Toghistorier

Det begynte dårlig. Min unge, koreanske sidekompisturist med øreklokker på størrelse med hørselsvernet til en hallingdalsk tømmerhogger, trampet nemlig dobbelttakten til den elektroniske musikken han (det vil si vi) hørte på. Hele tida. Uavlatelig! Og det så de dypgrå NSB-stolene skalv, det var som å sitte på en høyfrekvent vibrator. Tastaturet mitt hoppet. Pekeren på datamaskinen hengte seg demonstrativt opp på ordet «b-b-b-besøksforva-a-a-altningsa-a-a-ansvar». Ok. Ikke tenk på det. IKKE tenk. Fra Asker til Drammen. Så fra Drammen til Hønefoss. Så fra Hønefoss til... HELVETE!

[ Les også: Ikke gå i disse feriebudsjettfellene! ]

Heldigvis er det én ledig plass litt lenger bak. Synke ned, jobbe. Sving. Ny sving. Litt kvalm. Veeeldig kvalm. Glem jobbing. Søt, eldre dame ved siden av må på do, og hun er jammen meg svimmel hun også. Men det er ikke togets skyld. «Sjangler jeg, er det bare fordi jeg har fått sånn virus på balansenerven, sa damen. Og dermed var togisen brutt. Allerede før Nesbyen, på en helt vanlig tirsdag i mai, har hele tre seterader («hørte tilfeldigvis hva dere snakket om») sannsynligvis kurert en stakkars dame fra Ål fra det (i alle fall to av tre seterader mener) er krystallsyke, og slett ikke noe «virus på balansenerven»-tull (og dermed muligens spart det offentlige for titusenvis av sykemeldingskroner). Og vips, var vi på Geilo, der jeg skulle av.

På vei hjem rekker jeg ikke engang å komme meg på plass sete 34 i vogn 7. Turen blir nemlig tilbrakt over en mystisk tapas av elgkarbonader (What! MOUSEBALLS? Nei da, moose-balls! What kind of BALLS, you said? Just moose-meat-mash!), IFA saltlakris (interesting taste), uanstendig mye påspandert togvin (just as expensive as in Hongkong) og litt slapp laks (re-lax, hahaha) med mitt nyadopterte, lystige indisk-pakistanske reisefølge i restaurantvognen (da britene delte India og Pakistan med et pennestrøk og linjal i 1947, måtte familien vår bare dra, for vi var ikke muslimer, skjønner du, så nå driver vi et PR-byrå i Hongkong og Australia, og er født på Filippinene).

[ Les også: Her er flyplassene fra helvete ]

De tre voksne søsknene er på «nøtteskalltur», den klassiske, svindyre togrunden som alle «må» ta, fra Oslo til Myrdal og Flåm med fjordcruise, så tilbake. Men mine blide, nye venner vet egentlig ikke helt hvor de har vært (Myralm? Felm?) Og hva er nå egentlig en fiord? Og er alle de små husene utenfor togvinduene virkelig saunaer? Og er det mange snikmordere her (we just looove Nordic Noir, you know. Especially that danish guy, Jo Nesbo)? Og passerte virkelig ferjen de tok til Norge fra Danmark i går over Kattegat? KATTEGAT! Som i «Vikings»-KATTEGAT? (hysterisk lykkeutbrudd, riktignok avbrutt av at den nybakte, britiske, heltatoverte pappaen ved nabobordet banner så det synger, mens han forsøker å skifte bleie på babyen sin. Oppå ketsjuptallerkenen).

Like før Hønefoss dukker også den indiske diamantdronningen Shantel opp ved NSB-bordet. Hun har på forhånd frysetørret 18 ESKER med curryer, som nå utgjør fem, som de har med på reisen. Det må jo til, når de er ute på tur med 19 (!) familiemedlemmer i de nordiske landene. De er nemlig følgere av jainismen, en absolutt-ikke-volds-religion, og spiser derfor ingen levende vesener. Kun på mat basert på planter som bærer frukter og vokser over jorda. (Not even garlic. Or onion!). (Restene av elgkarbonadene gjemmes nå raskt og diskret under dagens eksemplar av Dagsavisen, mens jeg taktfullt unnlater å nevne de rundt 500–800 av elgkompisene som årlig dør av drapsmaskinen vi befinner oss om bord i). Så de lever mest av bønner. Og diamanter! Som så mange andre indiske jainister, får jeg vite. De varer jo som kjent evig.

Jeg vet ikke om podcastdama fra VG i vogn 6 sete 1 fikk med seg en snev av dette. På toghøyttaleren ble det forklart hun var her nettopp for å lete etter alle de snåle, rare og fine toghistoriene på nettopp Bergensbanen. Håper ikke hun ble sittende ved en takttrampende turist med øreklokker i feil vogn.

#heleverdenpåtoget #reiselykke

Les også: Noe av det beste med å reise, er å oppleve dette.