Annonse
Det kan være et mareritt å vente på en flyavgang, når du verken kan sitte eller bevege deg. FOTO: ISTOCK

Her er flyplassene fra helvete

Jeg vet hvor de ondeste arkitektene ender – og alle de som strøk på praktiske eksamener organisasjon og ledelse: På flyplassen.

Annonse
Reise

De kan nemlig virkelig kunsten å få fram det verste i oss! Siden jeg, som folk flest, har en inngrodd frykt for å miste fly, styrter vi av gårde mot gaten 50 minutter før avgang fra Nice, straks de gule alarmbokstavene blinker go to gate. Noe som i reisepsyken min egentlig betyr halvløp til gaten. Nuh! Dermed forvandles den overraskende gode lunsjen på den kule, romslige beachbaren på en av Europas travleste flyplasser til et høykomprimert dypdykk i passasjermørkets hjerte, omgitt av spisse albuer, killerchanelbager, unevnelige kroppslukter, høyt blodtrykk og farlig lavt blodsukker.

Les også: Dette har du rett på når flyet er forsinket

Etter å ha surret rundt halve flyplassen på vill leting etter gate A17, finner vi den nemlig gjemt bort i en underetasje som består av en lang, tynn endetarm. Full av munndiaré. For her har de nemlig klart å presse inn tre norwegianavganger til Stockholm, København og Oslo med fem minutters mellomrom. Siden hver gate er tilgodesett med hele SJU (!) sitteseter – og et ståplassområde på størrelse med et bærumsk baderom, begynner munnhoggeriet og brytekampen allerede ved gate A12. Først en mur av 180 sure svensker, så en jungel av 180 bannende dansker.

Det er heller ikke mye fransk eleganse over de middelalderske designbrilledamene som forsøker å brøyte seg fram gjennom to lag med køanarkistiske – og stadig amprere – scandies. Og vrikker de brede rumpene og overdimensjonerte håndveskene sine målbevisst centimeter for centimeter lenger fram i den helt stillestående køen, mens de liksom stirrer litt tilforlatelig oppgitt ut i luften. Businessbaronene, som er vant til tråkke over bermen, snøfter inn angen av stadig svettere armhuler, og leter forgjeves etter en mulighet til å nå fram til disken for å skjelle ut flyplasspersonellet, mens de prøver å kontrollere hjerteflimmeret.

Les også: Hjelp, jeg har mistet flyet! 

En av armanigubbene, som har klart å kapre én av de røde skinnstolene, løfter ikke blikket et øyeblikk fra børsnoteringene på mobilen, i redsel for å møte blikket til den litt eldre damen med krykker, som i praksis blir holdt oppe av trengselen. En taktikk som også resten av nordmennene på benken ser ut til å ha adoptert lignende varianter av. Familiens småtass forsøker som best hun kan å forsvare seg mot Gucci-copivesken som for sjette gang gir henne en nesestyver. Men tar igjen ved å lufte ut kikertpureen fra lunsjen i samme retning. Stemningen blir ikke akkurat bedre når det viser seg at bussen som vi skal makrellbokstrykkes sammen i, ikke dukker opp, og vi blir stående i 20 minutter ekstra. Baaaah!

Imens sitter sannsynligvis flyplassdesignerne- og organisatorene i et usynlig kontrollrom. Og ler. Så du hun mora der – hun frika heeeelt ut! Jepp. C´est moi.

 

Europas verste flyplasser

Her er Europas verste flyplasser, ifølge sleepinginairports.coms årlige passasjerundersøkelser:

1. Heraklion International Airport, Hellas

2. Santorini National Airport, Hellas

3. Rhodes International Airport, Hellas

4. Paris Beauvais – Tillé, Frankrike

5. Luton, Storbritannia

6. Rome Ciampino International Airport, Italia

7. Chania International Airport, Hellas

8. Cluj International Airport, Romania

9. Berlin Schönefeld Airport, Tyskland

10. Berlin Tegel Airport, Tyskland

... og ifølge Dagsavisens uhøytidelige undersøkelse på Facebook, bør du også for all del unngå Frankfurt og ikke minst Charles du Galle i Paris! Her kan du fort miste flyet, om du glemmer et anstendig s’il vous plaît madame ...

Les også: Kan flyet styrte hvis jeg glemmer å slå av mobilen?

Annonse