Svært mange utesteder er utilgjengelige for Roger: – Jeg kunne sendt inn minst hundre klager her

Marthe Scharning Lund (Ap) inviterte rullestolbruker Roger Holland til en øl på Løkka. Men der er de fleste stedene utilgjengelige for ham.

– «Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner», står det i likestillingsloven. Ganske klar tale?

– Det står også i lovverket at vi ikke kan pålegge bedrifter særlig store investeringer. Lovverket åpner ikke for å kreve å bygge heis, for eksempel. Men når du går oppover Løkka og ser at det er snakk om noen centimeter og noen tusenlapper til en rampe liksom, det holder ikke, sier næringsbyråden til Dagsavisen.

Les også: I utelivsbydelen Grünerløkka finnes bare ett utested Roger kommer inn med rullestol

– Så, hva kan du gjøre?

– Jeg tror kunnskap om lovverket er viktig. Jeg kan love at dette er et av temaene som skal inn i kursene rettet mot utelivsbransjen. I tillegg driver Næringsetaten veiledning rettet mot utestedene. Jeg vil benytte disse til å informere om lovverket og vise hvor enkelt det kan gjøres. Slik ståa er i dag er det helt uakseptabelt. Oslo skal være en varm by med plass til alle, det gjelder også i utelivet.

– Utestedene bryter loven. Kan man være litt hardere i klypa enn å invitere til kurs for å vise hvor enkelt det er å følge lovverket?

– Jeg kan ikke det, for dette er et nasjonalt lovverk som Likestillings- og diskrimineringsombudet forvalter. Det betyr at for eksempel Roger kan sende inn en klage om et spesifikt sted han ikke kommer inn, og så vil de vurdere om det er noe de må gjøre, eller om det ville krevd for store investeringer.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

– Roger, hvor mange klager kunne du sendt i denne bydelen?

– I hvert fall hundre. Og det har hverken jeg eller andre kapasitet til. Det blir bare en mail- eller papirhaug, sier han.

– Tror du det hadde vekket sterkere reaksjoner hvis folk hadde blitt utestengt i dette omfanget på grunn av hudfarge, legning, religion, eller kjønnsidentitet?

– Det er noen likhetstrekk. Utilgjengelighet kan også både være og oppfattes som diskriminering. Men det er ikke sånn at all utilgjengelighet er diskriminering, sier Marthe Scharning Lund.