Reportasje
Aasmund Robert Vik, Tor Fretheim og Oddvar Mikalsen oppdaget alle at de var homofile mens det fremndeles var straffbart i Norge.
John Trygve Tollefsen
De første som kom ut av skapet
Hvordan ble livet til den første generasjonen homofile som valgte å stå fram? Ble det som de hadde håpet og drømt om? Og hva måtte de ofre underveis? Dagsavisen har møtt tre av dem og snakket om livet og kjærligheten.
Lenge før homoparader, partnerskapslover og dragshow i beste sendetid på TV var homofili forbudt ved lov i Norge. Menn som ble fersket i å ha romantisk og seksuell dragning mot eget kjønn kunne i beste fall vente seg psykiatrisk behandling, og lesbisk kjærlighet var et ikke-tema, siden kvinners seksualitet generelt ble betraktet som ikke-eksisterende.
Først i 1972 ble paragraf 213 i straffeloven – en lovparagraf som også omfattet dyresex – fjernet. Fordommene fortsatte likevel å leve videre. Noen måtte gå foran og ta opp kampen, ofte med stor risiko for eget liv og helse. I dag er mange fra den tidlige kampgenerasjonen gått over i pensjonistenes rekker.
Der truer fortidens mørke fortsatt. Ifølge Hans Steen Sikkeland i Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold i Oslo og Akershus (FRI OA) gruer mange eldre seg til å møte de ulike tilbudene i Helse-Norge, at lange liv på barrikadene skal krones med å måtte tre tilbake inn i skapet fordi deres legning oppfattes som uakseptabel av mange omsorgsarbeidere.
