Mankowitz-brødrenes lange karriere er over: – Spillegleden forsvant

Preben og Kevin Mankowitz var i en årrekke lagkamerater i Grorud, og spilte en rekke kamper sammen i gul drakt. Etter litt rask hoderegning kommer de fram til at de spilte over 100 kamper for A-laget til Grorud sammen.

Selv om begge har gitt seg på toppnivå nå, er det minnene de har sammen fra kampene med Grorud som sitter sterkest i.

– Det er kult at man kan ha et sånt forhold i toppfotballen. Det er moro at det er to spillere med samme etternavn på banen. Det er vi stolte over, sier de begge to.

– Det kunne være både veldig gøy og utrolig irriterende. Preben kjeftet jo litt ekstra på meg hvis det gikk dårlig. Det var naturlig for han, sier Kevin og ler.

Les flere saker om Oslo-fotballen her

God tone mellom dem

– Hvordan er Preben som bror, Kevin?

– Han er veldig overbeskyttende til tider, spesielt da jeg var yngre. «Send meg melding når du kommer hjem, har du husket ditt, har du husket datt». Han passet på meg og var flink. Vi kranglet en del da vi var yngre, men ikke noe særlig nå lenger. Vi har et veldig bra forhold nå. Vi kan dra ut sammen og gjøre ting sammen på fritiden. Vi har vokst hverandre nærmere, sier Kevin.

Dagsavisen møter brødreparet utenfor Olympiatoppen på en varm sensommerdag i september. Begge er lett antrukket og har mye på hjertet. Dagsavisen har bedt duoen oppsummere karrierene sine og fortelle hvordan det var å spille sammen.

– Vi får høre at vi har et spesielt forhold. Vi kan sitte under middager og bare se på hverandre og se at det er noe morsomt. Sånn var det litt på banen og. Jeg visste alltid hvor han var. Hvis han ikke var der jeg spilte ballen, begynte vi å krangle, sier Preben.

– Det var nok kulest for familien. Mamma, pappa og mormor har sikkert sett 700 kamper av oss. De var veldig stolte. Vi tenkte ikke så mye på det, det ble bare naturlig for oss, sier Preben videre.

[ Rolig Alrek knekte Lyn-koden for Grorud: – Smaker litt ekstra godt å slå dem ]

– Oppveksten har formet oss

De snakker også om barndommen med en streng, men rettferdig far.

– Pappa sier det selv, jeg har fått støyten. Han måtte lære hvordan man skulle oppdra en unge. Kevin har sagt at det er en grunn til at jeg fikk så mye kjeft, og det er det jo også. Jeg gjorde en del ugagn og mange dumme ting, mens Kevin holdt seg i skyggen og gjorde motsatt av det jeg gjorde, sier Preben.

– Han var aldri urettferdig, men han hadde tøffere oppvekst enn oss. Han sier selv han kunne gjort ting annerledes, for det var ganske hardt til tider. Vi ble sterkere av det, sier Kevin.

– Oppveksten har formet oss som personer, avslutter Mankowitz-brødrene.

– Spilte Norway Cup

Og det er lett å høre at plapra går enkelt hos begge to. Tonen er god og humoristisk.

– Kevin har fulgt etter meg med Skeid og Grorud! Vi spilte vel ikke noe sammen i Skeid …, sier Preben.

– Vi hadde én B-lagskamp sammen på Frogner. Jeg var junior og du sonet vel for karantene, skyter Kevin inn.

– Det stemmer helt sikkert. Men vi spilte mye sammen i Grorud. De beste sesongene våre i Grorud var da vi spilte sammen, spesielt i 2019 og 2020. Men da vi var yngre var jo aldersforskjellen mer betydelig og. Jeg spilte jo i OBOS-ligaen mens Kevin spilte Norway Cup, sier Preben videre og ler.

– Jeg var alltid med. Vi spilte mye på løkka sammen, men Preben var tøffere enn meg og han var veldig god som ung. Han mente jeg filmet hele tiden, sier Kevin.

– Men det gjorde du jo, smeller det fra Preben.

[ Tidligere Eliteseriespiller klar for Grüner: – Veldig tilfeldig ]

Trente med Stabæk

Dersom du ikke kjenner til Mankowitz-navnet i oslofotballen kan du ikke selv kalle deg en kjenner av oslofotballen. Men om du er usikker på hvem de er, kommer en introduksjon til begge:

Preben er eldstebror, født i 1990 startet karrieren i Veitvet som ung før han gikk til Bjerkealliansen. Neste stoppested var Årvoll som 14-åring, der han debuterte på A-laget i 3. divisjon som 14-åring, før han gikk til nyoppstartede Groruddalen Ballklubb året etter.

– Der spilte jeg med Rolf Teigen, Paco Johansen og Christian Gauseth. Jeg hadde to fine år der før jeg gikk til Skeid som 18-åring. Jeg fikk ganske mye oppmerksomhet som ung i Groruddalen og i Oslo. Det var ikke så mye satsing på unge da, så da jeg spilte 2. divisjon for GBK som 15-åring, fikk jeg mye blest.

Før han dro til Skeid trente han med Stabæk, som vant Tippeligaen i 2008 med spillere som Daniel Nannskog, Veigar Páll Gunnarsson, Alanzinho og Pontus Farnerud. Mankowitz hadde da gjort seg bemerket på aldersbestemte landslag (fire kamper for G17 i 2007, tre for G18 i 2008 med spillere som Ørjan Nyland, Stefan Strandberg, Magnus Wolff Eikrem, Jo Inge Berget, Mix Diskerud, Harmeet Singh og Marcus Pedersen.

– Jeg fikk tilbud av Stabæk om å være med i en utfordrergruppe, med spillere som Thomas Rogne, Mix Diskerud, Ola Kamara og Torstein Andersen Aase. Det var gode spillere og Stabæk var veldig gode, men Arild Stavrum (Skeid-trener) ringte og sa at jeg måtte komme dit med en gang etter en internkamp. De betalte jo godt og jeg kunne jo fått en enda bedre karriere. Flamur Kastrati gikk jo rett til Twente fra Skeid, minner han på.

[ Pendler fra København for å hjelpe Lyn: – En ganske vill kabal ]

Skuffet over behandlingen

Uansett – Stabæk ble det ikke, men en annen klubb på S – Skeid. Han ble i Skeid i fire sesonger og var med på opprykk til Adeccoligaen i …. og nedrykk året etter. Det ble mest spill i 2. divisjon med klubben fra Nordre Åsen, og etter 47 kamper ble han klar for Grorud i 2013.

Etter 2022-sesongen var han ferdig i Grorud, etter ni år, 264 kamper og 32 mål.

– Det jeg hadde mange fine år i Grorud, men det siste halvåret ble jeg fryst ut. Det er et år og en periode jeg skulle helst vært foruten.

– Det var rart å få beskjeden om at jeg ikke var ønsket mer, men jeg merket det utover i 2022. Vi byttet trener, jeg fikk mindre spilletid og ble skvist ut av kapteinsteamet. Man føler seg liten. Jeg tok imot ganske mye uten å lage noe kvalme.

[ Lyn-keeperen vendte hjem fra Italia: - Fikk ikke lønn på tre måneder ]

– Jobb, tennis og golf

Han gikk til Årvoll før 2023-sesongen, men etter bare fire kamper for gamleklubben i år ga han seg.

– Nå har jeg lagt opp. Det er kroppen, banen og ja … Du må gi alt i 4. divisjon. Det begynner å bli nivå der og. Hvis du ikke er i form der, så føler du deg ikke god når du har litt vondt her og der og blir løpende etter. Lyskene mine og kroppen taklet ikke den harde banen på Årvoll.

– Hva går dagene i nå?

– Jobb (logistikkfører og IT-ansvarlig), tennis og golf.

– Han har blitt pensjonist, kommer det fra bror Preben, etterfulgt av latter.

– Jeg ser mye Årvoll-kamper. Jeg har veldig lyst til å bli trener eller spillerutvikler, så jeg har fått prøve meg litt i Årvoll. Det har vært veldig kult. Jeg føler jeg har mye å komme med fotballmessig. Jeg har hatt ansvar for fire-fem spillere og fulgte dem opp. Jeg har snakket med Rolf Teigen og Eirik Kjønø som mener jeg bør ta trenerkurs, men da må jeg gå «all inn». Vi får se hva som skjer.

[ Mankowitz tilbake der det startet: – Jeg har savnet fotballen ]

Fra Skeid og til Skeid igjen

Yngstebror Kevin er født i 1995 og startet som spiss i Veitvet. Etter å ha blitt herjet med av Hasle-Løren da han var 12–13 år mot Veitvet, gikk han til nettopp Hasle-Løren. De ble etter hvert Bjerkealliansen, med Bruno Leite og Sigurd Rosted, og var der til han ble junior, da han dro til Skeid.

– Jeg var aldri med på A-laget. Jeg var ung og ikke så god som Preben da jeg var yngre. I 2013 rykket Skeid ned fra 2. til 3. divisjon, og da ble jeg spurt om å være med A-laget. Men da var Grorud på banen. Jeg og Preben dro samtidig, og Rolf Teigen, som kjente meg godt, var der.

Han var i Grorud fra 2013 til 2017 og spilte fast i 14, 15, 16 og 17. Han startet som venstreback på A-laget, men ble skjøvet opp sentralt etter hvert. Før 2018-sesongen fikk han nyss om at Tom Nordlie ville ha Mankowitz til Skeid. Noen uker senere var han klar for Nordre Åsen-klubben – igjen.

– Det valget angrer jeg på. Skeid rykket opp det året til OBOS-ligaen, men jeg spilte nesten ingenting. Han likte meg veldig godt på benken, for han syntes jeg var så fotballklok og kom med mange gode innspill, sier Kevin og ler.

[ Drømmedebut for tidligere toppspiller i Manglerud Star: – En av de største overgangene i klubbens historie ]

Mistet spillegleden etter Grorud-retur

Det ble sju kamper for A-laget til Skeid – tre fra start og fire innhopp – og sju kamper for 2. laget i 3. divisjon. Han grep sjansen da Henning Andresen ble skadet før kampen mot Fløy, og Kevin ble banens beste. I kampen etter (4-2 over Kjelsås) var han også god.

Men da Skeid røk 0–1 for Nardo i den tredje på rad fra start, var det benken neste.

– Det var rart, for han ville jo ha meg før den sesongen, også fikk jeg spille så lite. Men han var veldig på meg rett etter 2017-sesongen, mens jeg ventet litt. Jeg ventet nok litt for lenge da. Nordlie ville ha meg med i OBOS-ligaen i 2019, men jeg kjøpte den ikke, klok av skade, sier han.

Det gjorde at Mankowitz returnerte til Grorud foran 2019-sesongen. Det samme året rykket klubben på historisk vis opp til OBOS-ligaen, der de holdt seg i 2020 og i 2021. I 2022 rykket de ned, men etter bare én kamp i 2022, ga Mankowitz seg.

– I 2021 kjente jeg litt på det, for jeg ble ikke brukt og spilte lite. Jeg så at det samme kom til å skje i 2022. I tillegg var det andre prioriteringer på hjemmebane med ny jobb. Jeg hadde ikke noe spilleglede lenger, så da var det like greit å gi seg. Det angrer jeg ikke på den dag i dag, spesielt med tanke på hvordan det gikk (nedrykk), sier han.

Det ble 180 kamper for Grorud (127 i 2. divisjon, 42 i OBOS-ligaen og 11 i cupen) og sju for Skeid (alle i 2. divisjon).

[ Grorud-kapteinen om sesongen uten seier: – Det begynner å bli flaut ]

Trente med Haugesund

Det ble soleklart flest kamper i 2. divisjon for Kevin, men han kunne endt opp i Eliteserien i 2017. Bruno Leite, bestekompisen til Kevin, spilte for Haugesund, og trenerne spurte Bruno om de kunne anbefale noen unggutter i Oslo-området. Bruno svarte umiddelbart Kevin Mankowitz.

– De sjekket meg ut på video og tok meg inn på prøvespill. «Vil dere ha en hvit Bruno, må dere sjekke ut Kevin», sa Bruno. Jeg ble ringt av Imad, som er agenten til Bruno. Han spurte om jeg var klar for Haugesund. Det var overraskende, da jeg hadde vært god, men tanken om Eliteserien hadde ikke slått meg

Han forteller at hele situasjonen var litt spesiell:

– Jeg spilte 90 minutter søndag for Grorud før jeg fløy på kvelden samme dag til Haugesund. Så var det tidlig opp mandag for en knallhard trening med Haugesund. Jeg var ikke veldig god på den treningen, sier han og ler.

[ Det spøker for Tavakolis fotballfremtid: – Én pluss én blir jo to ]

Trappet ned til 7. divisjon

– Men jeg var med videre den uka og scoret og hadde målgivende i en internkamp. Jeg gjorde meg ikke bort, men jeg fikk beskjed om at de hadde nok sånne typer som meg. Det var kjipt å få den beskjeden, for man vil jo spille med sin beste venn. Jeg tror jeg kunne klart meg i Haugesund, det hadde vært spennende å se, men det var ikke bittert. Jeg ble fort ferdig med det. Jeg gjorde alt jeg kunne, og da ikke det var godt nok, så var det greit.

– Jeg var glad, men samtidig litt nervøs, for at han skulle opp til Eliteserien, mens jeg kokte nede i 2. divisjon, sier bror Preben lattermildt.

Nå har Kevin valgt å trappe ned. Denne sesongen har det blitt kamper for Haugerud i 7. divisjon, der han stortrives. I tillegg jobber han med faren sin med kjøp og salg av paller.

– Det er litt krevende å jobbe for faren sin. Han er ikke god til å takle stress, sier Kevin og ler.

[ Ga opp fotballen for noe viktigere: – Jobben ga mer enn borteturer til Trondheim ]

[ Tilbake i Frigg etter Italia-opphold: – Passet nok ikke systemet deres ]