Nyheter

Et besøk hos nye Deichman

Nye Deichman i Bjørvika er snart klar for både bøker og byens befolkning. Bli med oss inn – se bildene her!

De blir små der nede, de få som trosser høstkulda denne solklare dagen for å gå opp på taket av Operaen. Fem høye etasjer over bakkenivå og det som nå heter Anne-Cath. Vestlys plass henger utspringet på Deichman Bjørvika, høyt over både Operaen og havnepartiet. Det er ingen tvil om hvor folk vil flokke sammen når Oslos nye storstue snart åpner.

For det er nettopp ordet «storstue» biblioteksjef Knut Skansen bruker når han omtaler den nye terskelfrie gratis arenaen ikke bare for bøker, men for å samle byens befolkning i det som er det moderne bibliotekets fremste funksjon, som samlested og det han lover skal bli en «storstue» for den viktige samtalen i Oslo, beliggende nøyaktig ved skillet mellom øst og vest.

Deichmans mange lokale filialer i Oslo har opplevd en til dels eventyrlig oppslutning i nærmiljøet de siste årene, etter oppussinger, moderniseringer og etableringen av biblioteket som en sosial møteplass hvor lånekortet er blitt nøkkelkortet for de besøkende. Deichman Bjørvika blir alle bibliotekers mor, i hvert fall på denne siden av Kattegat.

Les også: Nå låner vi mer på biblioteket

Utsikten gjennom de høye glassvinduene i toppetasjen, i utkragingen som stikker 18 meter ut fra selve hovedbygningen, er mildt sagt spektakulær på en dag som denne. Her skal veggen romme bøker og informasjon av historisk karakter, og om Oslo.

Like fascinerende er det å stå i første etasje og se den gjennomløpende «sjakten» midt i bygget som ender i det femkantete takvinduet fem etasjer lenger oppe. Innenfor og nedover i bygget bades det hele i lys og avslører at knapt en vinkel er rett i arkitektene Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslos bygning, som ved siden av Munch-museet «Lambda» noen marmorsteiner bortenfor blir så vel Bjørvikas som Oslos nye signalbygg.

Artikkelen forsetter under bildet.

###

Foto: Mode Steinkjer

Vi er noen få pressefolk som er invitert innenfor i det som fortsatt framstår som en byggeplass, men kaoset som gjenstår er stort sett av det kosmetiske slaget. Den lysgjennomskinnelige, dels «frostete» fasaden skaper romfølelse og naturlig lys uten å slippe inn for mye med tanke på den indre funksjonaliteten.

Fortsatt går arbeidere går rundt, paller med materialer og står over alt og noen ledninger henger løst fra taket og formelig dirrer i takt med den skingrende høyttaleren som varsler test av brannvarslingssystemet. Den Berlin-baserte kunstneren Lars Rambergs neonkunstverk i første etasje er ennå ikke på plass, og hyllene langs veggene er tomme. Men i den helligste lesesalen der selv ikke et tastetrykk skal kunne høres, er de gamle kartotekkortene montert dekorativt på veggene som relikvier fra det historiske Deichman.

Les også: Suppe, såpe og bøker til folket i nye Deichman

Og i barne(bok)avdelingen ligger putene ferdig til bruk og malte trekasser står klare til å romme bøker for de minste. Avdelingen er ikke stor, og det er bevisst. Oslos mange Deichman-filialer skal fortsatt være «hovedbiblioteker» i nærområdene, mens Deichman Bjørvika skal være alt det andre. Men for Bjørvika og Gamlebyen blir faktisk dette nybygget også den lokale filialen, og derfor skal alle aldersklasser få sitt.

Det kan ikke ta lang tid nå før bibliotekarene kan rykke inn. Røde «varsel»-skilt forteller hvor de allerede rengjorte og dermed «forbudte» sonene er, og i kjelleren står til og med et par traller med bøker. De er øyensynlig til bruk for å teste det avanserte sorteringssystemet som skal sikre bokens gang fra den ene låneren til den andre, uansett hvilken av Deichmans filialer hun eller han har som utgangspunkt.

Les også: Y-blokka – europeisk kulturarv!

Bygget rager noe inneklemt over vannspeilet ved plassen foran det som skal bli bibliotekets café og lounge. Her blir det sitteplasser langs vannet på sommeren, og på vinteren en splitter ny skøytebane i Oslo. Den litt beskjedne og noe omdiskuterte fasaden sammenliknet med Operaen og Lambda lurer deg litt.

De øverste etasjene «henger» høyt over bakkeplan, men under utspringet er siktlinjen fra Jernbanetorget til Operaen sikret, slik forutsetningene var da bygget ble påbegynt og de første vanskene med kampesteiner og innsig av vann meldte seg. Nå står det litt forsinket og støtt på opptil 60 meter lange pæler i grunnfjellet. Og det er når du kommer innenfor at det går opp for deg hvorfor et mål om 2 millioner besøkende årlig i Deichman Bjørvika alene ikke er hårete.

Artikkelen forsetter under bildet.

Nye Deichman i Bjørvika. Foto: Mode Steinkjer

Deichman og Operaen sett fra Jernbanetoget. Foto: Mode Steinkjer

Her er egen forsamlingssal for debatter, foredrag og folkemøter under grunnplanet, nær sagt selvfølgelig oppkalt etter Carl Deichman som testamenterte sin etter datidens målestokk enorme boksamling på 7.000 bøker til det han ønsket skulle bli et offentlig bibliotek for Oslos borgere, hvor bare et lite mindretall hadde råd til å tenke tanken på å kjøpe en bok. Biblioteket åpnet 12. januar 1785, men levde en omflakkende tilværelse ­– blant annet ved siden av Oslo Katedralskoles boksamling – før det ble besluttet at det skulle bygges et hovedbibliotek og valget falt på arkitekt Nils Reiersens forslag «Oslos Akropolis» på Hammersborg-høyden i 1921. Drøyt et tiår senere sto Deichmanske bibliotek ferdig. Nå skal gamle bøker, også de aller mest verdifulle, fram i lyset. Rommet hvor blant annet Aslak Bolts bibel fra 1200-tallet skal ligge sammen med Deichmans øvrige bokskatter, skal være tilgjengelig og bøkene mulig å beskue, i det minste gjennom glassvinduet.

Les også: Mannen bak folkebibliotekene

Det beste fra gamle Deichman, eller det tradisjonelle biblioteket som form, videreføres, blant annet individuelle leselamper. Men nye Deichman har en helt annen funksjon. Det skal være intimt, men samtidig er det inspirert av kjøpesentrenes dynamikk med rulletrapper som knytter etasjene sammen, «snubletråder» som skal få folk til å stanse opp og utforske nye ting, alkover hvor man kan fordype seg eller bare gjemme seg bort, men som samtidig med få grep kan gjøres om til små dedikerte utstillingslokaler eller scener.

Her er kinosal og oppover i etasjene en egen konsertscene knyttet til en audioavdeling med innspillingsstudioer for det være seg musikk eller i enda større grad podcaster. At det også handler om å møte framtidas teknologi vitner planene om 3D-printere og egne teknologiske og digitale verksteder om.

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Foto: Mode Steinkjer

Les også: Takk og farvel

Ingen trenger å bekymre seg over kvaliteten selv om antallet bøker i det nye biblioteket bli langt færre enn det som i dag befinner seg i den grønne og snart forlatte bygningen på Hammersborg. «Bare» 450.000 bind blir med til de splitter nye hyllene som står langs veggene i de fem etasjene i Bjørvika, kjelleren ikke medregnet.

Resten fraktes til Mo i Rana og Nasjonalbiblioteket, men Knut Skansen lover at Deichman Bjørvika skal bli landets viktigste arena for formidling av skjønnlitteratur som kunstform. Og akkurat det med hyllene er for øvrig svært viktig i sammenhengen. Her blir det ingen hyller midt i rommet som man kan snike seg imellom og rundt. Rommet skal være møteplass, over tusen leseplasser, tumleplass og bare plass. Lånte bøker slukes av automatene i første etasje som allerede er på plass, og i etasjen under finnes sorteringsbåndene og elektronikken som gjør Deichman Bjørvika til det uttalt mest moderne biblioteket i Europa.

I løpet av november blir det klart når eksakt nye Deichman skal åpne. Alt vi vet nå er at i løpet av første halvår 2020 skal Oslos befolkning kunne ta det nye biblioteket i bruk.

Her er flere bilder fra inn- og utsiden (alle foto: Mode Steinkjer):

###
###
Her på Anne-Cath. Vestlys plass blir det skøytebane om vinteren.
###
###
Putene ligger klare ved barneavdelingen.
###
Fem etasjer opp er lyset.
Alt klart for barnebokmottak.
"Akvarierommet".

"Akvarierommet".

Toalett for alle.

Toalett for alle.

###
###
Nye Deichman er inspirert av kjøpesenterlogistikken.

Nye Deichman er inspirert av kjøpesenterlogistikken.

Fra toppetasjen i Deichman Bjørvika.

Fra toppetasjen i Deichman Bjørvika.

Toppetasjen.

Toppetasjen.

Deichman Bjørvika.

Deichman Bjørvika.

###
De gamle kartotekkortene pryder veggene i den stilleste salen.

De gamle kartotekkortene pryder veggene i den stilleste salen.

Hele og halve etasjer skaper mange rom.

Hele og halve etasjer skaper mange rom.

Seter, lys og teknologi kommer på plass i "glassburet" som er oppkalt etter Carl Deichman.

Seter, lys og teknologi kommer på plass i "glassburet" som er oppkalt etter Carl Deichman.

Prøvekaniner klar for Bjørvika.

Prøvekaniner klar for Bjørvika.

Regine Normanns eventyr...

Regine Normanns eventyr.

Mer fra Dagsavisen