 390-400 av de sysselsatte tilhørende i Troms og Finnmark.
  • 28 prosent av de ansatte fra Vår Energi på Goliat er fra Nord-Norge.
  • Kvinneandelen blant de Vår Energi-ansatte på Goliat er 12,6 prosent, og gjennomsnittsalderen 44 år.

Kilde: Stavanger Aftenblad, Vår Energi, NORCE

Mer fra: Innenriks