Portrett

Fru Steinar Sagen

Da skolens kjekkas ville kline i sjette klasse, ble det for mye for en av Norges fremste eksperter på kjærlighet. Hun slo opp.

– Han var skolens kjekkeste, og jeg var kjempesmigret. Men egentlig var jeg forelska i en annen.

Det er over 30 år siden.

Siden den gang har Catrin Sagen vært vitne til mange vonde break up-scener i terapirommet.

På kontoret hennes i fjerde etasje i Kongens gate er det utsikt mot en trang bakgård. Kontoret er hvitt. Ikke klinisk. Grønne planter, et skrivebord. Tre små, runde lenestoler. En pakke kleenex på et lite bord. Et småerotisk fotografi signert Julie Pike står i den ene vinduskarmen – julegave fra ektemannen. («Hæ, skal du ha det sexbildet på kontoret?»). I den andre vinduskarmen ligger bøker. Titler som «Håndbok i parterapi». «Why him? Why her?». «Kjærlighet for voksne» og «Anatomy of love».

Her tar psykologen og parterapeuten imot par som sliter. De er det nok av. Hun har nettopp sendt et av dem ut døra. Parfymelukt henger igjen i rommet. Den blå lenestolen er fremdeles varm.

Vi har brukt flere uker på å lande denne avtalen. Men nå må bare Catrin få sendt av gårde en søknad til et bokprosjekt.

– Unnskyld! Unnskyld, altså!

– Du skal ikke skrive hele søknaden nå?

– Nei da, jeg er nesten ferdig. Men fristen går ut i dag. Skal vi se, september 2019, da skal det bli ferdig bok.

Det blir hennes første. Men hun skriver fast i VG hver helg, en samlivsspalte sammen med psykologkollega Sissel Gran. Der svarer de på spørsmål som hva porno gjør med forholdet, og om man kan være i et forhold uten å være forelska. (Svaret er visst nok ja). I «Kjærlighetspodden» tar tospannet for seg ulike temaer innenfor kjærlighet. Eller som de sier selv: Her sitter vi i studio – og det vi skal gjøre her er å utforske det store temaet kjærlighet. Hva er kjærlighetens bestanddeler, hvorfor jakter vi så iherdig på kjærligheten, og hvorfor mislykkes denne jakten så ofte? Når blir noe kjærlighet, hvorfor knuses den og hva kan vi gjøre for å få den til å vare – og en rekke andre spørsmål.

Og det er et håp og ønske om å finne kjærlighet det dreier seg om når Catrin hver torsdag kveld i vinter har vært samlivsterapeut-eksperten i «Gift ved første blikk» på TVNorge. Der tre par blir matchet etter alle kunstens – og forskningens – regler, og gifter seg første gangen de møtes. Det hender Catrin sitter og river seg i håret når det hun trodde var det perfekte paret rakner fullstendig på tv-skjermen.

Selv er hun kona til Steinar Sagen, vi må snakke litt om det.

Men først. Hva er det vi sliter sånn med? Hvorfor er kjærlighet så forbanna vanskelig at vi må svi av tusenvis av kroner for å få orden på samlivet?

– Det er vanskelig å være par. Tiden vi lever i forherliger individualismen, og det er vanskelig å kjenne på behovet for å være avhengig av noen. Vi feiler på hvor stor kraft vi har på partneren. Vi undervurderer hvor skadelig det er at vi småfurter, ikke svarer på en melding, ikke spør hvordan den andre har hatt det på jobben, ikke legger oss inntil i senga. Det treffer mye vondere hos partneren enn vi er klar over. Og motsatt, vi vet ikke hvor glad partneren blir når vi gjør alle de små, positive tingene for hverandre i hverdagen. Summen av dette blir at vi krangler, sier Catrin.

– Og så bunner det alltid ut i de store spørsmålene. Er jeg viktig for deg? Vet du hvem jeg er? Kommer du når jeg trenger deg? Ser du den jeg er?

– Og det er ikke alltid så lett å vite, når kjæresten din sitter med nesa nedi mobilen hele tida?

– Digitale distraksjoner er alvorlig. Det er virkelig vår tids utfordring. Vi ble distrahert før også, med aviser eller rydding, så det å være fraværende er ikke noe nytt, men den avhengigheten sosiale medier skaper – den er ny. Hjernen er konstruert for å like alle inntrykkene.

– Og der er i tillegg alle ekskjærestene?

– Ja, der ligger det sosiale utfordringer. Innimellom blir mobilen den nye inntrengeren, den nye utroskapspartneren. Mange føler seg tilsidesatt. Inni den mobilen kan det også pågå sosiale møter som blir til utroskap eller for intime samtaler. Man trenger jo ikke være noen dataekspert for å lete i logger hva partneren driver med på nett.

– Synes du man bør ha koden og tilgang til partnerens mobil?

– Det er et sammensatt spørsmål, og har vært oppe til diskusjon tidligere. I noen forhold kan svaret være nei, det er viktig å ha noe eget, å ha en privat sone. I andre forhold kan det være helt andre veien, de har et helt transparent forhold og har for eksempel felles facebookprofil. Men har du et tillitsproblem i forholdet, så blir telefonen et stort problem. Da kan det skapes veldig mye uro hvis den gjemmes vekk.

Utgangspunktet i terapirommet er at nesten alle forhold kan reddes. Men for Catrins foreldre var det sånn at moren måtte forlate barnet sitt og ekteskapet – og redde seg selv. Hun har vært psykisk syk, bipolar, så lenge Catrin kan huske. Da Catrin var seks år gammel flyttet moren hjem til Sverige. Fram til da hadde Catrin vokst opp som enebarn i en leilighet på Nygårdshøyden, midt i Bergen sentrum, med mamma og pappa. Catrin blir igjen hos faren sin i Bergen, og tilbringer fra da av kun ferier hos moren i Stockholm.

– Det er mulig jeg har romantisert det, men jeg husker det som at det gikk helt fint. Det eneste er at jeg ble litt tidlig voksen. Det var perioder der mamma var ganske dårlig som kunne være skremmende, men jeg husker mange lange ferier i Stockholm som små oaser. Var hun veldig dårlig, var jeg ikke der. Og hos pappa var det veldig normalt og stabilt.

###

Foto: Hilde Unosen

Catrin tror hun har arvet morens sårbarhet og livsglede, og farens styrke og tålmodighet.

Men det var ikke morens psykiske sykdom som påvirket henne til å bli psykolog.

Det var det Catrins stemor, overlege og psykiater, som gjorde. For mens Catrin ville bli skuespiller gikk Catrins stemor rundt og tenkte på når stedatteren skulle skjønne hva hun burde bli. Det gjorde hun heldigvis.

– Det var noe av det lureste jeg kunne gjort.

Som tiåring flyttet Catrin, far, stemor og lillebror til Ski. Det er årsaken til at hvis du googler Catrin Sagen er det første treffet «Catrin Sagen dialekt». Hun har nemlig en veldig karakteristisk r, som høres ut som en blanding av j og svak skarring.

– Hahaha, jeg vet! Både teknisk og identitetsmessig var det nok litt for sent for meg å lære østlandsk. Så jeg trodde jeg holdt på dialekten, mens jeg byttet ut alle ord som hadde r i seg. Jeg ble helt rå på å finne substituttord. Så jeg endret språket, men trodde at jeg fremdeles snakket bergensk.

Nå er det ingen som hører hvor hun er fra.

Resultatet ble en veldig rar egen dialekt. Folk gjetter på Stavanger, Molde, Sverige. Eller en blanding av nordnorsk og noe annet. Det blir det du tror det er, som Catrin sier. Selv blir hun litt sånn: Hæ? Hører dere ikke at jeg er bergenser!

Hvis Catrin flyr over til Vestlandet skjer det samme som i NSB-reklamen som blir sendt ved juletider. Du vet, der den unge kvinnen skal hjem på juleferie og dialekten blir bredere og bredere jo nærmere toget kommer hjembygda. Når Catrin lander på Flesland er hun blitt kav bergenser. Og siden hun flyttet fra byen som jentunge, er hun dårlig kjent.

– Så da står jeg der og spør: Kor e Torgallmenningen? Folk tror jo de snakker med en forrykt person!

Vi dveler litt ved det. Galskapen.

– Forelskelse er galskapens vei inn i et forhold, mener Catrin.

Du blir beruset og forblindet. Forelskelse er jo strengt tatt bare noe fra naturens side for å koble par så man kan lage barn. Du ser ingenting, glemmer avtaler, glemmer dine egne barn. Folk holder på å miste jobben fordi de er så forelsket. Man kan bli helt gal av det og oppfører seg som en insane person. Sånn sett er ikke forelskelse noe kvalitetsstempel i et forhold.

– Kan man være i et forhold uten forelskelse?

– Ja, det kan man. Men det kan være litt traurig, for det forventes så veldig i vår kultur og vår litterære verden at vi skal ha det. Forelskelse er som å ha et nydelig smykke i smykkeskrinet, som paret kan ta fram å se på. Det er en fantastisk inngang, og det er en deilig følelse fordi det er en rus, men det er ingen sikkerhet for et godt og varig forhold.

Men det ble det da Catrin møtte Steinar. Sagen, ja. Komikeren fra «Radioresepsjonen» og homoen i «Side om side». De giftet seg for snart tre år siden, på Nordre Skøyen Hovedgård.

Catrin Eide ble Catrin Sagen.

– Du tok etternavnet hans?

– Ja. Og vi hadde en diskusjon på om vi skulle ta mitt eller hans. Men Steinar Eide var litt rart. Vi syntes begge det var noe romantisk i å ha det samme etternavnet.

– 7 av 10 kvinner bytter fremdeles navn når de gifter seg. Er ikke det litt gammeldags?

– Vi er kanskje ikke så moderne som vi tror. Men det er ikke noe negativt i å være litt gammeldags. Jeg tror mange synes det er romantisk og samlende, mer enn at det er et antifeministisk prosjekt, at man må kue seg og bøye seg og bli fru Steinar Sagen. For det er jeg jo ikke. Jeg er jo Catrin Sagen. Eller, det kunne jeg forresten godt ha vært. Jeg skulle gjerne hett fru Steinar Sagen, jeg.

– Det kunne stått det på skiltet på kontoret ditt? «Fru Steinar Sagen»?

– Ja, jeg er så forelska i den mannen, at det hadde bare vært deilig.

Forelskelsen ble til kjærlighet, som ble til en god gammaldags bonusfamilie. Catrin har døtrene Iben (13) og Ella (10) fra tidligere forhold. Steinar har Elida (8) fra før. Sammen har de fått Petter på to år.

– Dere valgte å få et barn sammen? Da ble vel ikke Sissel Gran imponert, akkurat?

– Hehe. Det var oppe til diskusjon, ja. Hun var skeptisk, litt sånn «er dere sikre på at dere vil dette?».

– Ja, hun har jo tidligere uttalt at hun får lyst til å rive seg i håret og si nei, nei, nei! når romantiske par velger å bli slitne småbarnsforeldre igjen?

– Det er jo sant at det er veldig belastende for parforholdet å få barn. Det er et stort stykke arbeid. Men for oss var det helt riktig. Det manglet en i søskenflokken som kunne binde alle sammen. Og sånn er det blitt. Petter samler familien.

Bonusfamilielivet i tomannsboligen på Østensjø er allikevel ganske stykkevis og delt. En uke er alle sammen sammen. Så følger en uke med Catrin, Steinar, Ella og Iben. Den neste er det Catrin, Steinar og Elida. Fjerde uka er det kun Catrin og Steinar. Og Petter da, selvsagt. Han er der hele tida.

– Det er litt komplisert, og var ikke noe jeg hadde tenkt så nøye over. At Petter, som ikke er skilsmissebarn, også påføres et savn.

– Har dere familiemøter?

– Ja, innimellom. Men også en-til-en-samtaler, der vi prøver å sjekke inn hos ungene og finne ut hvordan de har det i familiesystemet. Alt er jo i bevegelse, så det er ikke sånn at har vi hatt den samtalen, og så er det gjort, liksom.

Ekteparet Sagen setter selvsagt av tid til parforholdet. Sånn som forrige helg.

– Vi hadde selskap, og litt utpå kvelden så overhører jeg at vennene våre sier til hverandre «så gøy å høre at Catrin og Steinar også kan snakke sånn til hverandre».

De var uenige om et eller annet.

– Vi diskuterte det å være ekstrovert og introvert, og ble litt snappy i tonen mot hverandre.

– Så det er ikke sånn at dere har et perfekt forhold siden du er parterapeut?

– Nei. Det er nok ikke alltid sånn at parterapeuten tar med seg parterapeuten hjem, som Steinar pleier å si. Steinar er mye flinkere enn meg. Mye flinkere enn meg. Det er han som tar på seg parterapeuthatten når vi krangler. Jeg klarer det ikke. Jeg blir helt kavete. Men det er nok mange folk som tenker at vi er et litt kvalmt par. Litt sånn æsj. Vi er veldig lidenskapelig og har vært heldig. Vi er et veldig heldig par.

Ikke alle har det sånn. På kontoret i Oslo sentrum sitter det par som sliter. Par som kjenner på at de har mislykkes. Catrin synes ikke det er noe rart.

– Det er vanskelig å være i en relasjon. Det å ha oversikt over egen historie, hva det gjør med egne følelser og reaksjoner. Hva er det jeg føler når jeg er skuffet, lei meg, avvist, alle disse vanskelige sammensatte følelsene. Hvem blir jeg da, hva gjør jeg da? Hva er det jeg egentlig signaliserer? Stemmer det overens med det jeg føler inni meg eller gjør det ikke det? Og så skal du ta inn partnerens perspektiv. Vedkommendes historie og hvordan han reagerer utenpå, og hva han egentlig føler inni seg, og hva han egentlig ber om. Og disse to menneskene er satt inn i et system som gjensidig påvirker hverandre.

Hun må trekke pusten.

– Det å skulle ha oversikt over alt det, det er en grunn til at parterapeuter har en lang utdannelse for å klare å skjønne noe av disse tingene.

Catrin har en voldsom respekt for parene som kommer til henne. Der de sitter i de blå stolene med høy puls og kjenner på frykt. Er vi kommet hit? Så åpner de hjertene sine. Drar fram alt de har, alt de skammer seg for i skjul – for å redde seg selv og den andre.

Catrin tenker mye på parene som sliter. Hun får vondt av dem. Prøver å finne løsninger. Prøver å varme dem opp igjen når hjertene er blitt harde. Men et eller annet sted mellom kontoret i Kongens gate og tomannsboligen på Østensjø må hun la det fare. Hun er bare et menneske. En mor, bonusmor og en kjæreste.

For Catrin tar ikke med seg parene hjem fra kontoret.

– Hjemme har jeg nok med å takle mitt eget forhold.

Fem favoritter

Musikk: Har ofte ikke helt plass til musikk, det er så mye lyd hele tiden. Men er glad i jazz, og Highasakite.

Film: Har sett «Turist» flere ganger. Veldig presis om dynamikken i et forhold.

Bøker: Går mest i faglitteratur, men har tatt litteraturvitenskap og savner all skjønnlitteratur jeg aldri rekker å lese.

Mat: Alt. Men thaimat, kanskje? Vi lager mye forskjellig mat hjemme og da liker jeg alt vi lager.

Sted: Hjemme. Er utrolig hjemmekjær.

Mer fra Dagsavisen