Stenger bibliotekdørene for godt. Og neste år skal bygget selges.

Etter 86 år med utlån av bøker ved Deichmanske Hovedbibliotek på Hammersborg, blir siste bok lånt ut 30. desember, før det nye i Bjørvika åpner i slutten av mars neste år. Selv har jeg et stikk av dårlig samvittighet for bøker som aldri er blitt levert tilbake.

Sist jeg var og lånte bøker på hovedbiblioteket må ha vært i gymnasdagene, sånn mot slutten av 70-tallet.

Da var biblioteket et sted hvor jeg gikk inn, lavmælt presenterte mitt låneønske for en litt streng bibliotekar med lav innestemme, cordfløyelsbukse, fargerik hjemmestrikket vest, briller og håret oppsatt i en knute i nakken.

Lånekort

Like lavmælt fikk jeg boka, fikk lånekortet stemplet og forlot biblioteket med timer med spenning og kunnskap under armen.

Og hvis jeg husket det ble boken levert tilbake innen fristen.

Men det skal innrømmes at det ble en del purringer før jeg bekskjemt leverte bøkene tilbake til den strenge damen bak skranken.

Og skal sant sies, og det skal det vel nå like før jul, er det et par bøker som aldri ble levert, men som har blitt borte i et lite antall flytteprosesser.

– Beklager, Deichman. Håper jeg er tilgitt, og jeg er oppriktig lei  meg for et par småhull i samlingen deres.

I dag er biblioteket et sted å møtes. Er sted å treffe venner. Et sted å lese, se film eller høre på musikk. Et sted hvor det stadig er nye arrangementer.

Men fortsatt hersker den en egen ro og lavmælthet.

Bokhylle

Byråd for kultur, idrett og frivillighet, Rina Mariann Hansen (Ap) vokste opp i gangavstand fra hovedbiblioteket.  Og var ofte der og lånte bøker i barndommen.

– Jeg var ikke veldig gammel første gangen jeg gikk dit alene for å låne bøker. For oss var Deichman vår bokhylle, sier hun til Dagsavisen.

– Her fant jeg bøker og spill som jeg aldri ville ha funnet hjemme hos mine foreldre. Her har jeg hatt mange fine og gode opplevelser. Og sikkert også noen dårlige. I dag har mine barn stor glede av å gå hit, og de elsker å være på «Skaperverkstedet» hvor de blant annet kan 3D-printe ting forteller Rina Mariann Hansen.

Grunnlaget var for biblioteket var Carl Deichmans boksamling på 7.000 bøker og 150 manuskripter, gitt som en testamentarisk gave. Denne boksamlingen, i tillegg til flere mindre gaver, dannet grunnlag for Christianias første offentlige bibliotek, som åpnet dørene for lånetakere 12. januar 1785.

En annen milepæl var 1914 da Grünerløkka filial flyttet inn i det første huset som var bygget spesielt til bibliotekformål i Norge.

Da Deichman døde i 1780 hadde Oslo 14.000 innbyggere. Og da dørene til det nye biblioteket åpnet på Hammersborg i 1933 hadde Oslo vokst til 340.000. I dag er vi 685.000 innbyggere i hovedstaden.

Les også: Her på Tøyen skal biblioteket være et trygt og kult sted

– Grunnen til at vi bygger nye kulturbygg er at de gamle ikke lenger egner seg til det de blir brukt som. Munchmuseet på Tøyen er for lite og uhensiktsmessig. Når vi har kunst i verdensklasse bør flest mulig få se den. Det samme gjelder for bibliotekene som har fått en ny rolle som fellesskapsarena, det er ikke lenger et sted man sier hysj. De nye byggene gir større kapasitet og flere bruksområder. Så det blir mer Munch og bedre bibliotek og det blir veldig bra for oss som bor her.  Vi lever ikke lenger i en flokk som passer rundt et leirbål.  Derfor er det så viktig å bygge de nye møteplassene. Det nye hovedbiblioteket blir en helt sentral felles arena, sier Rina Mariann Hansen.

Byråd for idrett, kultur og frivillighet, Rina Mariann Hansen (Ap) synes det er vemodig at gamle Deicmanske hovedbibliotek snart lukker dørene, men gleder seg over det nye som åpner i mars neste år.
Foto: Mimsy Møller

Byråd for idrett, kultur og frivillighet, Rina Mariann Hansen (Ap) synes det er vemodig at gamle Deicmanske hovedbibliotek snart lukker dørene, men gleder seg over det nye som åpner i mars neste år. Foto: Mimsy Møller

Store saler

Dagsavisen er sammen med byråden en av de siste dagene som biblioteket holder åpent. Selv om dataalderen for lengst er kommet til Hammersborg, er mye som det var for 86 år siden.

Les også: Nytt kapittel for bibliotekene

Gedigne trappeganger opp til hver etasje, og store saler med bøker fra gulv til tak.  Hvert år er rundt 300.000 mennesker innom hovedbiblioteket. Noe som anslås å øke til to millioner når de åpner i Bjørvika neste år.

Men først skal alt pakkes og flyttes og sette opp i nye bokhyller.

Tanken på å pakke alt ned i bokkasser og bære vekk, får meg et øyeblikk til å tenke på egne flytteprosesser og tendens til vond rygg.

Loppemarked på Hammersborg

I det nye biblioteket blir samlingen på 450.000 bøker, spill, filmer og musikk.  Først når det nye biblioteket i Bjørvika åpner, blir alt tilgjengelig for publikum.

Noen av møblene som er på Hovedbiblioteket i dag, skal bli med til Bjørvika. For en del andre møbler, går ferden videre til et annet Deichman-bibliotek. I februar skal det være er loppemarked på Hammersborg, hvor det skal selges bøker, møbler og utstyr de ikke skal bruke lenger.

Les også: Nye Deichman hovedbibliotek – mer enn bare bøker

Meråpne

Byrådet har pusset opp de fleste av lokalbibliotekene i Oslo, og ser at de er mye brukt. De fleste bibliotekene er blitt meråpne, som betyr at når du har oppgradert lånekortet ditt så kan du gå innom biblioteket også utenom det faste åpningstidene. Det gjør det enklere for barnefamilier og andre å besøke biblioteket tidlig på morgenen, på kvelden og i helgene.

Les også: Åpner «nytt» bibliotek på Løkka

– Bibliotekene er ikke lenger et sted man gikk inn, var stille, lånte en bok og gikk ut igjen. I dag er biblioteket blitt et møtested for fellesskapet. Årlig er det i overkant av 5.000 arrangementer på Oslos biblioteker, sier Hansen.

Byråd Rina Mariann Hansen (6) foran tomme bokhyller hjemme hos foreldrene 17. mai. – Vår bokhylle var biblioteket, sier hun. Foto: Privat

Stovner

Et lite, men sterkt eksempel er biblioteket på Stovner. Etter at de flyttet fra et bomberom til sentrale lokaler på Stovner senter, er det nå en større attraksjon enn stedets lokale vinmonopol.

– Bibliotekene er tilpasset lokale behov. I tillegg til utlån av bøker, spill og musikk, kan man enkelte  steder låne verkktøy  og sykler. Et annet har et eget frøbibliotek, sier hun.

Interiørbilde fra Deichman. Foto: Tom Vestreng

Skal selges

Neste år legges det gamle ærverdige grønne bygget på Hammersborg ut for salg. Hva  bygget vil romme i framtiden er det ingen som vet.

Les også: Et besøk hos nye Deichman

– Det har vært stor interesse for bygget. Men ingenting er bestemt. Heller ikke hva taksten blir, sier Rina Mariann Hansen, og kikker rundt seg.

– Oslo kommune er opptatt av at vi får mest mulig for bygget. Personlig håper jeg at det blir et bygg som fortsatt skal komme alle til nytte og glede sier byråden.

Forslagene til framtidig bruk har vært mange og kreative. Fra skole til fredssenter, mathall og hotell.

– Bygget er ikke fredet, men jeg håper det får stå slik det er i dag, sier hun.

Her kunne du låne filmer. Foto: Tom Vestreng

Selv har kommunen ingen behov for bygget, og vil derfor selge det på det åpne markedet.

– Bygget er en viktig kulturarv i Oslo, og jeg ønsker at bygget blir tatt vare på det som en historiebærer. Derfor håper jeg at de som kjøper bygget også har penger til å ta vare på bygget, sier hun.

Byråden synes det er vemodig å skulle selge et bygg som har vært synlig i bybildet siden 1933.

– Jeg synes vi ser mye kreativitet i gjenbruk av bygg, vi har fått studentboliger i kornsiloer, skatehall i havneskur og teater i gamle fabrikkbygg. Et av byens mest levende kulturhus for tiden er Sentralen bygget i gamle bankkontorer. Og vi har fått en fin mathall i Torggata bad. Så jeg har ikke noen forventning om at alle de gamle kulturbyggene skal brukes til kultur. Men jeg håper de kan brukes til noe som kommer folk i Oslo til gode. Det gamle biblioteket er en bygning som mange i Oslo har et nært forhold til, sier byråden lavmælt.

Har salget

Så tidlig som i 2001 vedtok Oslo kommune å bygge et nytt hovedbibliotek på Vestbanen, og i 2007 signerte Oslo kommune og Statsbygg en kontrakt for overdragelse av kulturhustomta på Vestbanen.

Men bibliotek ble det aldri på Vestbanetomten. I stedet kom Najonalmuseet, som også snart er ferdig bygget.

I 2009, nærmere bestemt 26. august gikk bystyret inn for å selge hovedbiblioteket på Hammersborg, som en del av den samlede finansieringen av det nye hovedbiblioteket i Bjørvika.

Og i 2016 vedtok bystyret å selge bygget til staten.

«Oslo kommune mener bygningen som i dag huser Deichmanske hovedbibliotek må inngå som en del av regjeringskvartalet. Staten må gå inn i forhandlinger med Oslo kommune med sikte på kjøp eller makeskifte. Det bør også vurderes å inkludere OBOS-byggene på Hammersborg i det nye regjeringskvartalet. OBOS kan eventuelt tilbys R6 i bytte», heter det i vedtaket fra bystyret.

Men staten ville ikke kjøpe.

– Det er ikke aktuelt å benytte Deichmanske i forbindelse med nytt regjeringskvartal, sa statssekretær Paul Chaffey (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Dagsavisen.

Og når staten ikke vil kjøpe, og kommunen ikke har bruk for bygget, så blir det nå lagt ut på det åpne markedet.

Det er Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune som har ansvaret for salget, og kommunikasjonsjef Linda Nesset skriver dette om salget i en epost til Dagsavisen.

–  Vi jobber med å klargjøre eiendommen for salg i tråd med salgsoppdraget vi har fått av byrådet. Før eiendommen kan legges ut for salg er det imidlertid fortsatt noen avklaringer som må på plass. Vi håper vi får de siste avklaringene tidlig i 2020. Etter at salget ble kjent er det mange som i media har vist interesse for bygget og vist til spennende formål som bygget kan romme i fremtiden.  Først når eiendommen er lagt ut for salg i markedet vil vi vite hvem som er reelle interessenter til å kjøpe bygget og hva slags formål de ser for seg å bruke bygget til, sier hun.