VIF kommer hjem

Opp gjennom et supporterliv er det en del ting man husker. Det kan være kamper, resultater, hele sesonger eller øyeblikk. Mitt første ordentlige VIF-minne er fra playoffkampen i Vallhall mot Sandefjord i ’03, et fotballdrama uten sidestykke i norsk sammenheng og det første sportsarrangementet som engasjerte meg emosjonelt.

Denne kampen var starten på et supporterliv og starten på en ny epoke, både for meg selv og for Vålerenga. Noen ting fra denne epoken husker jeg svært godt. Av høydepunkter kan jeg nevne gullkampen og dramaet i ’04, Arasons sleivspark, seriegull i ’05 og cupgull i ’08. Vålerengas siste kamp med Ullevaal som hjemmebane er kanskje også noe jeg og andre supportere vil huske. Kanskje ikke for selve kampen (0-0 mot Tromsø), men for en endt epoke og slutten på 104 års ørkenvandring.

Etter siste kamp på Ullevaal har VIF spilt to kamper utenbys. Først en liten togtur østover, et godt eksempel på kamper som helst glemmes så fort som mulig, og nå sist en kamp vi gjerne husker så lenge vi lever, 1–2 borte mot et selvgodt Rosenborg i cupens kvartfinale.

Var det det vanskeligste hinderet på vei mot kongens pokal eller kampen som ble vendepunktet for Ronny Deilas Vålerenga på vei oppover til toppen av morsk fotball (ja takk, begge deler), eller var det bare et blaff av flaks og tilfeldigheter på en heldig dag i en ellers trist sesong. Tiden vil vise.

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

For neste helg skjer det. Vålerenga spiller sin aller første kamp på et eget selveid stadion, i Vålerenga-land på Oslo øst. Vålerenga kommer hjem!

Det har vært en lang vei. Helt fra da jeg definerte meg som Vålerenga-supporter i 2003 har jeg hørt snakk om at Vålerenga skal få sitt eget stadion. Et mimrende google-søk viser nyhetsartikler fra 2005 om at Vålerenga skulle bygge stadion vegg i vegg med den nye operaen i Bjørvika med plass til 25.000 tilskuere. En alternativ løsning var å bygge det over jernbanesporene ved Oslo S.

Kanskje er det like greit at disse planene ble skrinlagt. I 2006 begynte det for alvor å letes etter mulige løsninger og plasseringer for et nytt stadionanlegg. Og i 2008 vedtok Oslo bystyre at Vålerenga Fotball skulle få kjøpe velodromtomta på Valle Hovin for den nette sum av én krone. Etter flere år med utredninger, planlegging, politiske kamper og byråkratisk «papirmølleri» ble det 29. juli 2015 lagt grunnstein og påbegynt byggingen av Vålerengas nye stadion.

Jeg husker at jeg leste min første nyhetssak, på tekst-TV, faktisk, om at Vålerenga skulle bygge eget stadion. Siden da har jeg fulgt kampene utenfor banen på vei mot realisering og byggingen de siste årene tett. Likevel føles det nesten like fjernt og uvirkelig i dag som det gjorde den gang, enda jeg har vært på Valle flere ganger og sett det med egne øyne. Så stort er det at det nesten er ubegripelig.

Som Dagsavisen skrev tidligere denne uka blir dette Vålerengas sjuende hjemmebane fra 1916 til i dag. Tidligere hjemmebaner har vært Dælenenga idrettsplass, Frogner stadion, Voldsløkka, Jordal idrettsplass, Bislett stadion og Ullevaal stadion, før vi nå flytter inn på Vålerenga kultur- og idrettspark, som er det offisielle navnet på stadionet før klubben eventuelt offentliggjør at stadionnavnet er solgt til en kommersiell aktør.

Mange har fulgt Vålerenga mye lenger enn meg, og noen sikkert kortere. Uansett om du er ung eller gammel supporter, eller om du aldri har vært på en VIF-kamp før, vil jeg oppfordre deg til å ta deg en tur dit i høst. Om du ikke har kjøpt billett til den utsolgte første kampen i Eliteserien søndag neste helg mot Sarpsborg 08, kommer det flere muligheter.

Tar du turen dit i høst kan jeg garantere deg at du kommer til å huske din første kamp på Vålerengas nye hjemmebane. Om ikke for kampen i seg selv, så vil du huske stemningen du opplevde med trøkket og atmosfæren rundt kampen og Klanen og de nye supporterinitiativene på det som blir norsk fotballs mest intense tribune av en blå vegg.

Vålerenga-tilhengerne Lars Erik Schou, Greger Thorvaldsen, Trond Erik Sandgren og Kjell Henning Thon skriver i Dagsavisen hver fredag, under vignetten Aperopet.